Høstdepresjon

[Edzilla]

Etter å ha vasket tunge og munn, så kom denne snodige saken.
Minner mest om Mozzarella sticks, og consommé. Smaken vel ikke helt sånn å rope hurra for. Skinken var ok, og erter var mest til pynt. En liten appetizer fra kjøkkenet.
Jeg brukte mest tid på å nyte mitt tredje glass Champagne. Oh gode gud hvor bra den rosé´n var.

 

[Edzilla]

Uncle Bill tok seg ansvaret for å bestille viner for kvelden. Hadde store forhåpninger siden han er tørstere enn meg.

Første flaske ut ble: 2013 Domaine François Cotat (Paul & François) Sancerre Les Culs de Beaujeu.
En ung Cotat som overrasker stort. Fin balanse, og sømløs som noen vil kalle det. Fin balanse mellom syre og sødme. Hint av honning, og deilig mid/lang ettersmak av mineraler. Denne passer helt perfekt til det vi snart skal spise.

 

[Edzilla]

Har alltid vært fasinert av brødet som blir servert på bedre restauranter. Man kan nesten bedømme kjøkkenet ut fra hva slags brød, og hvordan brødet er bakt og smaker. Er brødet helt himmelsk. Ja da kan man vente seg et eventyr av ett måltid. Er brødet kjøpt i "butikk", så kan man nesten be om å få regningen før maten kommer.
Det samme gjelder for smøret. Usaltet smør, kan man bare sende inn igjen. For hvem vil vel spise usaltet smør på ett stykke brød. Smaker bare fett, og fester seg i ganen. Helt forferdelig! Så vær så snill hvis det er noen som jobber i restaurantbransen som leser denne tråden. Slutt for all del å server gjestene dine usaltet smør.
Men her hadde vi fått to typer hjemmelaget smør. Det første var klassisk saltet smør med høyt og deilig fettinnhold. Det andre var litt spicy laget med Piment d'Espelette. Lekkert!
Brødet var også helt nydelig. Surdeigsbrød gjort i jerngryte. Kan ikke bli feil dette!

 

[Edzilla]

Så til min skikkelige forrett!
Russisk Oscietra Royal Imperial Caviar. Denne var malossol, som betyr mild saltet. Dette er av den beste og mest eksklusive caviaren fra russland. Den beste jeg har smakt foruten kanskje en Iransk Beluga min far hadde med seg hjem for noen år siden. Men nok om det.

Retten ble dandert i en glassbolle med dashi (japansk suppe/kraft) som var i gelatinform, kråkebolle, østers og en grei mengde russisk caviar og bladgull. Fikk selvfølgelig skje laget av perlemor. Bruker man vanlig skje av metall, vil caviaren få en metallisk og ubehagelig smak.
Til dette ba jeg om å få en et godt glass med russisk vodka.
Som gentleman sa til meg en gang: Caviar and vodka are the peanut butter and jelly of luxury pairings!

 

[Edzilla]

Skulle jeg ha utsatt noe på forretten. Så må det ha blitt geletindashi´en. Veldig uvant. Fikk litt bestemors aspik assosiasjoner der de lå i bunnen av skålen. Men foruten det så passer kråkebolle, osters og caviar godt sammen. Jeg kan forstå bruken og konseptet med dashi. Denne skal bringe retten sammen. Balansere ut de forskjellige smakene. Men la gå. Det var for godt til å kritisere det.

 

[Edzilla]

Så en liten nedtur.
Siden det er sesong for ramsløk. Så hadde jeg virkelig sett frem til denne retten.
I menyen står følgende: Wild garlic fra Lizard Point – Cornwall. Altså Ramsløk fra Lizard Point i Cornwall, England.
Videre så: Snail, Bigorre ham, ricotta. Så snegle, speket skinke fra Bigorre som er en region sydvest i Frankriket, og ricotta ost.
Dette virket for meg som en spennende sesongrett. Ramsløk er nordens hvitløk. Herlig! Speket skinke fra et ukjent fransk sted, snegle og ricotta. Høres jo spennende ut dette.

Her har dere retten

 

[Edzilla]

Pent dandert, lekket, innbydende. Men er det ikke. Jo det er det. Er det ikke. Nei det kan ikke. Jo det ser jo ut som en lasagne...

Så har alle fått hver sin rett. Kelneren kommer så frem til meg med en liten mugge, å serverer en grønn og tynn saus over retten. Dette er vel wild garlic. Eller ramsløksausen spørr jeg. Svaret var ja!

 

[Edzilla]

Sitter fortsatt med ett håp om at dette skal være en liten reise i forskjellige smaker.
Men jeg klarer ikke å komme ut av tanken om at det er en lasagne med ricotta og spekeskinke. Det smaker heller ikke spesielt spennende. Bare en overveldet smak av hvitløk og ricotta.
Så det hele spises opp i noen få munfuller, og glemmer det så fort jeg kan mens jeg fokuserer på Sancerren som blir bedre og bedre for hvert glass.

 

[Edzilla]

Neste rett, skulle etter mitt skjønn ha kommet før den forrige. Men det er da meg.
Denne kan ikke gå feil. Dette er noe alle kan, og alle liker. Nu jäklar, nu kör vi!

Kamskjell fra Davy Price, Scotland som er stekt med Tandoorikrydder, gulerøtter i forskjellige farger/varianter som dampet til al dente. Glatt og smakfull rotmos med citrus og toppet med koriander.
Dette er én av Hélène Darroze sine signaturretter, og den leverer toppkarakter. Kanskje ikke 10 av 10. Men tett opp til 8-9. Etter forrige rett, så var jeg nå tilbake i himmelen.

 

[Edzilla]

Nå var vi ferdige med forrettene. Så da var det også på tide å få inn noe rødt.
Uncle Bill sendte bud på restaurantens sommelier. De ble etter en liten diskusjon enige om at vi trengte en flaske
2007 Mathilde et Yves Gangloff Côte-Rôtie La Barbarine. Dette var en herlig vin på Syrah druen. Fyldig med smak av mørke bær, ikke for skarp eller syrlig. Men godt balansert. Relativ lett i forhold til mange andre typiske Rhône viner på Syrah druen. Kan minne om Pinot Noir. Men den er elegant, med et lite hint av mineraler og forsiktige taniner. Kunne med hell hatt dekantert denne. Ble bedre etter hvert glass

 

[Edzilla]

Første rett til rødvinen, La Barbarine. Ble torsk.
Viltfanget sådann fra Peterhead Scotland. Sammen med hvit asparges og saus av nesle var dette helt perfekt.
Sammen med vinen var dette en utrolig lekker rett.

 

[Edzilla]

Så når man først er på fisk. Så kan man fortsette.
Red Mullet fra Atxit, Saint-Jean de Luz.Taggiasca oliven, tomat, fennikel og basilikum.
Litt vel hardt stek dessverre. Eller var det mange gode smaker. Men ikke i nærheten av torsken.

 

[Edzilla]

Etter to fra sjøen pluss caviar, kråkebolle og øster. Da kommer lammet.
For ett lam, for en dandering (lover at det ser bedre ut IRL, enn på bildet). Dette lover godt!
"Axuria" Basque country, sultan spice, aubergine, pimiento del piquilla, "falafel". Denne retten er mer for de som er "foodies", enn de som skal ut på "fine dining" hvis du forstår hva jeg mener. Mase smak, og ting som kanskje kræasjer litt i ganen. Men jeg liker det. Spesielt når man har en ny flaske med
La Barbarine stående.

 

[Edzilla]

Neste rett husker jeg ikke om det var jeg, eller om det var kjøkkenet som bestilte.
Storfe av rasen Limousin fra Frankrike, men asparges, bønner, morel og kaffir lime.
Helt ærlig.... Ikke spesielt spennende, og ikke spesielt godt.
Kjøttets konsistens og struktur minnet om brissel. Men det fikk jeg aldri helt avklart.
Godt det var flere retter igjen.

 

[Edzilla]

Tilbake til fjærkre
Due fra Marie Le Guen, Périgord
Med squash, lardo di Colonnata og girolle