Noen episoder i livet glemmer man med en gang. Andre episoder husker man for evig. Man husker hvor man var. Hva man tenkte. Hva man gjorde. Hva man sa osv.
Jeg har glemt min første skoledag. Jeg har glemt mitt første kyss. Jeg har glemt min første fotballkamp. Men jeg husker første gang jeg møtte min kone. Jeg husker første gang jeg hørte Nirvana. Jeg husker da Brann vant cupen i 1982. Alle disse øyeblikkene (og flere til) kan jeg beskrive i detalj. Hva jeg hadde på meg. Hvor jeg var. Hvem jeg var med osv.
Et slikt øyeblikk i horologisk sammenheng var da jeg innså at gullklokker ikke bare var for Leif Hagen og hans kumpaner. På urmakerkurs i sommer fikk jeg prøve gull-GMT’en Greg dengang hadde (som nå befinner seg hos en annen TSer). Jeg skal vel ikke påstå at jeg så lyset eller ble frelst, men det gikk opp for meg at gullklokke kan være veldig, veldig kult. Litt porno, men mest kult.
En Sub eller GMT i gull er dessverre langt utenfor min prisklasse, men det finnes en gullklokke på markedet nå som både er innenfor mitt budsjett og som (i mine øyne) ser veldig bra ut. Siden i sommer har det dukket opp et par-tre til salgs, men akkurat da har jeg ikke hatt midlene og heller ikke noen potensielle bytteobjekter.
I helgen dukket det imidlertid opp en igjen på K/S her på Sonen. Pengene hadde jeg ikke, men jeg hadde en Sub som akkurat var kommet inn og som selger kunne være interessert i å ta i bytte. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg kvittet meg med 16800’en. Jeg har imidlertid to Suber fra før av, men ingen gullklokke. Det er mulig at jeg på et eller annet tidspunkt kommer til å angre på byttet, men da har jeg ihvertfall en gullklokke på armen mens jeg angrer.
Klokken finnes både i stål og gull. Jeg har aldri prøvd noen av dem, så det var jo selvfølgelig en sjanse å ta å kjøpe en ny klokke uten å ane hvordan den satt på armen. Heldigvis passet den perfekt. Som hånd i hanske. Som fot i hose.
Ladies and gentlemen, I present to you the Longines Legend Diver Rose Gold.
Jeg har glemt min første skoledag. Jeg har glemt mitt første kyss. Jeg har glemt min første fotballkamp. Men jeg husker første gang jeg møtte min kone. Jeg husker første gang jeg hørte Nirvana. Jeg husker da Brann vant cupen i 1982. Alle disse øyeblikkene (og flere til) kan jeg beskrive i detalj. Hva jeg hadde på meg. Hvor jeg var. Hvem jeg var med osv.
Et slikt øyeblikk i horologisk sammenheng var da jeg innså at gullklokker ikke bare var for Leif Hagen og hans kumpaner. På urmakerkurs i sommer fikk jeg prøve gull-GMT’en Greg dengang hadde (som nå befinner seg hos en annen TSer). Jeg skal vel ikke påstå at jeg så lyset eller ble frelst, men det gikk opp for meg at gullklokke kan være veldig, veldig kult. Litt porno, men mest kult.
En Sub eller GMT i gull er dessverre langt utenfor min prisklasse, men det finnes en gullklokke på markedet nå som både er innenfor mitt budsjett og som (i mine øyne) ser veldig bra ut. Siden i sommer har det dukket opp et par-tre til salgs, men akkurat da har jeg ikke hatt midlene og heller ikke noen potensielle bytteobjekter.
I helgen dukket det imidlertid opp en igjen på K/S her på Sonen. Pengene hadde jeg ikke, men jeg hadde en Sub som akkurat var kommet inn og som selger kunne være interessert i å ta i bytte. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg kvittet meg med 16800’en. Jeg har imidlertid to Suber fra før av, men ingen gullklokke. Det er mulig at jeg på et eller annet tidspunkt kommer til å angre på byttet, men da har jeg ihvertfall en gullklokke på armen mens jeg angrer.
Klokken finnes både i stål og gull. Jeg har aldri prøvd noen av dem, så det var jo selvfølgelig en sjanse å ta å kjøpe en ny klokke uten å ane hvordan den satt på armen. Heldigvis passet den perfekt. Som hånd i hanske. Som fot i hose.
Ladies and gentlemen, I present to you the Longines Legend Diver Rose Gold.
