Høstdepresjon

[Edzilla]

Neste stopp er helgens høydepunkt er chef Jason Atherton sin restaurant: Pollen Street Social
"Pollen Street Social is a contemporary bistro offering deformalised fine dining in Mayfair. The flagship restaurant of renowned chef Jason Atherton, it houses a restaurant, social bar, dessert bar and private dining room, and holds one Michelin star."

Vi ruslet de 750 meterene fra hotellet til Pollen Street Social. Selv om hotellet insisterte å tilby oss skyss.
Snaue ti minutter senerer var i fremme ved restauranten.

 

[Edzilla]

En ting jeg har lært av Old´Zilla er å sjekke ut toalettrommet før man setter seg ned å bestiller mat. Ikke bare for å vaske hendene, men for å bruke det som en indikasjon på hvordan resten av restauranten er skrudd sammen.

Kan ikke gi Pollen Street Social noe annet enn terningkast 6 for valg av armatur og vask.
Vola 121 og Duravit!

 

[Edzilla]

Rett ved toalettene så har man innsyn til kjøkkenets spiskammer. Her kan man beskue de lekreste stykker rød, hvitt og vilt-kjøtt. Egen avdeling for dry-aged kjøtt, fjørkre, og svin. De hadde også hengt opp noen deilige fleskebiter som man kunne beskue før og/eller etter toalettbesøket. Litt snodig. Men for meg som lever for mat er dette helt innafor.

 

[Edzilla]

Pollen Street Sosial tilbyr også private dining. Rommet kan også brukes til vinsmaking med egen sommelier.
Noe for London GTG

 

[Edzilla]

Med skyhøye forventninger til mat og service rusler jeg opp til plassen min i restauranten.
Vi har fått et veldig bra bord med god utsikt over lokalet, og alt ligger ann til å bli en minnerik og hyggelig kveld.
Vi starter med forretten. Jeg bestiller røkt øl fra Lincolnshire, med buljong laget på rødbeter, kulturmelk og pepperrot, Såkalt jellied eel. Før forretten ble servert fkk jeg utlevert en konvolutt med historien til jellied eel.

Madamen valgte noe mer "trygt": Rå kamskjell fra Orkney med syltet kålrabi, Nashi pære, sort oliven, jalapeño granité. Virket veldig lovende det óg.
Madamen bestilte ett glass med 2014 Peter Jakob Kühn Riesling Jacobus. Fikk smakt på en, og den er helt ok riesling med noe innslag av mineraler, svakt petrolium, frisk frukt, men kort og noe fattig ettersmak.
Jeg bestilte ett glass 2015 Gaia Thalassitis Assyrtiko Santorini. Dufter av mineraler og epler. Stor men balansert smak, med god syrestruktur. Delikat preg av honning og epler. Frisk, fersk og lekker syre. Deilig og lang ettersmak som sitter.

 

[Edzilla]

Men først måtte vi nyte hver vår gin´n tonic (Monkey 47 og Fever Tree) med noen skiver agurk og nykvernet pepper.

 

[Preacher]

En ting jeg har lært av Old´Zilla er å sjekke ut toalettrommet før man setter seg ned å bestiller mat. Ikke bare for å vaske hendene, men for å bruke det som en indikasjon på hvordan resten av restauranten er skrudd sammen.

Herved notert. Et godt tips.

 

[Edzilla]

Før førrettene kom, fikk vi en hel bråta med appetizers.
Snitter med kaviar, røket laks og rømme. Scones med kremost, pepperot og dill, og den siste lille "kaken" med noe rødt husker jeg ikke hva var for noe. Spennende og rene smaker, foruten kremet smør uten salt. Smør uten salt! Hva f@en er grunnen til å spise smør uten salt. Man baker, og lager mat med usaltet smør. Men usaltet smør til brød??
En annen liten ripe i lakken var den lille kremet suppen som ble servert i et lite krus. Den var ikkje braa. Hadde de kanskje fortalt oss hva det var i kruset, slik at man kan forberede smaksløkene, så kanskje det hadde vært en spennende opplevelse. Men nei. Smakte noe mellom østerssopp og tofu. Var med en del klumper som var vanskelig å definere hva var for noe. Ikke spesielt hyggelig. Men høflig som jeg er, så gikk alt ned. Godt jeg hadde en gin´n tonic til å hjelpe det ned.

 

[Edzilla]

Så til første rett!
Røkt ål til meg, og rå kamskjell til madamen!

 

[Edzilla]

Den røkte ålen hadde en mild og snill røkaroma. Konsistensen var litt kompakt, og filetene var små og delikate. Ålen ble litt vel anonym mot den litt kraftige sausen av rødbeter, kulturmelk og pepperrot. Falt litt igjennom synes jeg. Skal man spise røkt ål. Så er det røkt ål jeg vil smake. Ikke rødbeter og pepperrot. Synes LYLE´S i Shoreditch gjorde dette helt perfekt. Serverte et stort stykke filet av ål der alle de flotte kvalitetene og karakterene til ålen kommer frem.
Liker man ikke røkt ål, så bestiller man det heller ikke...
Her er en liten filmsnutt fra sist vi var hos LYLE´S

https://www.facebook.com/video.php?v=1089390151124348

 

[Edzilla]

Før hovedretten tar jeg meg et lite luftekvarter for å klarne opp tankene.

Marriage is a dinner that begins with dessert.
- Toulouse Lautrec

 

[holmby]

de wegnerstolene er knasende alrighte, og har vurdert slike til mitt spiseværelse, men etter mitt første måltid på maaemo, sittende på denne modellen i nokså mange timer, da innså jeg at stolene ikke er komfortable nok for langsitting - hverfall ikke for min kropp

har du tips om en minneverdig ekstraordinær god spisestol? utseende er av mindre betydning

Pollen Street Sosial tilbyr også private dining. Rommet kan også brukes til vinsmaking med egen sommelier.
Noe for London GTG
Vis vedlegg 31662

 

[thomask]

@Edzilla er back in business! Gledelig tilskudd til en regntung torsdag i København!

 

[Edzilla]

de wegnerstolene er knasende alrighte, og har vurdert slike til mitt spiseværelse, men etter mitt første måltid på maaemo, sittende på denne modellen i nokså mange timer, da innså jeg at stolene ikke er komfortable nok for langsitting - hverfall ikke for min kropp

har du tips om en minneverdig ekstraordinær god spisestol? utseende er av mindre betydning

Er ikke helt uenig med deg @holmby Har også sittet på disse i flere timer hos Maaemo. Men tenkte ikke så stort på komforten da. Selv har jeg Y-Stolen til Wegner her hjemme. Den er muligens noe mer soft i setet pga "fletten". Ellers så er syvern til Arne Jacobsen helt perfekt for lange vinkvelder. Den fåes også i versjon i skinn, og med armlene for de som liker slikt.
Men er komfort veldig viktig, er kanskje den mest komfertable stolen: Date fra Varier.
Faes i stoff- og i skinntrekk.

 

[Edzilla]

Tilbake ved bordet fant vi frem vinmenyen og tenkte at en spansk vin fra Ribera del Duero vil passe hovedretten, som var dry aged côte de bœuf fra Lake District, som er en region og nasjonalpark i Cumbria i Nordvest-England. Kjøttet ble servert med mac & cheese, stekte gulerøtter, bønner og foie gras salat med trøfler og hasselnøtter.
På papiret skal dette blir et virkelig festmåltid.