Hopalongs ur 05.09.14

[Moore]

Re: Hopalongs ur 08.09.09

Takk for flotte bilder og ikke minst lærerike innlegg! Helt klart min favoritt tråd på tidssonen. Når det gjelder Zenith og design er jeg hjertens enig. Har lest at CEO en deres nå har sluttet og at Zenith har bebudet en ny retning innen design. Er det grunn til å begynne å håpe på bedre innpakning til de flotte verkene`? Har du noen tanker om hva vi kan vente oss?

Støtter den!
Mht Zenith så må det jo gis kredit til at tidl CEO Nataf lyktes godt mht "re-brandingen" av Zenith under sin ledelse. Til tross for markert design-skifte på spesielt Defy-serien, gikk det godt unna i svingene. Til et visst punkt.
Dog falt den design-retningen mang en svoren Zenith-tilhenger av den mer "klassiske" retningen tungt for brystet. Inkludert meg.

Men, det er riktig - dette eksepsjonelle high-end urverket fortjener en bedre innpakning, og jeg ser med spenning frem til en litt mer "back-to-basic" design. Kanskje. Det er ihvertfall varslet en "ny" retning.

Personlig mener jeg - uten å bli misforstått av den grunn - at Chronomaster-serien representerer noe av det mest smakfulle Zenith har produsert. Eksemplifisert med min egen Chronomaster GT (som pt ikke produseres lenger :roll: )

 

[adio]

Denne samlingen gjør meg vanvittig misunnelig.. enkelt og greit!

 

[Hopalong]

Takk for tilbakemeldinger. Hva Zenith angår, er jeg begrenset optimist. Siden dagens linje har hatt såvidt stor suksess, blir det neppe like dramatiske kursendringer som tidligere. Antakelig kommer noen flere klassisk utseende modeller, samt noen spennende TAG`er med El Primero-verk.

Jeg hadde nesten glemt denne tråden da jeg så den dukke opp her igjen, men kom på at det mangler noen ur før hele samlingen er presentert. Et par av dem har jeg lagt ut bilder av i andre tråder, men bildene her er nye. Jeg begynner med denne skjønnheten, som jeg kjøpte her på forumet; en Seamaster 300:

Seamaster 300 ble introdusert i 1957. Omega hadde på dette tidspunkt produsert såkalt vanntette ur - dvs ur som tålte å være ute i regnvær - siden 20-tallet, og under Seamasternavnet siden 1948. Selv om det ble laget dykkerur allerede fra 30-tallet (med Omegas "Marine" antakelig som det første) av produsenter som Hamilton, Panerai, m.v. var disse stort sett forbeholdt militære styrker. Først på femtitallet og utover sekstitallet ble ur av denne typen populære for vanlige brukere, med Rolex` Submariner, Blancpains "Fifty Fathoms" og Omegas SM300-modeller som noen av de fremste modeller.

Seamaster 300 har den samme kassen som Speedmaster og Railmaster, og ble levert med verk i Omegas enestående 5-serie. Klokken har hittil holdt seg innenfor COSC-standard.

Mitt ur er pusset av det australske firmaet Watchco. Disse har overtatt delelageret til den australske Omega-importøren, og spesialisert seg på å kjøpe gamle Omegaer, bytte til NOS-deler, pusse opp verket og selge dem i tilnærmet ny stand. Det er delte meninger om denne praksisen; noen har kritisert dem for å ødelegge gamle ur ved å bytte for mange deler, fjerne patina og legge moderne lume på skiver og visere, mens andre, som meg, er glade for å få kjøpt et av historiens peneste ur i svært god og ikke minst bærevennlig stand. Hadde jeg hatt en SM300 som var så pen i originalstand, ville den knapt vært ute av bankboksen. Denne, derimot, er ofte i bruk. Ettersom det allerede er tuklet så mye med, er det for meg et kjært bruksur heller enn et samlerur.

Mitt ur er fra siste halvdel av sekstitallet. De fleste ble dengang levert med rette visere, men de ble ofte skiftet til de militære viserne som er på mitt ur. Om dette er foretatt av tidligere eiere eller av Watchco aner jeg ikke, men jeg er glad det ble gjort. Bezelen, baklokket, kronen og skiven er så langt jeg kan bedømme NOS, mens kassen, viserne, verket og datohjulet er oppusset. Klokken kom på en original NOS Seamaster-lenke, men den originale, ubrukte Omega mesh-lenken medfulgte. Jeg synes den definitivt ser best ut på mesh.

Edit mai 2012: Klokken er solgt :sad:

 

[Sponon]

En flott og velholdt Omega, Hopalong

 

[Hopalong]

Junghans er den største produsenten av klokker i Tyskland. Deres armbåndsur er kanskje ikke så vanlige her i landet, men jeg tipper det er flere enn meg som har en radiokontrollert Junghans i huset som viser korrekt tid. Gjennom flere tiårsamarbeidet Junghans med den sveitiske kunstneren og industridesigneren Max Bill. Han var påvirket av Bauhaus-tradisjonen og utviklet denne videre i sin egen skole, og klokkene han designet bærer preg av dette. Flere av bord- og veggklokkene fra femtitallet er idag designklassikere og samleobjekter. Universalgeni som han var, konstruerte han også urverk av høy kvalitet.

Han tegnet også armbåndsur. Etter noen års pause gjenopptok Junghans produksjon av disse på nittitallet. Urene finnes med flere varianter av mekaniske verk. Mitt er levert med det forholdsvis enkle, men robuste håndopptrekksverket ETA 2801-2. Uret er med sine 34mm og lave høyde temmelig lite, men designet er pent og prisen lav. Automatutgaven er noe større - 38mm. Uret fås med både lysebrun og sort kalveskinnsrem.

 

[Hopalong]

Et par til:

Jul- og bryllupsklokke inntil jeg kommer over en pen IWC i gull: Movado 18k med perlemorskive:

Tudor Prince Oysterdate:

Debaufré GMT 39mm. Den ble kjøpt på nettet en beruset nattetime, men har overrasket svært positivt både når det gjelder pris og kvalitet. Jeg har skrevet litt mer om den her.

Teltturklokken min, med høydemåler, kompass m.v.: Tissot T-touch.

Edit: Debaufren solgt..
Edit 2: Tudoren er jammen borte også..

 

[Hopalong]

Jeg har aldri helt falt for Breitling, med unntak for Premieren til deBalzac. Ei heller har jeg noengang blitt fristet av en klokke med annet enn sort, hvit eller til nød blå skive. Men så dukket denne opp på Finn:

Som de mange Breitlingkjennere her inne allerede har slått fast, er det en Superocean Heritage. Uret er inspirert av Breitlings dykkerur fra 50-tallet, og har Breitlings gamle logo med "B" i gull, sektitallsvisere og lenke i mesh. Verket er Breitlings 37, basert på ETA 2895-2.


Klokken leveres i to størrelser, 38 og 46mm. Den største har sekundviser i midten og dato kl 6, mens den lille har dato kl 3 og separat sekundviser. Til mitt håndledd passer 38mm perfekt.

Det er det minste uret i Breitlings sortiment pr.dato. Størrelsen er såpass i utakt med klokkemoten at annenhåndsmarkedet er begrenset. Selv om dette uret er i god stand, har både boks og papirer og fremdeles er under garanti fra Lervik ur, lå det lenge usolgt på Finn og gikk tilslutt for langt under halvparten av nypris.

Uret finnes i sort, blått og bronse. Jeg var svært usikker på fargen, men etter et par dager på armen er jeg blitt fortrolig med den. Jeg hadde nok ikke hatt det som eneste ur, men det passer godt som supplement.

Lenken er solid og behagelig. Klokken fås også med gummirem, enten i sort eller bronse, og jeg kommer nok til å bestille en sort til sommerbruk.

Edit: Veldig pen klokke, men den måtte gå til fordel for noe annet.

 

[krille]

Kjempepen, og såpass u-Breitlingsk at jeg kunne hatt en!

 

[HenrikTA]

Grattis med ny klokke!

Har selv hatt disse to:

Flotte, klassiske ur - men for meg ble den lille for liten og den store for stor..

Vurderte den klokka du kjøpte for å gi den til samboern - men så ble det klokke til meg selv isteden

 

[Anders]

Meget bra! Jeg har veldig sans for denne serien, i likhet med mange andre som ellers ikke er store Breitling-fans

 

[Bullit]

Fine klokker, Hopalong! Synes Heritagen er nydelig, men synd det ikke finnes noen mellomting mellom 38 og 46 Mulig jeg må prøve den en gang til for å være sikker

 

[Hopalong]

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Breitlingen har fått mer tid på armen enn jeg ville trodd. Jeg kjøpte en pen original gummirem fra HenrikTA, men synes nok den ser best ut på mesh.

Jeg har lenge drømt om en 5513, og for en stund siden kom jeg over en her på Tidssonen. Klokken er fra midt på sekstitallet og har den uvanlige "meters first"-skiven. Dessverre har noen en gang lagt ny lume, som senere er blitt noe misfarget sammenlikent med urørte skiver. Klokken er likevel i relativt pen stand for en klokke som kom ut fra fabrikken for 45 år siden.


Bezelen har nydelig patina. Som vanlig med eldre sub`er er perlen i bezelen forlengst borte.

Lenken er skranglete og slitt, men pen nok. Klokken er nok blitt brukt lenge med en uoriginal lenke, for både serienummeret og referansenummeret er nesten borte.

Det finnes vel knapt et mer klassisk sportsur enn en 5513 på grå og sort Natorem:

Men den gjør seg også med andre løsninger. Zulurem

eller Natorem i sort kenguruskinn:

5513 og lillebror Tudor Sub:

og med sin litt mer selskapelige storebror 16610.

To klassiske dykkerur: 5513 og Seamaster 300. Har Rolex` og Omegas senere modeller egentlig vært forbedringer?

Slektsbilde av familien Wilsdorf:

Edit august 2012: 5513 er solgt

 

[Ursa Major]

DEILIG. punktum.

 

[Hopalong]

I første posten skrev jeg

Det hender at jeg angrer på kjøp, men det hender oftere at jeg angrer på salg. Det siste jeg derfor nesten sluttet med

Nettopp. Siden dengang har jeg solgt Fliegerchronoen, Zenithen, Dynamicen, Speedmasteren, Débaufrén og Breitlingen, gitt bort den ene Seikoen og byttet bort Seamasteren. Dessuten har jeg kjøpt og solgt en Portofino, en Seamaster og en Seamaster til, en Planet Ocean, et par Aqua Terraer og noen fler. Hvordan ble det slik, etter mange år med klokkero? Svaret er at tidssonen.no har vekket klokkeinteressen til live og til nye høyder. Takk for det. Tror jeg.

Heldigvis har det kommet noe inn også. Som nok et eksempel på at bastante uttalelser har en tendens til komme tilbake og bite en i rompa, har de fleste nyanskaffelsene en ting til felles: De er laget av Rolex.

Da jeg begynte å bli interessert i klokker, syntes jeg Rolex var ekstremt vulgære og kunne aldri tenke meg å eie en slik. Det var klokker for dem som var mer opptatt av status enn ur. Men etterhvert vokste designen på meg, spesielt de enkle sportsurene med Oysterlenke. Da kona fikk en Oysterdate i eksamenspresang ble jeg imponert av finishen og den røffe kvalitetsfølelsen uret ga, og skjønte at jeg før eller senere kom til å kjøpe en Rolex selv.

Det ble først en vintage Precision, og så en 1675 GMT-Master som jeg syntes ble aaaaltfor stor på armen og derfor byttet med Exploreren tidligere i tråden. Og siden Submarineren var like stor, kjøpte jeg etterhvert Tudor Sub`en i mellomstørrelse. Og en Air King til kona. Og da skulle jeg ikke ha fler.

Men så har det skjedd et par ting: For det første innså jeg etterhvert at jeg trygt kunne øke størrelsesgrensen opptil rundt 40mm. Selv på mine spinkle knokler går det greit. Videre skiftet jeg jobb, sluttet å bruke dress hver dag, og fikk mer og mer sansen for sportsur. Da er det helt umulig å komme utenom Rolex. Videre innså jeg at jeg likte Exploreren så godt at den fikk mange ganger så mye armtid som de andre tilsammen. Også oppdaget jeg tidssonen. Det var på tide med en Submariner. Eller fler.

Den første var 5513`en presentert lenger oppe. Like etter kjøpte jeg 16610`en som det også er bilde av i forrige post. Den er fra 1995, har levd et omskiftende liv før den via "stampen" og Dag Braanaas havnet hos meg. Her ble den nokså fort plassert på Zulurem og har vært fast turfølge siden.

Nå sitter den på en velcrorem som jeg prøver å bli fortrolig med.

Som mange her vil vite, ble 16610 introdusert i 1989, og ble produsert helt til den ble avløst av den nye suben i år. Det er kanskje den modellen mer enn noen andre de fleste vil tenke på når de hører merkenavnet Rolex. Verket har hele tiden vært Rolex eget 3135, mens det ha vært oppdateringer og endringer av skive, kasse, lenke m.v. underveis. Min har lugholes, som jeg mener er både penere og mer praktiske enn kasser uten, tritium som fluoriserende materiale på markører og visere, og den gamle lenken med løse endeledd.

Etter et års eierskap har den vært med på nokså mye, inkludert jakt, fridykking, slakting, kajakkvelt i iskaldt vann,blitt dunket mot fjell og stein og skrapet på piggtråd og mistet fra høyde, men ser i motsetning til sin eier like uforskammet fresh ut som da jeg fikk den. Et enestående ur.

Mer følger..

 

[krille]

Det har ikke vært vanskelig å spore den økende Rolexinteressen din! Du har jo fått noen flotte eksemplarer av arten etterhvert også.....