"Mer enn hva du har råd til" Svarer jeg da, men så er jeg ekte sunnmøring også da![]()
Jeg svarer aldri direkte på slik med mindre jeg snakker med andre klokkeinteresserte.
Jeg pleier alltid å skryte på meg maximalt og legge på litt ekstra på den opprinnelige prislappen.
Hvis jeg ikke husker hvor mye klokken kostet sier jeg bare; Husker ikke, men den var driiiitdyr. Samtidig som jeg skuler nedlatende på klokken til den som spør.
Neida. Bare kødda.![]()
Herregud så udannet!
Som student har jeg fått en del spørsmål av den typen fra medstudenter når de spotter min Explorer II, da har jeg stort sett svart "akkurat nok til at jeg hadde råd til å betale med mine egne penger som jeg har tjent". Det holder stort sett...
Som student er det ikke unormalt at en drikker bort en brukt rolex i året (i semesteret for noen), men allikevel så kan de som gjør det gi meg et hårreisende blikk når de ser at jeg har en litt dyr klokke på armen. Er vel janteloven som råder blant de aller fleste...
"Ikke helt sikker, et par tusen.. Kanskje."
Har jeg svart de gangene det spørsmålet har kommet opp i situasjoner der jeg ikke har vært komfortabel med å fortelle hva Breitlingen eller Omegaen koster.
Når venner og bekjente spør i mer naturlige settinger har jeg ingen problemer med å være ærlig. Man er da dannet nok til å stå for sine egne beslutninger og valg.![]()
Selvsagt en del som rynker litt på nesen, men da kan man enten minne dem bare om at det hele kun handler om interesse og harde prioriteringer. Eller, min favouritt, gi blanke pokker i hva de skulle mene om hvordan jeg bruker min tid og mine penger.![]()
"Mer enn hva du har råd til" Svarer jeg da, men så er jeg ekte sunnmøring også da![]()
Dessverre er det slik at sosialistisk misunnelse og janteloven er gjennomsyret i den norske folkesjelen.
Husker at min tidligere sjef en gang stilte følgende spørsmål til meg:
"Kan jeg spørre hvor mye et slikt ur koster?"
"Ja, du kan spørre så mye du vil, men du kan ikke forvente å få noe svar..." svarte jeg.
Om jeg gir vedkommende som spør meg et ordentlig og riktig svar, kommer helt an på personen. Dessverre er det slik i dette sammfunnet hvor middelmådigheten dyrkes.
My policy, too!
(Og mine andre klokkeinteresserte er såpass informerte at de ikke spør).
Eller, min favouritt, gi blanke pokker i hva de skulle mene om hvordan jeg bruker min tid og mine penger.![]()