Takk for hyggelige tilbakemeldinger, folkens
Om man som bedugget tenåringspike med tvilsom dømmekraft ikke hadde latt seg skremme av verken Hopalong, gjøken hans, den destruktive plate-/tegneserie-/boksamlingen hans, plakater med blodige hardrockere/Monty Python/døddrukne punkrockere, var denne mitraljøsemunningen over senga den siste testen:
Hvordan noen kan unngå å bli sjarmert av de to fruktfatene rundt en gammel Vickers har jeg fremdeles vanskelig for å forstå, men det føyer seg bare inn i rekken av feilslåtte forsøk på å imponere seg vei til kvinnehjerter. Forsent innså jeg at timene brukt på å lære meg å skifte stempel på hundrekubikkeren ga svært lite romantisk utbytte, spesielt sammenliknet med de av kameratene som hadde brukt like lang tid på å lære seg tre grep på gitaren og et vers og refrenget på "Knocking on heavens door". Akkja.
Siden jeg både av yrke og legning vanligvis er skråsikker uten at det nødvendigvis er grunnlag for det, har jeg lang erfaring med å møte meg selv i døren. Men på få områder har jeg blitt så godt kjent med mitt eget unnvikende blikk som i denne hobbyen. Den som orker å lese gjennom denne tråden fra begynnelsen, vil se en påfallende økning i Rolexandelen, noe som ikke helt samsvarer med de tonen i de første postene. Hadde noen lett gjennom mine innlegg på TZ eller andre fora fra 10-15 år tilbake ville det nok tegnet seg et bilde av en person som neppe noengang ville bli sett med en Rolex på håndleddet, og ihvertfall aldri kom til å samle på slike.
Jeg har egentlig aldri sett på meg selv som klokkesamler, men som klokkekjøper - ordentlig samling krever tematikk og selvdisiplin mens jeg alltid har kjøpt ur jeg har falt for. Men nå har innfallsmetoden sålenge ført i samme retning at det jammen ser ut til at jeg har blitt en samler likevel. En Rolexsamler, med hang til vintage. Et medlem i den antakelig største og ihvertfall mest fantasiløse gruppen ursamlere som finnes. Jeg må bare beklage overfor dem som måtte håpe på mer spennende ur i fortsettelsen av denne tråden, men med mindre jeg skulle komme til sans og samling igjen blir det for det meste overpriset vrakgods med mer eller mindre tvilsom patina både her og i "Dagens klokke".
Når jeg nå er offisielt ute av skapet kan jeg fortsette det som kanskje burde skifte navn til "Hopalongs selvmotsigelser" og presentere denne:
Det er en GMT-Master 16750 fra 1981. På denne tiden gjorde Rolex noen av sine sjeldne endringer og oppgraderinger. Til forskjell fra sin mangeårige forgjenger 1675, fikk 16750 nytt, hurtigsvingende urverk og quick-set dato. (Litt artig er det at dette verket - 3075 - så vidt jeg vet er det hittil eneste Rolexverket med 24-timersviser og direkte quick-set. Eldre verk mangler separat datosettingsfunksjon, og på nyere verk må man bruke 24-timersviseren) Fra introduksjonen i 1980 ble urene levert med matt skive og malte markører, men fra ca 1985 ble det byttet til blank skive og markører med hvitt gull. Mange av de matte skivene ble byttet i forbindelse med service, så min versjon av 16750 ses ikke så ofte.
Skiven på mitt ur er pent gulnet, og bezelen passe oppskrapet. Klokken sitter på ikke helt utstrukket Jubileelenke. Som eneste av Rolex`sportsur synes jeg en GMT-Master passer best med denne ofte utskjelte lenken. På hånden sitter den pent.
EDIT: Juni 2013. Klokken er solgt, med tungt hjerte.
Edit: September 2014: Klokken er kjøpt tilbake igjen. Man lærer av sine feil.
