Folk spør om pris

Dessverre er det slik at sosialistisk misunnelse og janteloven er gjennomsyret i den norske folkesjelen.

Husker at min tidligere sjef en gang stilte følgende spørsmål til meg:
"Kan jeg spørre hvor mye et slikt ur koster?"
"Ja, du kan spørre så mye du vil, men du kan ikke forvente å få noe svar..." svarte jeg.

Om jeg gir vedkommende som spør meg et ordentlig og riktig svar, kommer helt an på personen. Dessverre er det slik i dette sammfunnet hvor middelmådigheten dyrkes.
 
"Mer enn hva du har råd til" Svarer jeg da, men så er jeg ekte sunnmøring også da:):)

Hvis jeg er sammen med gode venner, og de spør, noe som skjer sjeldent, forteller jeg dem.
Hvis Mamma spør, da svarer jeg at jeg har kjøpt den brukt og fikk en god pris, evt byttet den mot en annen klokke :p

Hvis en fremmed spør, pleier jeg å svare at klokken er en gave og jeg ikke vet hva prisen ligger på. Pleier ikke å grave mer da.

Marius
 
Jeg svarer aldri direkte på slik med mindre jeg snakker med andre klokkeinteresserte.

My policy, too!
(Og mine andre klokkeinteresserte er såpass informerte at de ikke spør).

Jeg pleier alltid å skryte på meg maximalt og legge på litt ekstra på den opprinnelige prislappen.
Hvis jeg ikke husker hvor mye klokken kostet sier jeg bare; Husker ikke, men den var driiiitdyr. Samtidig som jeg skuler nedlatende på klokken til den som spør.

Neida. Bare kødda.;)

....det gjorde du ikke!:D

Herregud så udannet!

Tiltredes!:cool:
 
Som student har jeg fått en del spørsmål av den typen fra medstudenter når de spotter min Explorer II, da har jeg stort sett svart "akkurat nok til at jeg hadde råd til å betale med mine egne penger som jeg har tjent". Det holder stort sett...

Som student er det ikke unormalt at en drikker bort en brukt rolex i året (i semesteret for noen), men allikevel så kan de som gjør det gi meg et hårreisende blikk når de ser at jeg har en litt dyr klokke på armen. Er vel janteloven som råder blant de aller fleste...

Godt poeng at en del bruker mye på røyk/snus/alkohol. Kan nok finansiere en fin klokke i året bare ved at jeg ikke gjør særlig av noen av dem :)
Kan spørre neste gang: "hvor mye bruker du på røyk i året?"
 
"Ikke helt sikker, et par tusen.. Kanskje."

Har jeg svart de gangene det spørsmålet har kommet opp i situasjoner der jeg ikke har vært komfortabel med å fortelle hva Breitlingen eller Omegaen koster.

Når venner og bekjente spør i mer naturlige settinger har jeg ingen problemer med å være ærlig. Man er da dannet nok til å stå for sine egne beslutninger og valg. ;)
Selvsagt en del som rynker litt på nesen, men da kan man enten minne dem bare om at det hele kun handler om interesse og harde prioriteringer. Eller, min favouritt, gi blanke pokker i hva de skulle mene om hvordan jeg bruker min tid og mine penger. :p

Kjentfolk er jeg ikke utrygg på å svare skikkelig jeg heller, men det har dukket opp i litt rare settinger hehe. Feks når man står i kassa i butikken og det er masse folk både foran og bak i køen. Da er det litt snodig å slenge ut, "nei, den koster ikke mer enn 27000kr".

Harde prioriteringer stikkordet! Har venner som tjener både 2, 3 og 10 ganger så mye som meg selv, som sier "jeg gleder meg til jeg har råd til noe sånt jeg og..."
 
Dessverre er det slik at sosialistisk misunnelse og janteloven er gjennomsyret i den norske folkesjelen.

Husker at min tidligere sjef en gang stilte følgende spørsmål til meg:
"Kan jeg spørre hvor mye et slikt ur koster?"
"Ja, du kan spørre så mye du vil, men du kan ikke forvente å få noe svar..." svarte jeg.

Om jeg gir vedkommende som spør meg et ordentlig og riktig svar, kommer helt an på personen. Dessverre er det slik i dette sammfunnet hvor middelmådigheten dyrkes.

Veldig synd at det skal være sånn :) Er mye mer moro å dele, og kunne glede seg på andre vegne også.
Får nok velge mitt publikum, og heller komme med noe sånt om det ikke passer å slenge ut summer i lufta.
 
My policy, too!
(Og mine andre klokkeinteresserte er såpass informerte at de ikke spør).

Ja, de pleier sjelden å spørre. De vet hva det går i :) Men har ikke allverdens av mennesker i omgangskretsen som kan stort om klokker. Jeg er langt fra noen guru selv, men har hvertfall interessen på plass :)
Har da en kamerat som er gira, men han er stort sett alltid imformert om hva som vurderes kjøpt eller ikke. Da går det av seg selv.
 
Har egt. vært et spørsmål jeg sjelden har blitt stillet,- om det har kommet, så har jeg gitt noen ullne formulerte svar med en anelse mot om den var "midt på treet" eller "noe dyr".

Eksakt pris har jeg vel sjelden oppgitt, og det som regel blitt akespert.

Adskillig verre er det når noen spør meg om prisen på en lenke eller på de enkelte remmene til Panerai!;)
 
Hvist noen spør og du ikke har lyst til å plumpe ut med pris, er det bare å si, å denne den kjøpte jeg på et loppemarked for en femtilapp. :D
 
Var på båttur i ei snekke ifjor sommer, da var det en som kommenterte klokka mi og spurte hva da kosta.. Da sa jeg, rundt det samme som båten vi sitter i :D