Entusiasme eller overfladiskhet - sett fra kundenes historier og/eller journalistens vinkling av Rolex?
Faksimile SA 19. september 2025.
Vis vedlegg 410200
Vis vedlegg 410201
Vis vedlegg 410202
Et alle tiders eventyr
På 70-tallet fattet Rolex-eierne i Genève interesse for den vesle bedehusbyen som plutselig ble en rik oljehovedstad. 50 år seinere er det fortsatt stor interesse for dyre klokker i Stavanger. Nå kimer det til lanseringsfest.
Klokken tikker, tiden går. Det er et sjeldent lanseringsår. De spesielt inviterte gjestene strømmer opp trappen – like presise som de sveitsiske urene som klorer seg fast rundt håndleddene deres. Kanskje setter de seg på interessentlisten innen kvelden er omme. Og forbereder seg på å punge ut nesten 200.000 kroner for
The Land-Dweller. Det er nemlig denne splitter nye Rolex-klokken som er festens midtpunkt hos Askeland Ur og Smykker, midt i Stavanger sentrum, etter stengetid denne høstaftenen.
Vis vedlegg 410203
Rolex-kake, så klart
En av gjestene bærer en pappeske i hendene. Nylig kjøpte han ny Rolex hos urmakeren, til den nette sum av 573.000 kroner. Hjemme har han allerede fem-seks klokker fra det sveitsiske merket. Da han ble invitert til kveldens begivenhet, følte han behov for å gi en gave til forretningen der han er fast kunde.
– Jeg ringte bakeren og ba dem lage en Rolex-kake, sier mannen, som ønsker å være anonym.
– De synes vel at det var en litt uvanlig bestilling? – Tja, de spurte ikke så mye egentlig. Det er jo ikke første gangen jeg ber om en slik kake, ler han.
Vis vedlegg 410204
En kjærlighetserklæring
Ekteparet Knut og Merethe Paasche er også spesielt invitert til lanseringsfest. Han har lenge vært klokkeentusiast. Hun ble det på 50-årsdagen sin. – Da jeg fylte år sa han «jeg har ikke gitt deg mye gull og glitter opp igjennom, så nå vil jeg gi deg en Rolex». Det gjorde inntrykk på meg, smiler Merethe. – Ja, det var en gest. Jeg kjøpte en klokke til henne – og en til meg selv, skyter Knut inn.
Vis vedlegg 410205
– Hva er det med disse dyre klokkene? – Rolex er et mekanisk ur som er laget med presisjon og et høyt, unikt detaljnivå. Klokkene er klassiske og kan gå i arv fra generasjon til generasjon, begynner Knut. – Dette er noe som varer. Klokkene er en motvekt til bruk-og-kast-samfunnet, tillegger nyfrelste Merethe. Selv om begge kjønn er representert blant de 14 gjestene på lanseringsfesten hos Askeland, er det en klar overvekt av menn. – Klokker er nok ennå en maskulin greie, til tross for at stadig flere kvinner blir interesserte. Klokkene er liksom mannens diamant eller designerveske. De er det vi kan smykke oss med, sier Knut.
Vis vedlegg 410206
Oljeeventyret
Helt siden 1904 har Askeland Ur og Smykker eksistert i Søregata i Stavanger – dog på ulike adresser. Rolex-eventyret startet imidlertid på midten av 1970-tallet. Den forblåste bedehusbyen på Sør-Vestlandet var i endring da Arne Askeland rykker inn i familieforretningen som tredje generasjon. Ryktene om den nyrike oljehovedstaden spredte seg utover kontinentet – helt til Genève i Sveits. På hovedkvarteret bestemte Rolex-eierne seg for å sende en delegasjon nordover, for å sondere markedet. Kort fortalt: De mente det var verdt å satse. – Salget gikk så godt i Stavanger at Askeland og Rolex hadde egen stand på oljemessen i mange år. Jeg husker så vidt at jeg var med far da han sto på standen, for jeg var jo bare en liten gutt, sier Anders Askeland. – Rolex har fått en sterk posisjon i markedet – og i familien min. Vi har hatt et langt og godt samarbeid i 50 år. Det har rett og slett vært et lite eventyr, fortsetter Askeland. Han og broren Tore driver familiebedriften – som fjerde generasjon. – Det handler om mer enn business og salg. Det er interesse og passion, fastslår Askeland. – Klokker er tekniske mesterverk som viser tiden. De er nytteprodukt som varer og varer.
Vis vedlegg 410207
En slags urkraft
På armen har Askeland selvsagt en Rolex. – Dette er favoritten, og den er ganske sjelden. Jeg tror ikke det finnes andre som denne i Stavanger, sier han. – Prisen? Nei, den har jeg glemt, ler han. En Rolex kan koste fra noen titusen til nærmere en million kroner. Askeland bekrefter at en del klokker øker i verdi ettersom årene går. – Vi er likevel mest opptatte av at kundene skal kjøpe klokke av lyst og ønske om å bruke dem. Verdiøkning bør helst være en bonus, sier han. Da oljå kom til Stavanger, var mange kunder amerikanere. Nå er det stort sett lokale kunder som handler hos urmakeren. Men Rolex har en slags urkraft som trekker til seg langveisfarende også. – Det hender at folk kommer fra andre norske byer og tar inn på hotell, for så å komme hit en lørdag for å titte, forteller Askeland.
Vis vedlegg 410208
Tiden som flyter forbi
På en batteridrevet klokke tikker sekundviseren tiden av gårde. I et mekanisk ur flyter sekundene forbi. For hvert skyv av sekundviseren, skjer det åtte lydløse klikk inni klokken. Rolex utviklet og har patent på teknologien som er standard for samtlige mekaniske klokker. Sveitserne fikk sekundene til å flyte allerede i 1755. Så lenge klokkene ble trukket opp, stoppet tiden aldri. Nå er mekanikken enda mer avansert. En Rolex «trekkes opp» når hånden beveges. Klokken virker altså så lenge dens eier lever – og dernest arvingene. Urmakeren i Stavanger sentrum, på sin side, har tikket og gått gjennom to verdenskriger, økonomiske oppturer og nedturer. Anders Askeland kan røpe av femte generasjon er beredt til å overta stafettpinnen og videreføre familiebedriften. – Vi er privilegerte som kan drive med dette – også gjennom den siste dyrtiden. Det er slett ikke alle som kan unne seg den luksusen vi lever av å selge. Så vi må ha beina godt plantet på jorden. Dette minner jeg de ansatte om på hvert eneste morgenmøte, avslutter Askeland.
---
Slutt på faksimile.