Hva er din "komfortsone"?

Medlem
11. des. 2010
Innlegg
892
Sted
Oslo
Jeg har av og til fundert på hvordan det ville være å gå rundt med en klokke til 200 000-300 000kr på håndleddet. Jeg tror at det ikke ville føles riktig. jeg ville være så redd for å få riper i den at det ville ta bort mye av gleden. Jeg tror jeg har funnet min "komfortsone", hvor klokkene er så verdifulle for meg at de gir meg glede , men ikke verdifulle at gleden blir borte. Jeg er interessert i å høre fra dere som har virkelig dyre klokker, og da mener jeg fra 100-200 000 og opp. Er det mulig å fullt ut nyte eierskapet, eller blir det for mye penger å ha på håndleddet? Og fra dere andre, hva er din "komfortsone"?
 
Spennende tråd!

Jeg antar at min sone er opp mot 100 000.
Kunne nok hatt noe til rundt 200 som ble brukt til pent:)
 
For min del er ikke prisen det som utgjør komfortsonen, det er heller hvor lett uret tar opp skade. Mine værste mareritt er full hoypolerte ur, de får hairlines bare man grer håret føler jeg :D mens ur med børstet kasse og gjerne gummirem tåler "det meste" som eksempel følte jeg meg ganske komfortabel med min zenith defy med gummi rem og børstet kasse og gull bezel(ca 85k) mens med breitling chrono galactic(ca 40k) gikk jeg rundt med angst pga hoypolert lenke å kasse:s

Sent from my HTC Desire using Tapatalk
 
...jeg meg ganske komfortabel med min zenith defy med gummi rem og børstet kasse og gull bezel(ca 85k) mens med breitling chrono galactic(ca 40k) gikk jeg rundt med angst pga hoypolert lenke å kasse:s
Det er en veldig interessant observasjon. Jeg tror jeg er litt her jeg og. Men det kommer litt an på situasjonen også. Dersom jeg gikk på jobb, ville jeg ikke hatt noe problem med å hatt en kostbar klokke. Men på turer til det store utland, eller enda verre - til hovedstaden vår - ville jeg nok ikke valgt et alt for kostbart ur. Tror min smertegrense for å spankulere rundt i Oslo er 50k.

Men med tanke på riper, er jeg av den mening at en ikke bør kjøpe ting en er for redd for å bruke i det hele tatt.
 
For min del er ikke prisen det som utgjør komfortsonen, det er heller hvor lett uret tar opp skade. Mine værste mareritt er full hoypolerte ur, de får hairlines bare man grer håret føler jeg :D mens ur med børstet kasse og gjerne gummirem tåler "det meste" som eksempel følte jeg meg ganske komfortabel med min zenith defy med gummi rem og børstet kasse og gull bezel(ca 85k) mens med breitling chrono galactic(ca 40k) gikk jeg rundt med angst pga hoypolert lenke å kasse:s

Sent from my HTC Desire using Tapatalk

Synes dette er litt irrelevant angst. Hvorfor uroe seg over polert stål som er rimelig enkelt å polere opp vs. børstet stål som er vesentlig vanskeligere å shine tilbake til original finish?
 
Synes dette er litt irrelevant angst. Hvorfor uroe seg over polert stål som er rimelig enkelt å polere opp vs. børstet stål som er vesentlig vanskeligere å shine tilbake til original finish?

Dessuten har det vel lite med trådstarters problemstilling. Poenget var jo hvor mye penger du er komfortabel å bære rundt på håndleddet...

Jeg tror dette er en grense som flytter seg like fort som samlingen utvider seg.
 
For meg tror jeg det også handler litt om hvilke miljø man skal i. F.eks en privat fest med flere klokkeinteresserte, null problem å gå med noe i det dyreste sjiktet (om jeg hadde hatt råd til det).

På konsert etc velger jeg noe rimelig. Man vet aldri hva som kan skje med hopping og dansing, knuffing i jakkekø osv.

En ting er å ripe opp klokken selv, en annen ting er om det er noen andres feil. Følelsen er litt mer bitter da.

På generalt grunnlag tror jeg mitt tak ligger ved 80k grensen. ønsker heller mange ur, enn ett til 200k feks.
 
Synes dette er litt irrelevant angst. Hvorfor uroe seg over polert stål som er rimelig enkelt å polere opp vs. børstet stål som er vesentlig vanskeligere å shine tilbake til original finish?

Jeg for min del synes det er mye lettere å oppnå fin finish på etter borsting i forhold til å etter polere. Av den årsak at poleringen har en tendens til å legge igjen mikroskopiske hairlines. Mens borstingen blir toppers så lenge man holder borstingen i samme retning.

Sent from my HTC Desire using Tapatalk
 
Dessuten har det vel lite med trådstarters problemstilling. Poenget var jo hvor mye penger du er komfortabel å bære rundt på håndleddet...

Jeg tror dette er en grense som flytter seg like fort som samlingen utvider seg.

Trådstarter tar opp riper som argument, så da er det nok relevant i problemstillingen.

Jeg tror uansett komfortsonen har noe med hvor mye penger du har i sparegrisen før og etter et klokkekjøp. Er vel en smal sak å kjøpe, eie og være komfortabel med et ekstraordinært dyrt ur hvis kjøpet utgjør "desimaler" på sparekontoen ;)
 
Enig med Mogens her. Er vel ikke redselen for å riper jeg tenker på. Mere at jeg innimellom tar meg i å ønske meg en klokke for så å komme på at dette tilsvarer tre års avdrag på boliglån, i mitt tilfellet. For andre kan det jo være at dette kunne vært en seilbåt istedefor klokke, egenkapital på et sommersted ungene kunne hatt glede av etc, etc. Hvor er punktet hvor dette slutter å være en hobby og begynner å bare bli dumt.
 
Trådstarter tar opp riper som argument, så da er det nok relevant i problemstillingen.

Jeg tror uansett komfortsonen har noe med hvor mye penger du har i sparegrisen før og etter et klokkekjøp. Er vel en smal sak å kjøpe, eie og være komfortabel med et ekstraordinært dyrt ur hvis kjøpet utgjør "desimaler" på sparekontoen ;)

Enig dersom det utgjør desimaler av sparekontoen, men for mange er det vel sparekontoen:p
 
Dessuten har det vel lite med trådstarters problemstilling. Poenget var jo hvor mye penger du er komfortabel å bære rundt på håndleddet...

Jeg tror dette er en grense som flytter seg like fort som samlingen utvider seg.

Det kan jeg skrive under på.

Jeg er i kategorien "dere andre".

I begynnelsen var jeg redd for å få riper i 2254.50, den var tilnærmet strøken da jeg fikk den. Låsen på lenken ble det småriper i nesten med en gang. Så fikk jeg en liten ripe i kassen. Tenkte en stund på å kjøpe meg en til, så kunne jeg bruke den ene av dem som tool watch. Den tanken har jeg forlengst lagt fra meg.

Spranget ble relativt stort da jeg kjøpte Aquatimer. Veiledende pris på den var vel omkring 46K. Den var jeg livredd for å få riper i og gikk i store sirkler rundt alt som stod i min vei. Den fikk også en liten ripe og jeg tenkte at nå ville jeg aldri få solgt den igjen. Dette var definitivt utenfor min komfortsone.

Nå har jeg imidlertid innsett at jeg ikke er en samler, men en bruker. AT'en skal ikke selges. Den skal brukes. Om det blir noen riper får det stå sin prøve. Den er imidlertid såpass "dressy" at jeg tenker å holde den unna de verste møkkajobbene.

Hva er vitsen med klokker hvis de ikke kan brukes uten frykt for noen riper eller småskader?
Jeg har tatt en viktig avgjørelse i dette spørsmålet. Min neste klokke koster kanskje bortimot 70K og den skal brukes i rotasjon med Orange Monster! Tool watch, med andre ord.

Nåværende smertegrense for daglig bruk er altså: 70.000,-
(dette blir jo teoretisk, da jeg ennå ikke har en så kostbar klokke i mitt eie)

Om den dagen kommer at jeg kjøper en reinspikka dressklokke fra ALS, JLC eller PP vil ikke denne bli brukt daglig og dermed er vel spørsmålet/svaret irrelevant.
 
Det kan jeg skrive under på.

Jeg er i kategorien "dere andre".

I begynnelsen var jeg redd for å få riper i 2254.50, den var tilnærmet strøken da jeg fikk den. Låsen på lenken ble det småriper i nesten med en gang. Så fikk jeg en liten ripe i kassen. Tenkte en stund på å kjøpe meg en til, så kunne jeg bruke den ene av dem som tool watch. Den tanken har jeg forlengst lagt fra meg.

Spranget ble relativt stort da jeg kjøpte Aquatimer. Veiledende pris på den var vel omkring 46K. Den var jeg livredd for å få riper i og gikk i store sirkler rundt alt som stod i min vei. Den fikk også en liten ripe og jeg tenkte at nå ville jeg aldri få solgt den igjen. Dette var definitivt utenfor min komfortsone.

Nå har jeg imidlertid innsett at jeg ikke er en samler, men en bruker. AT'en skal ikke selges. Den skal brukes. Om det blir noen riper får det stå sin prøve. Den er imidlertid såpass "dressy" at jeg tenker å holde den unna de verste møkkajobbene.

Hva er vitsen med klokker hvis de ikke kan brukes uten frykt for noen riper eller småskader?
Jeg har tatt en viktig avgjørelse i dette spørsmålet. Min neste klokke koster kanskje bortimot 70K og den skal brukes i rotasjon med Orange Monster! Tool watch, med andre ord.

Nåværende smertegrense for daglig bruk er altså: 70.000,-
(dette blir jo teoretisk, da jeg ennå ikke har en så kostbar klokke i mitt eie)

Om den dagen kommer at jeg kjøper en reinspikka dressklokke fra ALS, JLC eller PP vil ikke denne bli brukt daglig og dermed er vel spørsmålet/svaret irrelevant.

70 laken? HVa er de du har på gang, Minute? :D
 
Min komfortsone endrer seg hele tiden. Slet med riper i bond Omegaen min til å begynne med, nå er den sjarmerende slitt etter 7år og dessuten gitt bort. Så ble jeg gal av mikroskopiske hairlines i rolexen min, nå er den blitt en beater. Føler at det handler om å komme over en hvis tid med klokken så verdien føles mindre ekstrem og riper ikke er noe problem lenger. De kan jo også lett poleres bort, så lenge det ikke er hakk/dings. Det betyr at min 'hakket dyrere' klokke sikkert går samme tralten. Tenker 300000k er min grense for hva jeg legger i en klokke som skal brukes. Føler at man må ha råd til de for å kunne bruke dem med god samvittighet. For meg er det viktig å kunne selge igjen uten stort tap. Så jeg føler full pris hos Bjerke gjør at komfortsonen er noe lavere.. Forsikring på veldig dyre ut er et must!
 
Tror egentlig at selve valget av klokke avgjør hvor komfortsonen går.

Jeg hadde ikke vært komfortabel med PO helgull - derimot svært komfortabel med en VC i samme prisklasse. Det ene skjønner alle er dyrt - VC'en vil du bare innimellom få noen smil og bekreftende nikk av.

Men i og med at spørsmålet er hvor grensen går - svarer jeg ca. 100'. Tror det er min grense. Tilfeldig grense? Selvsagt ikke.....med tanke på hva som kom inn i huset her om dagen:D

Hvis man får vondt av å tenke på at en klokke til 100' får riper eller hakk, så synes jeg rett og slett ikke skal kjøpe den. Er en stor tilhenger av at klokker skal brukes - de er ikke museumsgjenstander:-|