Banning, sverting og bonding.
Traktoren som sørger for at også folk i menneskebiler klarer å komme seg fra husene og ned til nærmeste offentlige vei vinterstid, fikk vondt i startmotoren sin forleden. Nå er iofs brøytesesongen over, det er ikke det, men kjørbar traktor er nå alltid kjekt å ha.
Ny startmotor kom i posten forleden dag, og jeg var full av skepsis, for den var levert av mørkets fyrste, Lucas Automotive.
Meeee-eeen, det store problemet var frontlasteren, hvis innfesting i rammen pent kapslet inn startmotoren - så det som burde være en femminuttersjobb - virkelig, to ledere (60 kvadrat i en halvmeterslengde rett fra batteriet til starteren, 0.75-kvadrat fra startreleet til magnetbryteren) og tre bolter ble et par timer med herjing, for det var jo umulig å komme til to av tre bolter (vennlig hilsen før nevnte frontlaster), og ALDRI I VERDEN om den skulle demonteres for å komme til. Dette var en æressak.
Til redning? Jentungen på ti. Det er utrolig hvor mye enklere små, nette hender og korte underarmer kan komme til for å få lirket den for anledningen custom-bøyde kombinøkkelen på plass på de godt skjulte, gjenstridige boltene, og straks jeg hadde fått dem løs, kunne før nevnte jentunge hjelpe til med å fingerløsne dem, så dette gikk fint og flott.
Ny starter på plass, traktoren fyrer som bare det - og jentungen strutter rundt, kry som en hane, og med god grunn - om ikke hun hadde orket å være med, ville nok frontlasteren måtte demonteres. Det fristet lite der traktoren, ganske lite mobil av åpenbare årsaker, stod.
I neste uke: overhale den gamle startmotoren for så å legge den på hylla til neste gang man trenger ny. En fra Lucas kan umulig vare...