Som jeg har innledet flere skippertaksoppdateringer med tidligere: Jeg har forsømt denne tråden. Tempoet i oppdateringene har stått i misforhold med handelstempoet. Noen klokker har kommet og gått uten engang å ha vært innom denne tråden, og nå er det forsent. Dersom denne trådens innhold skal samsvare med overskriften, er det påtide med en ny masseoppdatering. Første ur ut: Bulova Wrist Alarm.
På tross av en sterk misnøye mot ufrivillig oppvåkning, har jeg alltid vært fascinert av ur som lager lyd. Det står flere gamle vekkerur i mer eller mindre tikkende tilstand rundt i huset og det er kun min kones vennlige, men svært bestemte fotnedsetting som hindrer stuen fra å være full av dingdongende bestefarsklokker med slepegang og mårspiste goterhus. Hadde jeg forblitt ugift og aleneboende hadde jeg sannsynligvis forlengst vært død av skrumplever og hørselsskader i et hjem som minnet om Münchner Glockenspiel. Sykdommen tok fatt allerede i de formende år: Etter å ha gjennomlevd den selvrespektnedbrytende men økonomisk lukrative prosessen som heter konfirmasjon, besøkte jeg samtlige lokale urmakere med en plan om å bytte min nyvunne rikdom mot et gjøkur. Slikt var (heldigvis) forlengst ute av sortimentet, så det ble moped istedet. I ettertankens lys har jeg innsett at det nok var til det beste - den stakkars gjøken hadde nok vært litt malplassert i resten av gutteromsinnredningen, og med min senere tilegnede kunnskap om kvinner ser jeg det som nokså sikkert at selv en overstadig beruset ungpike fort ville falle ut av sin romantiske stemning dersom klineballaden på anlegget plutselig ble overdøvet av en gjøk som sa ko-ko. (I tillegg til alt det innsmigrende vrøvlet den andre gjøken prøvde seg med)
(Mer enn) nok om det. Interessen for lydlagende klokker er der fortsatt, og som nevnt tidligere i tråden har jeg hatt en lite gjennomført plan om å bli alarmarmbåndsursamler. Samlingen har hittil bestått av disse tre:
Bucherer,
Jaeger og
Jaeger. Med Bulovaens inntog begynner det å likne på noe. Merket Bulova, deres kjente stemmegaffelur og triste endelikt har jeg skrevet litt om
her. Denne klokken er imidlertid rent mekanisk, med håndopptrekk. Verket er Bulovas eget 11 AERC, og ble brukt i alle deres alarmur fra femtitallet og utover. I motsetning til de fleste andre alarmur, som har separat fjær og opptrekk for alarmen, bruker kaliber 11 AERC den samme fjæren som driver klokken. Den større fjæren gjør at alarmen kan ringe nokså lenge. Det betyr imidlertid også at klokken stopper idet alarmen er slutt. Er man utstyrt med sovehjerte godt nok til å ikke deaktivere alarmen før den slutter av seg selv, vil man dermed forsove seg og dessuten ikke ane hva klokken er. Ifølge en eldre urmaker jeg har snakket med hadde noen ur med dette patentet en mekanisme som sikret en viss restkraft i fjæren. Jeg tror ikke det er noe slikt i kaliber 11 AERC, men i tilfelle virker den ikke i mitt eksemplar.
(Bilde av verket skamløst stjålet fra tidligere eier Mr Panerai)
Klokken er ellers pen for alderen. Skiven bærer preg av å ha vært restaurert og verket har hatt service. Det er nok ikke den klokken jeg kommer til å bruke mest, men den skjemmer seg absolutt ikke ut sammen med de andre bråkerne.
