Jeg har syklet på grove stisykler i snart 20 år. Har hatt Canyon, Giant, Trek, Scott og Specialized. Jeg har prøvd en del elstisykler de siste årene, men har endt opp med Specialiced hver gang til tross for at de er dyre. Er på min 4. elstisykkel nå. En Levo SL. Den nye Levo SL kommer snart i alu og kommer nok av mange til å bli betraktet som verdens beste stisykkel. Mine tanker…..
Den store sykkeltråden
- Trådstarter gasp88
- Opprettet
Eg gikk vekk frå specialized når den lokale butikken slutta med dei , og ramla utpå en nuukeproof som el nr 2 . Et beist av en enduro sykkel nedover , men merker at eg savner specialized litt.
Thorvald
Støttemedlem
- Medlem
- 10. mars 2013
- Innlegg
- 927
Til @Balongum og @Blodstrupmoen, hva er det som gjør at dere er så fornøyd på Specialized? Spør av ren nysgjerrighet
Selv sykler jeg en del landevei og sverger til gravel. Men har hatt Trek og nå Orbea. Har opplevd litt slurv med Orbea. Nå er de konkurransedyktige på pris da. Drømmen er S-Works som kanskje neste Trenger derfor noen argumenter ovenfor kona. Har aldri testet Specialized…
Selv sykler jeg en del landevei og sverger til gravel. Men har hatt Trek og nå Orbea. Har opplevd litt slurv med Orbea. Nå er de konkurransedyktige på pris da. Drømmen er S-Works som kanskje neste
Trenger derfor noen argumenter ovenfor kona. Har aldri testet Specialized…
Til noe helt annet enn stisykler... Jeg vil ha en ny bysykkel/komfortsykkel, og i realiteten blir det nok i all hovedsak sykling innenfor ring 2 som skal utgjøre mesteparten av bruken. Mye frem og tilbake til et sentrumsnært kontor, spesielt når været er passe komfortabelt. Trenger ikke elsykkel, og i utgangspunktet er sykler som dette fra BikeBrothers i rette baner - bakoverlent styre, step-through-ramme som ikke er altfor feminim, behagelig sete, mulighet til å ta med litt stæsj på pakkebærer, godt med skjermer både foran og bak for å unngå søl.
Den koster imidlertid 12.000 kr og det er litt mer enn jeg tenker meg å bruke. Veldig åpen for å kjøpe brukt også, men litt i villrede på hvor jeg går for å lete etter såpass trauste ikke-elektriske sykler. Noen tips til butikker i Oslo jeg bør sette kursen mot?
bikebrothers.no
Den koster imidlertid 12.000 kr og det er litt mer enn jeg tenker meg å bruke. Veldig åpen for å kjøpe brukt også, men litt i villrede på hvor jeg går for å lete etter såpass trauste ikke-elektriske sykler. Noen tips til butikker i Oslo jeg bør sette kursen mot?
Achielle Babette
Achielles mest klassiske sykkel, designet spesielt for bruk i byen. Sykkelen kommer utstyrt med 8 invendige nav gir fra Shimano Nexus serien som krever helt minimalt av vedlikehold uansett værforhold. Innebygd i sykkelen er front og baklys koblet til dynamo på hjulet og du vil derfor alltid ha...
bikebrothers.no
Har neppe noen kone-argumenter… Men for min del har det vært overlegen geometri/feeling, motorer som gjør at syklene bare føles som et flyvende teppe (bortsett fra at Levo SL motoren bråker litt da…), greit merke å selge videre og lokal forhandler som fikser og følger opp garanti osv. Men har prøvd både alu og Carbon, og synes ikke Carbon er verdt 10k ekstra. Og S-works er neppe verdt pengene…
@Thorvald , sammenlignet med den eg har no så er det en mykje lettere sykkel å tråkke rundt med . No er det sjølvsagt store forskjeller på geometrien og dempere m.m men eg synest specialized har truffet en sweetspot med levo serien . Den har veldig fin motor med fin kraftlevering, demperene er veldig fint satt opp mot geometrien som gjer at den er god nok nedover det meste og veldig god oppover .
Misforstå meg rett Nuukeproof som eg har er et virkelig beist nedover , og eg har satt fartstekord ( for meg ) fleire steder , men totalpakken til specialized er veldig bra . No har eg en analog Rocky mountain instinct også , og uten den so hadde eg nok valgt annleis .
Misforstå meg rett Nuukeproof som eg har er et virkelig beist nedover , og eg har satt fartstekord ( for meg ) fleire steder , men totalpakken til specialized er veldig bra . No har eg en analog Rocky mountain instinct også , og uten den so hadde eg nok valgt annleis .
Selv om jeg er Levo SL-fan, så kunne ikke la være å slå til på tilbudet som Specialized har kjørt de 2 siste ukene i mange butikker over hele landet. Altså 2023 mob. Levo Com Carbon satt ned fra 96’ til 65’. Det er lenge siden jeg har sett et slikt tilbud. For 2 år siden så var det jo nesten venteliste på disse syklene…
Følger opp dette, jobb gav meg et gavekort på sykkelverkstedet til jul, så da blir det hjul! Gleder meg veldig.
Har nå bestilt Campagnolo-hjul! Jeg gikk for Shamal, som ikke er like dype som de på bildet som er Bora 45. Her på det flate sørvestlandet finnes det ikke mot- og medvind, bare vind. Kombinert med kjærligheten min for oppoverbakke ble jeg rådet til noe litt mindre aerodynamisk fokusert.
... Det gjør meg selvfølgelig ingenting at det er ca. halve prisen, selvfølgelig! Disse er 35 framme og 40 bak.
Dette blir helt storslått. Foruten styret er sykkelen allerede en fryd å trø på, selv om det ble svært mye mindre sykling i år enn planlagt pga. omfattende reising med jobb. Den tredje gangen jeg var i USA hadde jeg frihelg i Dallas (jippi...), hvor jeg fikk leid en innstegs-landeveissykkel i alu med enklere girgruppe. Da ble det veldig, veldig tydelig hva det betyr å ha en kjempekjekk karbonsykkel med el-gir.
Et lide høydepunkt på landevei i år var min første tur på >120 kilometer. Norge er et veldig, veldig pent land. Jeg er kronisk talentløs på drivstoff-fronten, jeg hadde med én banan, én flaske med elektrolytter, og ca. 30 gram potetgull. Lidelse ble det, men tross det en vakker tur.
På indreveiene her repeteres frasen "terra lunaire" om og om igjen i hodet mitt hele turen.
Som en konsekvens av at jeg fikk en illsint landeveissykkel, var det på tide å gjøre blandeveissykkelen litt mer grusvennlig. Ved forrige service fikk den litt større kassett bak, og nye knastedekk.
Ah... Nå fikk jeg veldig lyst til å trø litt. Kjedelig med frost ute!
Dessverre fikk jeg helt ufattelig vondt i kneet på de siste 3 turene, og måtte rett og slett HENTES. For å kontekstualisere hvor vondt det var, nektet jeg til sammenligning henting under mareritt-turen en februar, hvor jeg ble coronasyk for første gang underveis, knakk en spile, og syklet i shorts og uten hansker. Jeg håper smerten bare er fordi jeg har hatt lengre opphold uten sykling, og var dumdristig nok til å forsøke å starte opp i juni-tempo i minusgrader uten trening.
Nå når grussykkelen er satt opp for eventyr, håper jeg det vil motivere meg til å ta flere "trege" turer. Jeg har lyttet til hver eneste podkast-episode med Jack Thurston, og blitt veldig inspirert til å gi plass til det som opprinnelig drog meg inn i sykling - eventyr, frihet, glede. Ikke fart og forbrenning! Jeg har bestilt kamerainnlegg til Ortlieb-vesken til styret, og har veldig lyst å ta ordentlige filmbilder av nærområdet. Jeg har kuratert et omfattende utvalg av vinter- og regntøy som jeg har kjøpt på bruktbutikker, og nå trenger jeg bare at det er tørt nok til at det ikke er glatt i minusgrader.
Noen som har noen kjekke høydepunkter fra i år å dele? Store planer for neste år?
Har nå bestilt Campagnolo-hjul! Jeg gikk for Shamal, som ikke er like dype som de på bildet som er Bora 45. Her på det flate sørvestlandet finnes det ikke mot- og medvind, bare vind. Kombinert med kjærligheten min for oppoverbakke ble jeg rådet til noe litt mindre aerodynamisk fokusert.
... Det gjør meg selvfølgelig ingenting at det er ca. halve prisen, selvfølgelig! Disse er 35 framme og 40 bak.
Dette blir helt storslått. Foruten styret er sykkelen allerede en fryd å trø på, selv om det ble svært mye mindre sykling i år enn planlagt pga. omfattende reising med jobb. Den tredje gangen jeg var i USA hadde jeg frihelg i Dallas (jippi...), hvor jeg fikk leid en innstegs-landeveissykkel i alu med enklere girgruppe. Da ble det veldig, veldig tydelig hva det betyr å ha en kjempekjekk karbonsykkel med el-gir.
Et lide høydepunkt på landevei i år var min første tur på >120 kilometer. Norge er et veldig, veldig pent land. Jeg er kronisk talentløs på drivstoff-fronten, jeg hadde med én banan, én flaske med elektrolytter, og ca. 30 gram potetgull. Lidelse ble det, men tross det en vakker tur.
På indreveiene her repeteres frasen "terra lunaire" om og om igjen i hodet mitt hele turen.
Som en konsekvens av at jeg fikk en illsint landeveissykkel, var det på tide å gjøre blandeveissykkelen litt mer grusvennlig. Ved forrige service fikk den litt større kassett bak, og nye knastedekk.
Ah... Nå fikk jeg veldig lyst til å trø litt. Kjedelig med frost ute!
Dessverre fikk jeg helt ufattelig vondt i kneet på de siste 3 turene, og måtte rett og slett HENTES. For å kontekstualisere hvor vondt det var, nektet jeg til sammenligning henting under mareritt-turen en februar, hvor jeg ble coronasyk for første gang underveis, knakk en spile, og syklet i shorts og uten hansker. Jeg håper smerten bare er fordi jeg har hatt lengre opphold uten sykling, og var dumdristig nok til å forsøke å starte opp i juni-tempo i minusgrader uten trening.
Nå når grussykkelen er satt opp for eventyr, håper jeg det vil motivere meg til å ta flere "trege" turer. Jeg har lyttet til hver eneste podkast-episode med Jack Thurston, og blitt veldig inspirert til å gi plass til det som opprinnelig drog meg inn i sykling - eventyr, frihet, glede. Ikke fart og forbrenning! Jeg har bestilt kamerainnlegg til Ortlieb-vesken til styret, og har veldig lyst å ta ordentlige filmbilder av nærområdet. Jeg har kuratert et omfattende utvalg av vinter- og regntøy som jeg har kjøpt på bruktbutikker, og nå trenger jeg bare at det er tørt nok til at det ikke er glatt i minusgrader.
Noen som har noen kjekke høydepunkter fra i år å dele? Store planer for neste år?
Kneet viser seg å ha en gjennomgående og tydelig horisantal brist i laterale menisk. Fikk time hos vikarlege som forklarte at det "kunne gå seg til" så hun rådet meg til å ta en testtur. I morgen er det meldt årets første solskinnsdag, og jeg hentet sykkelen med nye hjul i dag.
Wow. Helt ufattelig bling! Gleder meg til å kjenne hvordan det er å sykle på karbonhjul.
Wow. Helt ufattelig bling! Gleder meg til å kjenne hvordan det er å sykle på karbonhjul.
Gratulerer, ingenting slår følelsen en får av et par gode hjul ( personlig hadde jeg i tillegg valgt noen smidige italienske bomullsdekk men jeg forstår at nyere Conti nærmer seg). På dagens sykler med skiver, bredere dekk, bredere felger og måten eikene er montert pga skivebremser kjenner jeg ikke den samme forskjellen mellom alu og karbon som det var for 15/20 år siden når vi dødelige begynte å bruke karbonhjul men synet av et par Shamal får fortsatt hjertet til å slå litt fortere.Kneet viser seg å ha en gjennomgående og tydelig horisantal brist i laterale menisk. Fikk time hos vikarlege som forklarte at det "kunne gå seg til" så hun rådet meg til å ta en testtur. I morgen er det meldt årets første solskinnsdag, og jeg hentet sykkelen med nye hjul i dag.
Wow. Helt ufattelig bling! Gleder meg til å kjenne hvordan det er å sykle på karbonhjul.
Jeg kan med glede melde at turen var en stor suksess, med ingen kneplager! Da lurer jeg på hva som utløste smerten så veldig på blandeveissykkelen.
Jeg fikk en punktering med små glasskår, brukte så utrolig lang tid på å få rensket ut alt at det ble sent og kaldt. Jeg ble hentet ikke så langt hjemmefra, fordi jeg ikke ville ta noen sjanser.
Rapport fra senere: Har syklet et par hundre kilometer denne uken uten noe som helst smerte. JIPPI! Dette er så gøy!!!!!
Jeg fikk en punktering med små glasskår, brukte så utrolig lang tid på å få rensket ut alt at det ble sent og kaldt. Jeg ble hentet ikke så langt hjemmefra, fordi jeg ikke ville ta noen sjanser.
Rapport fra senere: Har syklet et par hundre kilometer denne uken uten noe som helst smerte. JIPPI! Dette er så gøy!!!!!
Redigert:
Specializeden står klar. Gleder meg stort til snøfri skog!
Motivasjonen min er litt lav for tiden av ukjente grunner. Har måttet tvinge meg ut på turer i det siste, og bare syklet korte turer på 2-4 mil.
Sørvest-Norge er paradis for landeveier, men vinden kan være skikkelig fæl, og det har den vært de siste ukene. Tror jeg trenger en skikkelig drømmetur for å finne tilbake til gleden.
Her er et bilde fra forrige tur. Verdens beste berg- og dalbane (Sikvaland).
... Jeg må vedgå at jeg misunner Østlandets skogsveier. Gjemme seg for både bil og vind, det høres trivelig ut!
Sørvest-Norge er paradis for landeveier, men vinden kan være skikkelig fæl, og det har den vært de siste ukene. Tror jeg trenger en skikkelig drømmetur for å finne tilbake til gleden.
Her er et bilde fra forrige tur. Verdens beste berg- og dalbane (Sikvaland).
... Jeg må vedgå at jeg misunner Østlandets skogsveier. Gjemme seg for både bil og vind, det høres trivelig ut!