Når jeg skal skrive mitt første innlegg på forumet så er det for å takke for denne fantastiske tråden. Så bra skrevet med flotte bilder. Tusen takk! Gleder meg til å følge reisen videre
En slags klokkeseilas
- Trådstarter seiltid
- Opprettet
Åttende etappe: Sommerklokke i vintertid
Jeg skjønte først ikke greia med sommerklokker, og himlet litt med øynene over hvor stort tema det virket å være. Det føltes som sommerklokkene dukket opp over alt sist sommer; i ulike tråder her, i podkaster og ikke minst på ulike håndledd jeg så rundt omkring. Men som mange andre slike klokketema, så merket jeg at jeg etterhvert var i ferd med å modnes til ideen. Tanken om en liten frisk fargeklatt til sol og varme begynte å friste. Dermed startet jeg å lete etter fargesterke dykkerklokker.
Først beundret jeg lenge Doxa. Ikonisk design med omtrent like ikonisk skivefarger. Jeg falt pladask for Halios Seaforth IV med fargen Bahama yellow. Men det virker å være en klokke kun for et svært heldig fåtall, og man må både ha tålmodighet for å forstå hvordan man setter jeg på liste og ha flaks i en trekning – om jeg forstod det hele rett. Jeg gav etter hvert opp jakten på Haliosen. Via TS ble jeg bevisst Zelos, og spesielt Swordfish. Ikke er de så galt prisede på bruktmarkedet heller. Jeg feiget ut på et spontankjøp av en Ember orange på finn.no, og i det jeg var klar til å kjøpe den noen timer senere var den solgt. Samtidig hadde en annen favoritt ligget usolgt en liten stund. Et lite merke som jeg først var skeptisk til. Men takket være et innlegg i en tråd her på forumet, så forstod jeg at kvaliteten overgikk prisen. Tusen takk til dere som tar dere bryet med å skrive små anmeldelser om klokkene dere kjøper, det settes stor pris på.
Jeg sendte i vei et bud som raskt ble godtatt, og Islander ISL-23 ble min. Islanderen er en hyllest til Seiko SKX013, Seiko sin litt mindre SKX som gikk ut av produksjon i 2019. Den viste seg å være et godt kjøp. Klokken fremstod helt ubrukt, og hadde fortsatt plastikkbeskyttelsen på. Kvalitetsfølelsen er gjennomgående og overraskende god. Kassen er veldig lik originalen, med 38 mm i diameter og 13 mm høy. Likheten med SKX013 er slående, men en helt identisk kopi er det ikke. Den har en frisk gulfarget skive, der fargen varierer litt avhengig av lyset. Fra en fyldig gultone til en noe mer kald tone med litt blått i.
En ryddig skive med en enkel Island Watches-logo som balanseres godt av to tekstlinjer i samme skrifttype klokken seks. Timemarkørene og viserne skiller seg litt fra originalen, men i ISL-23 sin favør. Visernes sorte linje rundt kanten gir en tydelig kontrast til skiva. Den har også en latterlig god lume og lyser godt opp i mørket. Klokken er dermed meget lett å lese, jeg gir den ti av ti. ISL-23 har dag- og datovisning klokken tre, hvit tekst på sort bakgrunn. Dagangivelsen er tilgjengelig på engelsk og – av alle språk – spansk. På mange klokker liker jeg best når bakgrunnsfargen for dato og skivefargen er identiske, men her tror jeg det ville gått på bekostning av lesbarheten. Og så lenge timemarkørene er hvite og relativt store, tror jeg det blir mer ryddig slik.
Originalen var en selvsikker dykkerklokke, trykktestet til 200 meter, og Islanderen er ikke noe dårligere. Bezelen har samme design, har 120-klikk med nydelig taktil respons som attpåtil er keramisk. Her mener jeg den konkurrerer med klokker i prisklasser langt over sin egen. Nå har jeg ikke selv fått kjenne på en SKX013, men kvaliteten her overgår med god margin bezelen til Seiko 5-serien. En detalj som jeg kan irritere meg litt over er safirglassets design der det ikke går kant-i-kant med bezelen, men har en liten senkning mellom. Støv og slikt finner ofte veien dit. Inne i klokken sitter et Seiko NH36, et kaliber med 21 600 halvsvinginger per time / 3 Hz. Verket ligger skjult bak et blankpolert stållokk gravert med et omriss av Long Island. Den kom på en solid lenke med en god lås, med mulighet for mikrojustering med verktøy. Lenkeleddene er festet sammen med skruer, så den er enkel å tilpasse. Med 20 mm bredde mellom hornene er den lett å finne reimer til. Jeg har brukt en del Natoreimer, og synes den kler det godt. Det frister også med en gummireim fra Uncle som er designet for SKX013.
Islanderen slapp å vente til sommeren for å bli brukt. På elastisk reim er den lett på armen og når den i tillegg er rask å lese har den blitt en slags sport- og aktivitetsklokke. Den har blitt med på langrennsturer, toppturer, løpeturer og sykkelturer. Fargen frisket definitivt opp klokkeboksen og får stadig luftet seg. Den vekker nysgjerrighet hos folk, det er en farge som legges merke til. En evig plass har den nok ikke sikret seg hos meg, men den får nok bli inntil jeg kommer over en Halios, en oransje Doxa eller kanskje til og med en gul Breitling.
Jeg skjønte først ikke greia med sommerklokker, og himlet litt med øynene over hvor stort tema det virket å være. Det føltes som sommerklokkene dukket opp over alt sist sommer; i ulike tråder her, i podkaster og ikke minst på ulike håndledd jeg så rundt omkring. Men som mange andre slike klokketema, så merket jeg at jeg etterhvert var i ferd med å modnes til ideen. Tanken om en liten frisk fargeklatt til sol og varme begynte å friste. Dermed startet jeg å lete etter fargesterke dykkerklokker.
Først beundret jeg lenge Doxa. Ikonisk design med omtrent like ikonisk skivefarger. Jeg falt pladask for Halios Seaforth IV med fargen Bahama yellow. Men det virker å være en klokke kun for et svært heldig fåtall, og man må både ha tålmodighet for å forstå hvordan man setter jeg på liste og ha flaks i en trekning – om jeg forstod det hele rett. Jeg gav etter hvert opp jakten på Haliosen. Via TS ble jeg bevisst Zelos, og spesielt Swordfish. Ikke er de så galt prisede på bruktmarkedet heller. Jeg feiget ut på et spontankjøp av en Ember orange på finn.no, og i det jeg var klar til å kjøpe den noen timer senere var den solgt. Samtidig hadde en annen favoritt ligget usolgt en liten stund. Et lite merke som jeg først var skeptisk til. Men takket være et innlegg i en tråd her på forumet, så forstod jeg at kvaliteten overgikk prisen. Tusen takk til dere som tar dere bryet med å skrive små anmeldelser om klokkene dere kjøper, det settes stor pris på.
Jeg sendte i vei et bud som raskt ble godtatt, og Islander ISL-23 ble min. Islanderen er en hyllest til Seiko SKX013, Seiko sin litt mindre SKX som gikk ut av produksjon i 2019. Den viste seg å være et godt kjøp. Klokken fremstod helt ubrukt, og hadde fortsatt plastikkbeskyttelsen på. Kvalitetsfølelsen er gjennomgående og overraskende god. Kassen er veldig lik originalen, med 38 mm i diameter og 13 mm høy. Likheten med SKX013 er slående, men en helt identisk kopi er det ikke. Den har en frisk gulfarget skive, der fargen varierer litt avhengig av lyset. Fra en fyldig gultone til en noe mer kald tone med litt blått i.
En ryddig skive med en enkel Island Watches-logo som balanseres godt av to tekstlinjer i samme skrifttype klokken seks. Timemarkørene og viserne skiller seg litt fra originalen, men i ISL-23 sin favør. Visernes sorte linje rundt kanten gir en tydelig kontrast til skiva. Den har også en latterlig god lume og lyser godt opp i mørket. Klokken er dermed meget lett å lese, jeg gir den ti av ti. ISL-23 har dag- og datovisning klokken tre, hvit tekst på sort bakgrunn. Dagangivelsen er tilgjengelig på engelsk og – av alle språk – spansk. På mange klokker liker jeg best når bakgrunnsfargen for dato og skivefargen er identiske, men her tror jeg det ville gått på bekostning av lesbarheten. Og så lenge timemarkørene er hvite og relativt store, tror jeg det blir mer ryddig slik.
Originalen var en selvsikker dykkerklokke, trykktestet til 200 meter, og Islanderen er ikke noe dårligere. Bezelen har samme design, har 120-klikk med nydelig taktil respons som attpåtil er keramisk. Her mener jeg den konkurrerer med klokker i prisklasser langt over sin egen. Nå har jeg ikke selv fått kjenne på en SKX013, men kvaliteten her overgår med god margin bezelen til Seiko 5-serien. En detalj som jeg kan irritere meg litt over er safirglassets design der det ikke går kant-i-kant med bezelen, men har en liten senkning mellom. Støv og slikt finner ofte veien dit. Inne i klokken sitter et Seiko NH36, et kaliber med 21 600 halvsvinginger per time / 3 Hz. Verket ligger skjult bak et blankpolert stållokk gravert med et omriss av Long Island. Den kom på en solid lenke med en god lås, med mulighet for mikrojustering med verktøy. Lenkeleddene er festet sammen med skruer, så den er enkel å tilpasse. Med 20 mm bredde mellom hornene er den lett å finne reimer til. Jeg har brukt en del Natoreimer, og synes den kler det godt. Det frister også med en gummireim fra Uncle som er designet for SKX013.
Islanderen slapp å vente til sommeren for å bli brukt. På elastisk reim er den lett på armen og når den i tillegg er rask å lese har den blitt en slags sport- og aktivitetsklokke. Den har blitt med på langrennsturer, toppturer, løpeturer og sykkelturer. Fargen frisket definitivt opp klokkeboksen og får stadig luftet seg. Den vekker nysgjerrighet hos folk, det er en farge som legges merke til. En evig plass har den nok ikke sikret seg hos meg, men den får nok bli inntil jeg kommer over en Halios, en oransje Doxa eller kanskje til og med en gul Breitling.
Redigert:
Nok en gang; tusen takk til alle lesere! Det har blitt litt forsinkelser med planlagte innlegg, ettersom jobben krever det meste av tiden nå. Men jeg kommer snart tilbake med en ny etappe. Planen er å ha noe klart innen en uke.
Denne tilbakemeldingen inspirerer og motiverer
Ja, det tok litt av nå. Har heldigvis klart å redusere frekvensen noe på kjøp. I starten brukte jeg den grå Certinaen mest, men nå blir det oftest Zenith'en. Så jeg er nok enig med deg! Men det skal nevnes at jeg aldri angrer de dagene jeg velger Seiko'en
Først og fremst tusen takk for en veldig hyggelig tilbakemelding! Og ikke minst velkommen til forumet!
Denne tilbakemeldingen inspirerer og motiverer
Niende etappe: Dag og dato
Jeg liker godt modeller av typen Rolex day-date, Tudor Royal og lignende. Altså klokker med dagangivelse uten forkortelser. Spesielt godt liker jeg de som har samme bakgrunnsfarge som skiven for dagangivelsen og tallangivelsen. Men jeg er sær, og det er alltid en eller annen detalj som gjør at jeg vegrer meg for å bruke alt for mye penger på en slik klokke. Men jeg slår nok til en dag. Rolexen anser jeg som for dyr for meg, jeg ville neppe turt å bruke den. Øverst på listen ligger foreløpig Tudor Royal med sølv, eller kanskje blå skive, og Breitling Transocean Day & Date med sort skive.
Tidssonen har en variert brukergruppe, og det omfatter heldigvis også klokkemerker. The Von Doren Collector har entusiastisk vist frem sitt favorittmerke, og jeg skal innrømme at jeg ble nysgjerrig. Uræd ble en gjenganger i stadige googlesøk, og et autosøk på finn.no ble opprettet. Jeg har lest en del i gamle tråder her inne, og har forstått det slik at Von Doren er, tja, litt omdiskutert.
Jeg kom over en fornuftig priset versjon av Uræd i tilnærmet perfekt stand, og slo til. Nr 767 av 1904. Jeg ble positivt overrasket. Spesielt godt liker jeg norsk dagangivelse i hvit skrift på sort bakgrunn, og at dato har samme bakgrunnsfarge som skiven. Det bidrar til at dato og dag blir en bedre integrert del av skiven, og roer ned det som nok ellers ville blitt et rotete design. Selve urkassen synes jeg er svært vellykket. Den har en sjarmerende form med fine kurver langs sidene, og bidrar til at klokken føles lavere enn sine 13,4 mm i høyden. Diameteren er midt på treet med 40 mm og 46,2 mm mellom hornene. Urverket er et STP 4-13 med 28 800 vph / 4 Hz, og visuelt fremstår det pent nok gjennom safirglasset på baksiden. Von Doren har valgt å gravere inn omrisset av inspirasjonskilden på klokkens bakside.
Den har 20 mm reimbredde, og kler mange forskjellige typer reimer uten å være et typisk reimmonster. Den medfølgende sorte gummireimen er av god kvalitet og kler klokken godt. Et minus ved klokken er en svært høylytt bezel. Kneppene når man vrir på den er alt annet enn diskret, og den har kanskje i overkant mye motstand. Lesbarheten er grei, men ikke mer. Jeg gir den fem av ti. En litt annen kontrastfarge langs kantene på viserne ville nok ha hjulpet en del til å øke lesbarheten og det samme ville nok minuttmarkeringer langs skivens ytterside.
Selv angir Von Doren at Uræd er en dykkerklokke. Det mener jeg er å strekke strikken litt langt. Riktignok har den roterende bezel, skrukrone og vanntetthet på (beskjedne) 100 meter, men den har noe lav lesbarhet og mangler minuttmarkører på skive og bezel. Dermed mangler noe jeg forventer av en dykkerklokke.
I en av Klokkelandslagets siste podkaster ble det satt fokus på enkelte (eller nesten samtlige?) produsenters behov for å rettferdiggjøre klokker med en kobling til noe. Det er jo noe unektelig rart over det hele, og jeg kan forstå at Uræd ligger lagelig til for hugg i så måte. På den annen side så synes jeg ikke Von Doren alene skal få for mye tyn for noe "alle" klokkeprodusenter bedriver i stor skala. For min del er kun navnet jeg forbinder med redningsbåten og skaperens vågale seilas, og jeg mener jeg med oppriktighet kan si at det ikke var historien som tippet vektskålen til fordel for kjøp.
Uræd blir nok en stund i samlingen, men om den skal være der bestandig er jeg ikke sikker på. Jeg får komme tilbake med en oppdatering etter hvert. Jeg skulle gjerne sett en ny versjon, uten Bezel, med norsk dag og dato fra Von Doren med lik farge på skive og bakgrunnen for dag og dato. For eksempel en Grandmaster mark iii. Til sist, med fare for å provosere enkelte konservative klokkeinteresserte her inne: Jeg skulle også likt å se for eksempel en Tudor Royal modifisert med norsk dagangivelse. En slik en ser skikkelig stilig ut inne i mitt hode. Inntil videre er det moro å ha Uræd på armen og få bekreftet at ja, det er fredag og endelig helg.
Gjengen samlet:
Med kjøpet av Uræd var jeg nok en gang sikker på at spontankjøpenes tid var forbi. Så feil kunne jeg ta.
Jeg liker godt modeller av typen Rolex day-date, Tudor Royal og lignende. Altså klokker med dagangivelse uten forkortelser. Spesielt godt liker jeg de som har samme bakgrunnsfarge som skiven for dagangivelsen og tallangivelsen. Men jeg er sær, og det er alltid en eller annen detalj som gjør at jeg vegrer meg for å bruke alt for mye penger på en slik klokke. Men jeg slår nok til en dag. Rolexen anser jeg som for dyr for meg, jeg ville neppe turt å bruke den. Øverst på listen ligger foreløpig Tudor Royal med sølv, eller kanskje blå skive, og Breitling Transocean Day & Date med sort skive.
Tidssonen har en variert brukergruppe, og det omfatter heldigvis også klokkemerker. The Von Doren Collector har entusiastisk vist frem sitt favorittmerke, og jeg skal innrømme at jeg ble nysgjerrig. Uræd ble en gjenganger i stadige googlesøk, og et autosøk på finn.no ble opprettet. Jeg har lest en del i gamle tråder her inne, og har forstått det slik at Von Doren er, tja, litt omdiskutert.
Jeg kom over en fornuftig priset versjon av Uræd i tilnærmet perfekt stand, og slo til. Nr 767 av 1904. Jeg ble positivt overrasket. Spesielt godt liker jeg norsk dagangivelse i hvit skrift på sort bakgrunn, og at dato har samme bakgrunnsfarge som skiven. Det bidrar til at dato og dag blir en bedre integrert del av skiven, og roer ned det som nok ellers ville blitt et rotete design. Selve urkassen synes jeg er svært vellykket. Den har en sjarmerende form med fine kurver langs sidene, og bidrar til at klokken føles lavere enn sine 13,4 mm i høyden. Diameteren er midt på treet med 40 mm og 46,2 mm mellom hornene. Urverket er et STP 4-13 med 28 800 vph / 4 Hz, og visuelt fremstår det pent nok gjennom safirglasset på baksiden. Von Doren har valgt å gravere inn omrisset av inspirasjonskilden på klokkens bakside.
Den har 20 mm reimbredde, og kler mange forskjellige typer reimer uten å være et typisk reimmonster. Den medfølgende sorte gummireimen er av god kvalitet og kler klokken godt. Et minus ved klokken er en svært høylytt bezel. Kneppene når man vrir på den er alt annet enn diskret, og den har kanskje i overkant mye motstand. Lesbarheten er grei, men ikke mer. Jeg gir den fem av ti. En litt annen kontrastfarge langs kantene på viserne ville nok ha hjulpet en del til å øke lesbarheten og det samme ville nok minuttmarkeringer langs skivens ytterside.
Selv angir Von Doren at Uræd er en dykkerklokke. Det mener jeg er å strekke strikken litt langt. Riktignok har den roterende bezel, skrukrone og vanntetthet på (beskjedne) 100 meter, men den har noe lav lesbarhet og mangler minuttmarkører på skive og bezel. Dermed mangler noe jeg forventer av en dykkerklokke.
I en av Klokkelandslagets siste podkaster ble det satt fokus på enkelte (eller nesten samtlige?) produsenters behov for å rettferdiggjøre klokker med en kobling til noe. Det er jo noe unektelig rart over det hele, og jeg kan forstå at Uræd ligger lagelig til for hugg i så måte. På den annen side så synes jeg ikke Von Doren alene skal få for mye tyn for noe "alle" klokkeprodusenter bedriver i stor skala. For min del er kun navnet jeg forbinder med redningsbåten og skaperens vågale seilas, og jeg mener jeg med oppriktighet kan si at det ikke var historien som tippet vektskålen til fordel for kjøp.
Uræd blir nok en stund i samlingen, men om den skal være der bestandig er jeg ikke sikker på. Jeg får komme tilbake med en oppdatering etter hvert. Jeg skulle gjerne sett en ny versjon, uten Bezel, med norsk dag og dato fra Von Doren med lik farge på skive og bakgrunnen for dag og dato. For eksempel en Grandmaster mark iii. Til sist, med fare for å provosere enkelte konservative klokkeinteresserte her inne: Jeg skulle også likt å se for eksempel en Tudor Royal modifisert med norsk dagangivelse. En slik en ser skikkelig stilig ut inne i mitt hode. Inntil videre er det moro å ha Uræd på armen og få bekreftet at ja, det er fredag og endelig helg.
Gjengen samlet:
Med kjøpet av Uræd var jeg nok en gang sikker på at spontankjøpenes tid var forbi. Så feil kunne jeg ta.
Jeg synes du skriver veldig godt, tar gode bilder, og evner å fange leserens interesse. Dette er en veldig fin tråd
Takk til alle som leser!
@Suften: Tusen takk for det! Planene for i alle fall tre nye etapper er lagt, og så har jeg ideér til en god del poster etter det, så det blir litt fremover.
@Uhrmeister: Tusen takk, det var hyggelig å høre! Jeg forsøker å bruke litt tid på både teksten og etterhvert bildene, så dermed blir det også litt tid mellom oppdateringene i perioder med mye annet på programmet.
@Suften: Tusen takk for det! Planene for i alle fall tre nye etapper er lagt, og så har jeg ideér til en god del poster etter det, så det blir litt fremover.
@Uhrmeister: Tusen takk, det var hyggelig å høre! Jeg forsøker å bruke litt tid på både teksten og etterhvert bildene, så dermed blir det også litt tid mellom oppdateringene i perioder med mye annet på programmet.
Tiende etappe: reiseklokke
Som nevnt i femte etappe, så har jeg sett mye på klokker med mulighet for å vise en sekundær tidssone. GMT-funksjonen fremstod som perfekt for meg som sjelden reiser til andre tidssoner, men som liker tanken på å gjøre det. Som en slags hellig gral og en klisje ligger nok Rolex GMT master med blå og rød aluminiumsbezel på førsteplassen. Men den koster langt over det jeg vil legge i en klokke på nåværende tidspunkt. Dermed trålet jeg urmakere i jakten på et alternativ som passet meg bedre. Jeg ble tidlig sjarmert av Longines Spirit Zulu Time med grønn bezel og sort skive, og både Tudor Black Bay GMT og Pro. Samtlige gir mye klokke for pengene vil jeg hevde. Under en helgetur til Sverige snublet jeg "tilfeldig" innom en forhandler for Grand Seiko og enda et fristende alternativ dukket opp: SBGM247G. For noen detaljer Grand Seiko har. Men for en jungel av ulike modeller.
Jeg startet litt forsiktig og fornuftig. Trenger jeg egentlig en GMT-klokke? Nei. Det gikk flere måneder, og klokkene dukket stadig opp i bevisstheten der jeg prøvde de på hos forskjellige forhandlere. Trenger jeg egentlig en GMT-klokke? Nei, men jeg har innmari lyst på en. Jeg laget meg en liste med fordeler og ulemper for de ulike modellene, men jeg var fortsatt ikke sikker. Flere modeller dukket opp i søkene, slik som Sinn 6060B og Baltic Aquascaphe GMT for å nevne noen. Etterhvert som månedene gikk ble det allikevel klart at det var en klokke som jeg likte litt bedre enn de andre, og som jeg alltid endte opp med å se lengst på. Når min lokale forhandler i tillegg antydet en nært forestående prisstigning ristet jeg tilslutt av meg all fornuft og nøkternhet. Jeg var ikke lenger i tvil, det skulle bli Longines Spirit Zulu Time, referanse L3.812.4.63.6.
Longines skriver selv at de har laget Spirit Zulu Time som en hyllest til luftfarstpionerene som de siste hundre årene har skrevet historie, spesielt de med en Longines på armen. Selv om de skuer bakover, så synes jeg de har klart å skape en moderne klokke, der størrelsen, bezel og fargene bidrar mye.
Klokken har en 24-timers keramisk bezel, med dyp grønn tone. Bezelen dreies med akkurat passe motstand begge veier, med stopp for hver time. Men det var ikke bezelen som overbeviste meg. Det er nemlig innenfor den at de virkelig vakre detaljene ligger – det som jeg mener skiller Zulu Time fra konkurrentene. Skiven er matt sort med arabiske tall. Ytterst er minuttene og sekundene markert med forgylte streker, med sekundære markeringer for 1/5 sekund/minutt. På innsiden ligger så en gyllen sirkel med nedfelte diamantformede timemarkører fylt med lume. De appliserte tallene har rikelig med lume og er omgitt av gyllent metall som gir en flott kontrast til skiven. Nedfelt klokken seks er et datovindu uten ramme, med hvite tall på matt sort bakgrunn. Skiven oppleves som svært ryddig, med logo pent plassert klokken tolv mellom Longines og Automatic. Sistnevnte er kanskje overflødig, men skaper en pen balanse med de fem stjernene som er plassert klokken seks mellom Zulu time og Chronometer.
Jeg har forstått det slik at mange får stjernene i halsen, heldigvis er jeg ikke en av dem. Stjernene er Longines sitt stempel for urverk med høy presisjon og kvalitet. Viserne er vakre i all sin enkelhet. En tydelig 24-timers-viser med pil og to blyantvisere for timer og minutter gir meget god lesbarhet. Det samme gir gyllent metall på viserne, en tydelig kontrast til skiven. Sekundviserens diamant vandrer pent og pyntelig avsted langs skivens ytterkant og treffer perfekt på de nedfelte timemarkører. Alt i alt har klokken svært høy lesbarhet – en rask klokke.
Jeg har lyst til å skrive mer om alle detaljene på overflaten, men det får være grenser for galskapen. Kassen er i pent børstet stål, med sine 42 mm er den realtivt stor, og avstanden mellom hornene er voksne 49,4 mm. Men ikke la det skremme deg, ta en tur til en forhandler og prøv den på. Jeg mener jeg bærer den pent nok, selv med mine slanke håndledd. Tross en oppgitt høyde til 14 mm oppleves den slankere. Klokken er trykktestet til 10 bar og med en skrukrone kan den fint bli med på et bad til sommeren. Og kronen er akkurat passe stor. Bak et dekorert baklokk skal det skjule seg et kaliber L844.4 som de hevder er in house, uten at jeg har undersøkt hva de legger i det. Urverket er justert til å oppfylle betegnelsen Chronometer etter COSC-standard. Urverket har romslige 72 timer gangreserve og har 25 200 halvsvingninger per minutt / 3,5 Hz.
Klokken har det som kalles ekte GMT eller travelers GMT, der man enkelt kan stille timeviseren frem eller tilbake uten å endre 24-timersviseren. Tanken er å ha 24-timersviseren på hjemmetid, og så endre timesviseren til lokal tid ettersom man vandrer avsted, for eksempel langs den transsibirske jernbanen eller kanskje Route 66. Og når behovet melder seg kan man raskt skyve bezelen for å kunne lese av en tredje tidssone.
Lenken som følger med er smidig og lett på hånden, ikke bygger den mye heller. Jeg har ikke all verdens erfaring med lenker i dette prissegmentet, men jeg synes den ikke står tilbake for lenken til min Omega Seamaster Planet Ocean. Lenken har en hurtiglås som gjør den lett å ta av. Låsen har en fempunkts mikrojustering, der verktøy kreves. Den kler mange typer reimer, og jeg satser på å finne en kledelig sort tropic og en brun skinnreim med tid og stunder.
Jeg føler for å sammenligne den med Grand Seiko. Likheten mener jeg ligger i eiernes glede hver gang vi skuer ned på våre respektive klokker. Et hav av detaljer og perfeksjonisme. Den har vært en øyeåpner til Longines. Et merke med en solid historie som nå leverer klokker med et tydelig design og høy kvalitet til en pris som jeg mener kan kalles fornuftig. Det blir spennende å se de nye Zulu Time modellene i 39 mm og spesielt den nye med rød bezel.
Longines Spirit Zulu Time og jeg har såvidt blitt kjent, og jeg gleder meg til å bære den videre. Jeg tror jeg har fått dekket GMT-behovet for en stund, men kanskje ikke lysten på reiseklokker. For hvor stilig er ikke mange av klokkene med verdenstid-komplikasjon?
Etterord: Håret i suppen
Jeg hadde ikke hatt klokken mange dagene før jeg oppdaget en liten bit av en tråd som tittet frem bak 11-tallet. Riktignok først synlig i det jeg rettet et makroobjektiv og reproduserte den i 1:1 på bildebrikken. På de aller første bildene jeg postet av klokken skal jeg innrømme at jeg redigerte det bort (beklager til dere som føler dere lurt). Etter at jeg først hadde sett tråden, ble det til at jeg ikke klarte å la være å se den. Dermed troppet jeg neste virkedag opp hos forhandleren, og de sendte den i retur. Det endte med bytte av skive, og selv om byttet ble gjort i Norge, så tok det hele fire uker. Gjensynsgleden ble desto større, med en flott ny skive.
Som nevnt i femte etappe, så har jeg sett mye på klokker med mulighet for å vise en sekundær tidssone. GMT-funksjonen fremstod som perfekt for meg som sjelden reiser til andre tidssoner, men som liker tanken på å gjøre det. Som en slags hellig gral og en klisje ligger nok Rolex GMT master med blå og rød aluminiumsbezel på førsteplassen. Men den koster langt over det jeg vil legge i en klokke på nåværende tidspunkt. Dermed trålet jeg urmakere i jakten på et alternativ som passet meg bedre. Jeg ble tidlig sjarmert av Longines Spirit Zulu Time med grønn bezel og sort skive, og både Tudor Black Bay GMT og Pro. Samtlige gir mye klokke for pengene vil jeg hevde. Under en helgetur til Sverige snublet jeg "tilfeldig" innom en forhandler for Grand Seiko og enda et fristende alternativ dukket opp: SBGM247G. For noen detaljer Grand Seiko har. Men for en jungel av ulike modeller.
Jeg startet litt forsiktig og fornuftig. Trenger jeg egentlig en GMT-klokke? Nei. Det gikk flere måneder, og klokkene dukket stadig opp i bevisstheten der jeg prøvde de på hos forskjellige forhandlere. Trenger jeg egentlig en GMT-klokke? Nei, men jeg har innmari lyst på en. Jeg laget meg en liste med fordeler og ulemper for de ulike modellene, men jeg var fortsatt ikke sikker. Flere modeller dukket opp i søkene, slik som Sinn 6060B og Baltic Aquascaphe GMT for å nevne noen. Etterhvert som månedene gikk ble det allikevel klart at det var en klokke som jeg likte litt bedre enn de andre, og som jeg alltid endte opp med å se lengst på. Når min lokale forhandler i tillegg antydet en nært forestående prisstigning ristet jeg tilslutt av meg all fornuft og nøkternhet. Jeg var ikke lenger i tvil, det skulle bli Longines Spirit Zulu Time, referanse L3.812.4.63.6.
Longines skriver selv at de har laget Spirit Zulu Time som en hyllest til luftfarstpionerene som de siste hundre årene har skrevet historie, spesielt de med en Longines på armen. Selv om de skuer bakover, så synes jeg de har klart å skape en moderne klokke, der størrelsen, bezel og fargene bidrar mye.
Klokken har en 24-timers keramisk bezel, med dyp grønn tone. Bezelen dreies med akkurat passe motstand begge veier, med stopp for hver time. Men det var ikke bezelen som overbeviste meg. Det er nemlig innenfor den at de virkelig vakre detaljene ligger – det som jeg mener skiller Zulu Time fra konkurrentene. Skiven er matt sort med arabiske tall. Ytterst er minuttene og sekundene markert med forgylte streker, med sekundære markeringer for 1/5 sekund/minutt. På innsiden ligger så en gyllen sirkel med nedfelte diamantformede timemarkører fylt med lume. De appliserte tallene har rikelig med lume og er omgitt av gyllent metall som gir en flott kontrast til skiven. Nedfelt klokken seks er et datovindu uten ramme, med hvite tall på matt sort bakgrunn. Skiven oppleves som svært ryddig, med logo pent plassert klokken tolv mellom Longines og Automatic. Sistnevnte er kanskje overflødig, men skaper en pen balanse med de fem stjernene som er plassert klokken seks mellom Zulu time og Chronometer.
Jeg har forstått det slik at mange får stjernene i halsen, heldigvis er jeg ikke en av dem. Stjernene er Longines sitt stempel for urverk med høy presisjon og kvalitet. Viserne er vakre i all sin enkelhet. En tydelig 24-timers-viser med pil og to blyantvisere for timer og minutter gir meget god lesbarhet. Det samme gir gyllent metall på viserne, en tydelig kontrast til skiven. Sekundviserens diamant vandrer pent og pyntelig avsted langs skivens ytterkant og treffer perfekt på de nedfelte timemarkører. Alt i alt har klokken svært høy lesbarhet – en rask klokke.
Jeg har lyst til å skrive mer om alle detaljene på overflaten, men det får være grenser for galskapen. Kassen er i pent børstet stål, med sine 42 mm er den realtivt stor, og avstanden mellom hornene er voksne 49,4 mm. Men ikke la det skremme deg, ta en tur til en forhandler og prøv den på. Jeg mener jeg bærer den pent nok, selv med mine slanke håndledd. Tross en oppgitt høyde til 14 mm oppleves den slankere. Klokken er trykktestet til 10 bar og med en skrukrone kan den fint bli med på et bad til sommeren. Og kronen er akkurat passe stor. Bak et dekorert baklokk skal det skjule seg et kaliber L844.4 som de hevder er in house, uten at jeg har undersøkt hva de legger i det. Urverket er justert til å oppfylle betegnelsen Chronometer etter COSC-standard. Urverket har romslige 72 timer gangreserve og har 25 200 halvsvingninger per minutt / 3,5 Hz.
Klokken har det som kalles ekte GMT eller travelers GMT, der man enkelt kan stille timeviseren frem eller tilbake uten å endre 24-timersviseren. Tanken er å ha 24-timersviseren på hjemmetid, og så endre timesviseren til lokal tid ettersom man vandrer avsted, for eksempel langs den transsibirske jernbanen eller kanskje Route 66. Og når behovet melder seg kan man raskt skyve bezelen for å kunne lese av en tredje tidssone.
Lenken som følger med er smidig og lett på hånden, ikke bygger den mye heller. Jeg har ikke all verdens erfaring med lenker i dette prissegmentet, men jeg synes den ikke står tilbake for lenken til min Omega Seamaster Planet Ocean. Lenken har en hurtiglås som gjør den lett å ta av. Låsen har en fempunkts mikrojustering, der verktøy kreves. Den kler mange typer reimer, og jeg satser på å finne en kledelig sort tropic og en brun skinnreim med tid og stunder.
Jeg føler for å sammenligne den med Grand Seiko. Likheten mener jeg ligger i eiernes glede hver gang vi skuer ned på våre respektive klokker. Et hav av detaljer og perfeksjonisme. Den har vært en øyeåpner til Longines. Et merke med en solid historie som nå leverer klokker med et tydelig design og høy kvalitet til en pris som jeg mener kan kalles fornuftig. Det blir spennende å se de nye Zulu Time modellene i 39 mm og spesielt den nye med rød bezel.
Longines Spirit Zulu Time og jeg har såvidt blitt kjent, og jeg gleder meg til å bære den videre. Jeg tror jeg har fått dekket GMT-behovet for en stund, men kanskje ikke lysten på reiseklokker. For hvor stilig er ikke mange av klokkene med verdenstid-komplikasjon?
Etterord: Håret i suppen
Jeg hadde ikke hatt klokken mange dagene før jeg oppdaget en liten bit av en tråd som tittet frem bak 11-tallet. Riktignok først synlig i det jeg rettet et makroobjektiv og reproduserte den i 1:1 på bildebrikken. På de aller første bildene jeg postet av klokken skal jeg innrømme at jeg redigerte det bort (beklager til dere som føler dere lurt). Etter at jeg først hadde sett tråden, ble det til at jeg ikke klarte å la være å se den. Dermed troppet jeg neste virkedag opp hos forhandleren, og de sendte den i retur. Det endte med bytte av skive, og selv om byttet ble gjort i Norge, så tok det hele fire uker. Gjensynsgleden ble desto større, med en flott ny skive.
Utrolig gøyal lesning. Velskrevet entusiasme og flotte bilder. Tar meg selv i å sjekke om det kommer nye innlegg litt for ofte, @seiltid. Selv om påsken er over gleder jeg meg til å se videre "kor ska vi reis hen?".
Tusen takk for hyggelige ord @Apocalypse! Slikt gir motivasjon til å fortsette tråden. Selv om påsken og Påskejakten er over, så har jeg mer på lager. Ellevte og tolvte etappe er mer eller mindre ferdig skrevet. Det gjenstår en del fotografering. Oppdatering kommer snart.
Jeg benytter anledningen til å dele noen bilder. Jeg har vært på jakt etter passende gummireimer til et par av klokkene, og jeg kom over det jeg tror er rimelige og greie reimer hos CNS. De kom i posten i dag, og virker lovende.
Bund-reimer fasinerer meg, og jeg har hatt lyst til å bestille meg et par for å prøve. Riktignok har jeg ingen Heuer Luftforsvaret eller vintage Sinnkronograf, men jeg har da en Seiko med flere likhetstrekk til de klassiske pilotklokkene og en Longines Spirit Zulu Time. Helt bom var det ikke.
Jeg benytter anledningen til å dele noen bilder. Jeg har vært på jakt etter passende gummireimer til et par av klokkene, og jeg kom over det jeg tror er rimelige og greie reimer hos CNS. De kom i posten i dag, og virker lovende.
Bund-reimer fasinerer meg, og jeg har hatt lyst til å bestille meg et par for å prøve. Riktignok har jeg ingen Heuer Luftforsvaret eller vintage Sinnkronograf, men jeg har da en Seiko med flere likhetstrekk til de klassiske pilotklokkene og en Longines Spirit Zulu Time. Helt bom var det ikke.
Ellevte etappe: Fruktfest
Det var en lørdag i januar. Samboer og jeg hadde akkurat pyntet oss til en kamerats feiring av et rundt tall, og vi var på vei til festen. Siden jeg ikke satt ved rattet, så kunne jeg sjekke om noe spennende var skjedd på SoMe. En ny salgsannonse på TS var lagt ut, og jeg ble straks skjerpet i det jeg så hva slags klokke som skulle selges, en Studio Underd0g Watermel0n. Første gang jeg hørte om merket var i en av Klokkelandslagets episoder, der det ble presentert som et merke verdt å sjekke ut med et unikt design. Jeg noterte meg klokken og har siden hatt den på ønskelisten, enten som Go0fy panda eller Watermel0n. Min allerede lave impulskontroll nådde denne kvelden et bunnivå, og etter noen meldinger frem og tilbake var kjøpet i boks.
Studio Underd0g har en kreativ tilnærming til urskiver, ta dere en tur innom hjemmesiden dersom dere ikke har gjort det allerede. Selve skiven har en kornete overflate i rød-rosa nyanser som varierer med lyset og timemarkører formet som melonstener. Langs ytterkanten av skiven har den en takymeterskala på en frisk, grønn bakgrunn. Klokken er det mange mener en Compur med to øyne med løpende sekunder klokken ni, og et større, grønt øye klokken tre med minutteller. Andre igjen vil sikkert hevde at begrepet bicompax er riktigere, det står også skrevet på skiven. De har valgt en nett og fin urkasse i polert stål med diameter 38,5 mm og høyde 13,5 mm. Den har et høyt og kuppelformet safirglass som bidrar til følelsen av vintage. Fra horn til horn er den 44,5 mm, noe som gjør at den til og med sitter greit på min samboers smale håndledd.
Du må kunne reglene for å bryte dem. Dette er et råd jeg en gang fikk av en kunstner og fotograf. Jeg har siden erfart at det gjelder for de fleste kunstneriske disipliner. Jeg tror det også det gjelder for Studio Underd0g sitt design. Bare se på tekstplassering, øynenes ulike størrelse og det resterende skivedesignet. Det fungerer; et herlig lekende uttrykk ulikt det meste annet jeg har sett i denne prisklassen.
Watermel0n har et kinesisk urverk; et Seagull ST-1901. Urverket er basert på sveitsiske Venus kaliber 175, tegningene ble kjøpt av det kinesiske luftforsvaret tidlig på 1960-tallet. Et manuelt kronografurverk med kolonnehjul, 21 600 halvsvingninger per time – altså 3 Hz og 45 timers gangreserve. Studio Underd0g har kostet på seg et safirglass som gir innsyn til et til prisklassen meget pent urverk med få tildekkede flater. Knappene til kronografen har en fin taktil respons, og den nullstiller seg perfekt. Men man kan som kjent ikke få alt her i verden, og kvalitetskontrollen hva støv angår i urverket har nok variert.
Det som har fasinert meg mest med dette kronografurverket er minuttelleren. Den beveger seg – ett minutt av gangen, en gang i minuttet. Akkurat i det sekundviseren når 59 sekunder starter minuttelleren bevegelsen, og i løpet av to sekunder har den beveget seg ett minutt videre. Frem til nå har de kronografene jeg har skiftet bekjentskap med hatt minuttellere som beveger seg kontinuerlig og jevnt. Jeg har forsøkt å illustrere det under.
Dette er andre generasjon av Watermel0n, det vil i praksis si at den har blitt montert (delvis, antageligvis) i Storbritannia og fått en britisk lærreim fra the Strap Tailor. Med sine 20 mm reimbredde er den lett å finne reimer til, og jeg synes den kler mye forskjellig. Alt fra sort eller brun lærreim, til mesh-lenke og natoreim. Som klokke er den enkel å lese med sine blyantvisere med sort kontrast. Men den ikke spesielt nøyaktig, all den tid den mangler tydelige merker for minutter langs skivens ytterkant. Men det er heller ikke derfor jeg tar på meg vannmelonen.
Klokken er ikke blant de jeg bruker mest, men jeg finner den frem de dagene jeg har lyst til å ha noe morsomt på armen og den passer godt i festlige lag. Den vekker nysgjerrighet hos mange, også de uten klokkeinteresse. Sommerklokke? Ja, definitvt. Festklokke? Absolutt.
Det var en lørdag i januar. Samboer og jeg hadde akkurat pyntet oss til en kamerats feiring av et rundt tall, og vi var på vei til festen. Siden jeg ikke satt ved rattet, så kunne jeg sjekke om noe spennende var skjedd på SoMe. En ny salgsannonse på TS var lagt ut, og jeg ble straks skjerpet i det jeg så hva slags klokke som skulle selges, en Studio Underd0g Watermel0n. Første gang jeg hørte om merket var i en av Klokkelandslagets episoder, der det ble presentert som et merke verdt å sjekke ut med et unikt design. Jeg noterte meg klokken og har siden hatt den på ønskelisten, enten som Go0fy panda eller Watermel0n. Min allerede lave impulskontroll nådde denne kvelden et bunnivå, og etter noen meldinger frem og tilbake var kjøpet i boks.
Studio Underd0g har en kreativ tilnærming til urskiver, ta dere en tur innom hjemmesiden dersom dere ikke har gjort det allerede. Selve skiven har en kornete overflate i rød-rosa nyanser som varierer med lyset og timemarkører formet som melonstener. Langs ytterkanten av skiven har den en takymeterskala på en frisk, grønn bakgrunn. Klokken er det mange mener en Compur med to øyne med løpende sekunder klokken ni, og et større, grønt øye klokken tre med minutteller. Andre igjen vil sikkert hevde at begrepet bicompax er riktigere, det står også skrevet på skiven. De har valgt en nett og fin urkasse i polert stål med diameter 38,5 mm og høyde 13,5 mm. Den har et høyt og kuppelformet safirglass som bidrar til følelsen av vintage. Fra horn til horn er den 44,5 mm, noe som gjør at den til og med sitter greit på min samboers smale håndledd.
Du må kunne reglene for å bryte dem. Dette er et råd jeg en gang fikk av en kunstner og fotograf. Jeg har siden erfart at det gjelder for de fleste kunstneriske disipliner. Jeg tror det også det gjelder for Studio Underd0g sitt design. Bare se på tekstplassering, øynenes ulike størrelse og det resterende skivedesignet. Det fungerer; et herlig lekende uttrykk ulikt det meste annet jeg har sett i denne prisklassen.
Watermel0n har et kinesisk urverk; et Seagull ST-1901. Urverket er basert på sveitsiske Venus kaliber 175, tegningene ble kjøpt av det kinesiske luftforsvaret tidlig på 1960-tallet. Et manuelt kronografurverk med kolonnehjul, 21 600 halvsvingninger per time – altså 3 Hz og 45 timers gangreserve. Studio Underd0g har kostet på seg et safirglass som gir innsyn til et til prisklassen meget pent urverk med få tildekkede flater. Knappene til kronografen har en fin taktil respons, og den nullstiller seg perfekt. Men man kan som kjent ikke få alt her i verden, og kvalitetskontrollen hva støv angår i urverket har nok variert.
Det som har fasinert meg mest med dette kronografurverket er minuttelleren. Den beveger seg – ett minutt av gangen, en gang i minuttet. Akkurat i det sekundviseren når 59 sekunder starter minuttelleren bevegelsen, og i løpet av to sekunder har den beveget seg ett minutt videre. Frem til nå har de kronografene jeg har skiftet bekjentskap med hatt minuttellere som beveger seg kontinuerlig og jevnt. Jeg har forsøkt å illustrere det under.
Dette er andre generasjon av Watermel0n, det vil i praksis si at den har blitt montert (delvis, antageligvis) i Storbritannia og fått en britisk lærreim fra the Strap Tailor. Med sine 20 mm reimbredde er den lett å finne reimer til, og jeg synes den kler mye forskjellig. Alt fra sort eller brun lærreim, til mesh-lenke og natoreim. Som klokke er den enkel å lese med sine blyantvisere med sort kontrast. Men den ikke spesielt nøyaktig, all den tid den mangler tydelige merker for minutter langs skivens ytterkant. Men det er heller ikke derfor jeg tar på meg vannmelonen.
Klokken er ikke blant de jeg bruker mest, men jeg finner den frem de dagene jeg har lyst til å ha noe morsomt på armen og den passer godt i festlige lag. Den vekker nysgjerrighet hos mange, også de uten klokkeinteresse. Sommerklokke? Ja, definitvt. Festklokke? Absolutt.
Tolvte etappe: Gaveklokke
En god kamerat og kollega skulle skifte arbeidssted, og jeg ønsket å gi ham en klokke som ett minne og som takk etter flere år med særlig innsats for sine kollegers ve og vel. Budsjettet var begrenset, og det var ikke lett å finne et godt alternativ. Jeg kunne tenke meg å gi bort en vintage klokke, men selv om jeg godt kan leve med usikkerheten et gammelt urverk har, så synes jeg ikke det passet seg å gi bort som en slik gave. Etter trålet finn.no og TS over noen måneder, så falt tilslutt valget på en Christopher Ward C5 Malvern Slimline. Det ble en hyggelig handel med en trivelig kar her på TS.
Jeg fikk ikke mange dagene med klokken, men jeg rakk å like den. Den ble et trygt valg med urverk fra ETA, og en nydelig blå skive med polerte detaljer og visere. Modellen ble lansert i 2014 for å feire det som den gangen var Christopher Ward sitt tiårsjubileum. Selv om begrepet er litt flytende, synes jeg man kan kalle den en typisk dressklokke. Den har en polert kasse med 40 mm diameter og 48 mm fra horn til horn. Høyden er ikke stor, 8,7 mm gjør at den glir fint under skjorteermer. Skiven har en pen blåtone med en slags solstråleeffekt. De enkle, polerte timemarkørene gir sammen med flotte polerte Douphine-viserne et ryddig design som er lettlest.
Baksiden av klokken har innsyn til urverket. Urverket er et ETA 2801-2, et ryddig og enkelt håndtrukket urverk med 28 800 halvsvingninger i timen (4 Hz) og 38 timer gangreserve. Det er ikke lagt mye tid i å pynte urverket, og for min del kunne klokken like gjerne hatt et stållokk. Men min kamerat setter pris på å kunne se urverket. Den har reimbredde på 20 mm og kler den blå skinnreimen som fulgte med godt.
Klokken veier ikke mye og sammen med kasseformen gjorde det at den lå behagelig på armen, men uten en spesielt tydelig tilstedeværelse. Det ble noe jeg savnet litt. Klokken var ikke aktuell til egen samling, da vil jeg heller kjøpe meg en Grand Seiko. Men som gave var den glimrende, og jeg kan trygt anbefale den dersom noen er på jakt etter en rimelig dressklokke.
Jeg leverte den til en gullsmed som med maskin graverte en hilsen rundt glasset på klokkens bakside. Det ble en veldig hyggelig gave å kunne gi en god venn. Det er definitivt ikke siste gang jeg kjøper en klokke som gave.
En god kamerat og kollega skulle skifte arbeidssted, og jeg ønsket å gi ham en klokke som ett minne og som takk etter flere år med særlig innsats for sine kollegers ve og vel. Budsjettet var begrenset, og det var ikke lett å finne et godt alternativ. Jeg kunne tenke meg å gi bort en vintage klokke, men selv om jeg godt kan leve med usikkerheten et gammelt urverk har, så synes jeg ikke det passet seg å gi bort som en slik gave. Etter trålet finn.no og TS over noen måneder, så falt tilslutt valget på en Christopher Ward C5 Malvern Slimline. Det ble en hyggelig handel med en trivelig kar her på TS.
Jeg fikk ikke mange dagene med klokken, men jeg rakk å like den. Den ble et trygt valg med urverk fra ETA, og en nydelig blå skive med polerte detaljer og visere. Modellen ble lansert i 2014 for å feire det som den gangen var Christopher Ward sitt tiårsjubileum. Selv om begrepet er litt flytende, synes jeg man kan kalle den en typisk dressklokke. Den har en polert kasse med 40 mm diameter og 48 mm fra horn til horn. Høyden er ikke stor, 8,7 mm gjør at den glir fint under skjorteermer. Skiven har en pen blåtone med en slags solstråleeffekt. De enkle, polerte timemarkørene gir sammen med flotte polerte Douphine-viserne et ryddig design som er lettlest.
Baksiden av klokken har innsyn til urverket. Urverket er et ETA 2801-2, et ryddig og enkelt håndtrukket urverk med 28 800 halvsvingninger i timen (4 Hz) og 38 timer gangreserve. Det er ikke lagt mye tid i å pynte urverket, og for min del kunne klokken like gjerne hatt et stållokk. Men min kamerat setter pris på å kunne se urverket. Den har reimbredde på 20 mm og kler den blå skinnreimen som fulgte med godt.
Klokken veier ikke mye og sammen med kasseformen gjorde det at den lå behagelig på armen, men uten en spesielt tydelig tilstedeværelse. Det ble noe jeg savnet litt. Klokken var ikke aktuell til egen samling, da vil jeg heller kjøpe meg en Grand Seiko. Men som gave var den glimrende, og jeg kan trygt anbefale den dersom noen er på jakt etter en rimelig dressklokke.
Jeg leverte den til en gullsmed som med maskin graverte en hilsen rundt glasset på klokkens bakside. Det ble en veldig hyggelig gave å kunne gi en god venn. Det er definitivt ikke siste gang jeg kjøper en klokke som gave.