Når kona eller noen andre friske mennesker rister på hodet over antallet klokker i huset, pleier jeg å forsvare meg med at de fleste blir brukt jevnlig. "Noen mer enn andre, og noen i perioder nesten hele tiden, men i løpet av en måned har de fleste vært på armen", sier jeg og skifter tema, for det er nemlig ikke helt riktig. Mange av klokkene mine blir sjelden eller aldri brukt. Det er synd, for flere av dem representerer det beste av bruksur fra de mekaniske verkenes glanstid; fra tiden etter siste verdenskrig og frem til kvartsrevolusjonen. I løpet av denne perioden gikk armbåndsuret fra å være en kostbar og relativt skjør luksusgjenstand til å bli robust mekanisk allemannseie, godt hjulpet av velstandsøkning og en imponerende innovativ industri som stadig gjorde forbedringer av alle urets deler.
Klokkene det dreier seg om i denne tråden er stort sett kjøpt før, under og kort etter studietiden. Noen er kjøpt på loppemarkeder, noen etter annonser i avisene, noen fra urmakere og noen har jeg fått. De færreste har kostet mer enn noen hundrelapper, noe som passet utmerket på et studentbudsjett. Enkelte av dem har jeg knapt hatt på armen, men resten ble brukt i rotasjon noen år. Etterhvert som samlingen økte med mer moderne og kostbare ur ble oppholdene i klokkeboksen stadig lengre. De siste årene har de kun blitt trukket opp innimellom, og sjelden sett dagslys.
Men det skal de få nå. Jeg har bestemt at fra idag av og ut neste uke, skal følgende regler gjelde for valg av ur:
1. De skal være vintage. Grensen for en slik betegnelse er flytende, men som generell regel bør de være minst tretti år gamle.
2. De skal ikke ha vært brukt mer enn to ganger det siste året. Dvs at Sub 5513, Seamaster 300 og noen til faller utenfor.
3. De skal brukes til alle anledninger jeg ville brukt et moderne ur - unntatt eventuell svømming.
4. Alle ur som har vært i bruk skal behørig presenteres med tekst og bilde i denne tråden.
Sånn. Da er det bare å finne frem pussekluten. Og, forresten, hvis noen har lyst til å gjøre noe tilsvarende, må de gjerne bruke denne tråden.
Klokkene det dreier seg om i denne tråden er stort sett kjøpt før, under og kort etter studietiden. Noen er kjøpt på loppemarkeder, noen etter annonser i avisene, noen fra urmakere og noen har jeg fått. De færreste har kostet mer enn noen hundrelapper, noe som passet utmerket på et studentbudsjett. Enkelte av dem har jeg knapt hatt på armen, men resten ble brukt i rotasjon noen år. Etterhvert som samlingen økte med mer moderne og kostbare ur ble oppholdene i klokkeboksen stadig lengre. De siste årene har de kun blitt trukket opp innimellom, og sjelden sett dagslys.
Men det skal de få nå. Jeg har bestemt at fra idag av og ut neste uke, skal følgende regler gjelde for valg av ur:
1. De skal være vintage. Grensen for en slik betegnelse er flytende, men som generell regel bør de være minst tretti år gamle.
2. De skal ikke ha vært brukt mer enn to ganger det siste året. Dvs at Sub 5513, Seamaster 300 og noen til faller utenfor.
3. De skal brukes til alle anledninger jeg ville brukt et moderne ur - unntatt eventuell svømming.
4. Alle ur som har vært i bruk skal behørig presenteres med tekst og bilde i denne tråden.
Sånn. Da er det bare å finne frem pussekluten. Og, forresten, hvis noen har lyst til å gjøre noe tilsvarende, må de gjerne bruke denne tråden.
