Om eneste mulighet for å få kjøpe varen er å betale depositum og så vente i åresvis, så bør man ha forståelse for at noen endrer mening etterhvert mener nå jeg.
Hva om jeg har like lyst på en OP39 som jeg har på en Explorer, men ikke har lyst på begge, og må betale depositum for å få mulighet til å kjøpe noen av dem?
Jeg synes det er mer urimelig at en butikk stjeler penger av kundene sine for å dekke kostnader de strengt tatt ikke hadde trengt å hatt, om de hadde behandlet depositumet riktig i utgangspunktet, da ville man aldri hatt kostnader for å utstede kreditnota.
Her må du gjerne utdype? Jeg jobber selv i samme sektor, og vi fakturerer ikke 1 time for 10 minutters jobb på et løpende oppdrag. Det tviler jeg også på at Ingrid-Haver-Regnskapskontor gjør.
Dessuten så kan butikken slutte å bruke regnskapsfører på å utstede kreditnota på tilbakebetaling av depositum, det skal aldri utstedes kreditnota i forbindelse med tilbakebetaling av kreditnota.
Forhandlere bruker daglig mye tid på kunder som ikke handler, hvorfor mener du at de som betaler depositum skal behandles annerledes enn drop-in kunder?
Hvorfor skal kunden lære, og ikke den profesjonelle part, butikken?
Til sist: 1000 kr inkludert mva er ikke lik 750 kr eksludert mva, bare til informasjon.
