- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 13.170
Når man etter en del vurderinger, endelig har valgt å bestille en ny 1200cc MC.
Dette gjør livet godt å leve - hverdags-edition
- Trådstarter PerØ
- Opprettet
- Medlem
- 22. april 2008
- Innlegg
- 1.479
Og klokker i skogsturer med familien.
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 13.170
Erik_SG
Støttemedlem
Godt valg. Triumph T120 er en flott sykkel, jeg kjørte en stund på åttitallet en 750 cc Bonneville.
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 13.170
Takk. Vurderte også en Speed Twin pga. den ikke har spiler men har tubeless (selv om Scrambler har spiler OG tubeless), men ser at man kan bytte ut hjulene på en T120 fra en ST etterhvert, dersom vedlikehold / punkteringer blir plunder.
Man kan påstå at Bonnevilleserien fra Triumph følger litt de samme føringene som Rolex Submariner og Porsche 911, da man lett ser opphavet til designet den dag i dag. Ref. din 750cc Bonneville (eller lignende):
Erik_SG
Støttemedlem
Ja Triumph har vært flinke med å ivareta designet fra fortiden, på samme måte som Royal Enfield.Takk. Vurderte også en Speed Twin pga. den ikke har spiler men har tubeless (selv om Scrambler har spiler OG tubeless), men ser at man kan bytte ut hjulene på en T120 fra en ST etterhvert, dersom vedlikehold / punkteringer blir plunder.
Man kan påstå at Bonnevilleserien fra Triumph følger litt de samme føringene som Rolex Submariner og Porsche 911, da man lett ser opphavet til designet den dag i dag. Ref. din 750cc Bonneville (eller lignende):
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 13.170
...når man kommer ut av en butikk og gjør seg klar for å starte opp MC'n, og en annen motorsykkel parkerer like ved - og man utveksler et nikk som seg hør og bør - og dette leder til at man står og snakker i over en halvtime med en vilt fremmed person om MC-er, livet, jobb, osv. 
Hvor ellevilt liten verden er, bare man har funnet seg en liten nisje.
I morges valser jeg ned til frokost på et hotell i Navegantes, Santa Catarina, Brasil. Det er litt off the beaten path, som det heter på nynorsk.
Uansett, jeg rekker knapt å finne frokostbuffeten før jeg hører et kremt ved siden av meg. 'Prøv de stekte søtpotetene, Odd Erling. De er jævla bra.' Der stod Tobias, en tidligere kollega som var sendt hit ned for noen dager siden i lignende ærend som meg.
Så kommer jeg meg etter litt om og men ombord på båten jeg skal jobbe på et par dager, og etter få strakser kommer en kar ruslende bort og spør på syngende høylandsskotsk om jeg vil ha middag i kveld - jo, kanskje det, men... Aha! Lyset kommer på akkurat før det blir pinlig og han skal til og forklare hvor vi kjenner hverandre fra; for noen år siden var jeg i Aberdeen og jobbet litt, og vi var en gjeng som gikk ut for å spise (og rehydrere litt etter en lang dag...) - og da vi skulle forlate åstedet, øh, restauranten, var kortet til vår mann som nå stod foran meg dødt som en dodo, så jeg tok bare regningen uten å tenke mer over det.
Nå er det payback time, som det også heter på nynorsk - så heller enn å sitte alene i hotellrestauranten i kveld, skal jeg ut med et par perifere bekjente jeg vet jeg trives godt med, og det blir nok en middag som vil få en veganer til å gråte, for det er en etter sigende glimrende churrascaria like oppi byen her.
Åja, også skal vi passe på at vi holder væskebalansen ved like. Dette blir bra.
I tillegg er egentlig alt jeg kan gjøre før vi skal på sjøprøver gjort nå, og ifølge o comandante på broen skjer ikke det før tidligst torsdag, så jeg har minst et par dager på meg til å se meg rundt her i området.
I morges valser jeg ned til frokost på et hotell i Navegantes, Santa Catarina, Brasil. Det er litt off the beaten path, som det heter på nynorsk.
Uansett, jeg rekker knapt å finne frokostbuffeten før jeg hører et kremt ved siden av meg. 'Prøv de stekte søtpotetene, Odd Erling. De er jævla bra.' Der stod Tobias, en tidligere kollega som var sendt hit ned for noen dager siden i lignende ærend som meg.
Så kommer jeg meg etter litt om og men ombord på båten jeg skal jobbe på et par dager, og etter få strakser kommer en kar ruslende bort og spør på syngende høylandsskotsk om jeg vil ha middag i kveld - jo, kanskje det, men... Aha! Lyset kommer på akkurat før det blir pinlig og han skal til og forklare hvor vi kjenner hverandre fra; for noen år siden var jeg i Aberdeen og jobbet litt, og vi var en gjeng som gikk ut for å spise (og rehydrere litt etter en lang dag...) - og da vi skulle forlate åstedet, øh, restauranten, var kortet til vår mann som nå stod foran meg dødt som en dodo, så jeg tok bare regningen uten å tenke mer over det.
Nå er det payback time, som det også heter på nynorsk - så heller enn å sitte alene i hotellrestauranten i kveld, skal jeg ut med et par perifere bekjente jeg vet jeg trives godt med, og det blir nok en middag som vil få en veganer til å gråte, for det er en etter sigende glimrende churrascaria like oppi byen her.
Åja, også skal vi passe på at vi holder væskebalansen ved like. Dette blir bra.
I tillegg er egentlig alt jeg kan gjøre før vi skal på sjøprøver gjort nå, og ifølge o comandante på broen skjer ikke det før tidligst torsdag, så jeg har minst et par dager på meg til å se meg rundt her i området.
Etter noen timers jobb har jeg fått vasket og polert min datter sin bil. Vi har lånt den i forbindelse med hundepass.
Flott bil hun har.
Digg med vaskahall på jobben!
8
Flott bil hun har.
Digg med vaskahall på jobben!
8
Slenge seg på sofaen foran TVen med en julebrus og nyte fred og ro, min kone har dratt på hytta 
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 13.170
At noe så enkelt som en uke litt sørover, kan føles så uendelig energigivende på denne tiden av året sammenlignet med hjemlandet.
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 13.170
