Glidemiddelet må på riktig sted! (King Seiko 5625-7040 service)

[crown guard]

Noe kult kom i posten i dag!

Etter sist suksess med King seiko 56 urverket bestemte jeg meg for å leite etter en enda sjeldnere og mer forseggjort utgave.

Da ble det en sjelden sak som ikke ble solgt i mange år (eller så mange av)

King seiko 5625-7040. Chronometer og greier. Flott skulle det være da Japanerene skulle pisse høyt på den sveitsiske mur på starten av 70 tallet.
Og et overraskende moderne utseende.

Har smått begynt å skru på den nå, så flere poster med bilder og tanker om sist service denne fikk kommer! Tittelen er ikke missvisende

 

[crown guard]

Av med bezel

Opp med glass. Som skal byttes med nytt ifra Lapinist

på denne modellen kan urverket kun plukkes ut igjennom glasses. Merkelig og litt lite servicevennelig ordning.

Trykke ned setting lever og trekke krona.

Av med visere først siden jeg må vippe ut urverket på en casing cusion med skiva først.

Skyve litt på en innvendig låsering så datt verket pent ut.

Av med skiva. (Legg merke til fingerkondomene) her skal det null smuss på skiva som kan "jobbe" vidre og lage stygge merker med årene. Halvparten av klokkas verdi ligger i skiva som på mange av disse er veldig stygge.

Verket endelig i verksholderen. Av med rotor

God praksis er å fjerne balansen først. Den er delikat og er førstemann ut og sistemann inn ved service. Jeg slet dog mye med å få ut capjewel og chaton fra balansen. Mye gammelt groms. Klarte ikke plukke ut denne med rodico som normalt.

 

[crown guard]

Litt pirking med en oiler, samt en dråpe essence of renata som fikk jobbe litt så løsnet den.

Der kjem an som jenta sa.
Balansen også satt til side, og urverket snudd.

Allerede her etter å ha fjernet broen som holder kalenderfunksjonen på plass begynner jeg å ane fare. Legg merke til grease og olje i gode mengder.

Etter å ha plukket meg igjennom alt av kalender, samt keylessworks er det jo nok fett til å brune en middels stor biff liggende igjen på verksplata. Har også her fjernet capjewel og chaton til underdelen av balansen.

Overkomplisert keylessworks. Men den funker!

Flipper verket igjen, fjernet det tannhjulet som går ifra rotoren til akslingen ned til differentialklutsjen og skrur her ned mainspringen i verket. Holder en sperrefjær til siden, og sakte slipper ned kraften i mainspringen med skrutrekkeren.

Av med ratchet wheel over fjærhuset. Til min ikke så store overraskelse har urmakeren (han er jo helt sikkert ikke en god en) før meg smurt godt på her ja. Virker som mainspring/fjærhus har lekket ut i overflod. Dette er ikke rust, men olje/fett. Av den størknede typen.

Vi fordyper oss vidre ned i wheeltrain og demonterer en del kjappere enn sist jeg jobbet på likt verk.

Mere olje

 

[crown guard]

Et meget spesielt anker. Var jo ganske revolusjonerende med high beat på denne tiden må vite. Kun 28800, men det var veldig mye raskere enn 18000 som var vanlig. Derav designet vil jeg tro. Lift angel på verket er 56,5 også. Spesielt.

På bildet over kan man se en skrue med tenner på seg innerst. Dette er pga at klokken ikke kan åpnes på vanlig vis bakfra. Man ønsket å la urmakere kunne stille gangen gjennom en skruehull i kassen. Kommer tilbake til dette senere.

Tennene går i inngrep med det underliggende tannhjulet på balansen.

Som har en gjennomgående aksel opp til en eksentrisk tapp som så stiller gangen på verket. Fiffig? Ja!
Tilbakestående løsning på en problem som kunne vært løst med baklokk? Ja!
Spesielt da man ser hvirdan "monoblock" kassen ser ut bak. Ser jo ut som en hvilketsom helst caseback. Her kunne de jo bare hatt et baklokk

 

[Grendel]

Den justeringen minner om det som på bilspråket kalles "Citroën-løsning"; "En fantastisk løsning på et problem som ikke finnes".

8- )

 

[crown guard]

Den justeringen minner om det som på bilspråket kalles "Citroën-løsning"; "En fantastisk løsning på et problem som ikke finnes".

8- )

Der lærte jeg et nytt uttrykk! Helt sant!!

Kvelden fortsetter. Rens i renset bensin og med min trofaste pensen. Bare å holde pusten om man ikke skal svime av nå.

Akseltuppene på tannhjulene dyttet lett ned i pithwood også. God måte å få disse helt rene og få opp amplituden.

Det blir en del møkk.

Fjærhuset neste. Åpnes inni ziplock pose. Har fått en fjær i trynet før

Vippe opp lokket pent mens jeg holder arbour godt på plass nedi huset.

Dette bildet får bare snakke for seg selv....

Mainspring ser veldig pen ut. Jeg har en ny, men denne skal få leve vidre. Spesielt med prisene på en mainspring til disse verkene.

Ultralyd bad neste. I nafta.

Finne frem oljene jeg skal bruke i mens vaskeren går. Denne gangen i litt mindre mengde enn min japanske (u)venn.

 

[crown guard]

Noen små dråper braking grease i fjærhuset.

Avfettet fingrene mine i isopropanol før jeg maserte ut en dråpe 8200 mellom finger og tommel. Drar dette så over fjæras hele lengde.

Tilbake i huset sitt.

Urverket til vask.

Balansen dyppes i essence of renata for å ikke skade shellac som limer impulsjuvelen.

Kassa får litt skrubbing med pegwood og en vask den også!

Da er delene plassert oppå varmeovn i påvente at isopropanolen skal fordampe.

 

[Oddemann]

Takk som deler. Heilt knall å sjå litt innsida av desse klokkene vi alle elsker.

 

[crown guard]

Mainspringen er montert sammen, og de aller fleste delene vasket. Fikk begynt smått med montering.

Her er fjærhuset på plass, akslingen til å kunne regulere klokka fra utsiden tredd inn (og smurt med 1300), hacking lever med fjær montert (med 1300 på stolpen den sitter på, samt 8301 grease der fjæra kontakter leveren), og nede til venstre for fjærhuset er en tannhjul tredd ned på en stolpe smurt med 1300. Dette tannhjulet står for å overføre rotorens kraft ifra en aksel som kommer ovenifra og gjennom en differential clutch (derfor klokka trekker seg uanhengig av hvilken vei rotoren går)

Denne clutchen som skal monteres neste ser slik ut:

Denne skal dypp-smøres, og da helst i noe slikt:

Hos meg blir det nok en løsning lagd av moebius 9010 og isopropanol. Noe jeg leser at også mange andre bruker på nett. Dette lager den samme tynne smørefilmen på delen etter isopropanolen har tørket av, og er mye bedre enn ingen smørning (noe jeg ser noen også går for)

 

[seiltid]

Det er så interessant å følge disse innleggene dine. Tusen takk for at du deler!

 

[SpeedmasterPepsi]

Veldig fin post, gøy å lese!

 

[Gin]

Tror nok du skaper nye problemer med å bruke fett på en selv-smørende fjær som her. En tidligere urmaker har på dette uret gjort den samme feil, derfor ser fjærhuset ut slik som det gjorde. Anbefaler deg å rense fjær og fjærhus og re-montere uten bruk av fett.

Fra Norsk lærebok for urmakere:

 

[crown guard]

Vi får være enige om å være delevis uenige.

Fjæren i dette tilfellet blir brukt om igjen. Ikke erstattet med en ny og moderne fjær. Braking grease 8217 på fjærhusveggene må man ha, og dette er tross alt en 55 år gammel fjær. Ikke ny og moderne med andre ord. Om hele fjæras lengde trenger et tynt lag med 8200 eller ikke kan man sikkert diskutere i lang tid, men jeg mener at denne fjæra (kobolt-nikkel legering ikke helt ulikt nivaflex) har godt av et tynt lag. Selvsmørende/coated er den ikke ihvertfall.

Så får man håpe at jeg ikke har brukt for mye, men jeg har i det minste brukt mindre en personen før meg

Artig det som står med "do not open" i boka di. De fleste high beat grand seiko fra 70 tallet (61 verket f.eks) har slike fjærhus. De åpnes og serves på helt vanlig vis ettersom fjærhus til disse er forlengst borte. Fjæren er tykkere en normalt for å gi god amplitude på en klokke med 36000bph, og det antas at seiko skrev "do not open" på fjærhusene slik at de skulle byttes for å ikke risikere dårligere ytelse av slappe fjærer med årene.

 

[Gin]

Vi får være enige om å være delevis uenige.

Fjæren i dette tilfellet blir brukt om igjen. Ikke erstattet med en ny og moderne fjær. Braking grease 8217 på fjærhusveggene må man ha, og dette er tross alt en 55 år gammel fjær. Ikke ny og moderne med andre ord. Om hele fjæras lengde trenger et tynt lag med 8200 eller ikke kan man sikkert diskutere i lang tid, men jeg mener at denne fjæra (kobolt-nikkel legering ikke helt ulikt nivaflex) har godt av et tynt lag. Selvsmørende/coated er den ikke ihvertfall.

Så får man håpe at jeg ikke har brukt for mye, men jeg har i det minste brukt mindre en personen før meg

Artig det som står med "do not open" i boka di. De fleste high beat grand seiko fra 70 tallet (61 verket f.eks) har slike fjærhus. De åpnes og serves på helt vanlig vis ettersom fjærhus til disse er forlengst borte. Fjæren er tykkere en normalt for å gi god amplitude på en klokke med 36000bph, og det antas at seiko skrev "do not open" på fjærhusene slik at de skulle byttes for å ikke risikere dårligere ytelse av slappe fjærer med årene.

Artig hvor raskt en urmaker in spe blir ekspert