Til dere som har erfaring med å kjøpe fra Christopher Ward. Må man betale noe ekstra når disse kommer i posten eller er tax/mva som tilkommer ved betalingen den norske mva?
Christopher Ward-tråden
- Trådstarter seiltid
- Opprettet
Når du velger Norge som leveringsland blir britisk mva. trukket fra. Også må du betale norsk mva. når den ankommer.
Nydelig tråd, det tok litt tid før jeg plutselig skjønte hva (jeg tror) Christopher Ward driver med for tida, som er å åpne dimensjonene i tiden som kontekst. Litt løst formulert, men dette synes jeg er helt utrolig spennende. La oss si veldig forenklet at tid og avstand henger uløselig sammen. Jeg ser på de siste par klokkene, utviklinga av for eksempel C65 Dune som jeg falt veldig for som enkel feltklokke, og leste at inspirasjonen til navnet er Aquitaine’s Dune du Pilat, Europas høyeste sanddyne. Jeg så ikke inspirasjonen noe særlig direkte i den første generasjonen da den etter min mening var strippet for referanser, kanskje med unntak av "originalen" med sandfarget skive og den tørre kanvasreima som er utrolig flott. Kombinasjonen sitter. Og da tenkte jeg også at den var referensiell nok - det kan fort bikke over til at hvis referansen blir for tydelig så blir klokka mer av en gimmik. Men så lager de plutselig Dune Aeolian som faktisk har tredimensjonal sanddynestruktur i skiva, og hvor timemarkørene ligger delvis "nedgravd" i denne strukturen. Tiden som er representert i elementet, i det utrolig vakre og formmessig fullendte avtrykket som vindens bevegelse lager i den fine sanden. Vindens form. Og heldigvis har de fått av treforken på sekundviseren og datoen som ga klokka en merkelig miks av elementer. Jeg synes i hvert fall den er utrolig flott. Klokker kan i mine øyne være sammenlignbare med andre former for innblikk i miniatyrkulturer gjennom glass, som terrarier eller akvarier, det synes jeg ligger litt i klokkas grunnform med glasset som innkapsler et animert tidsliv innenfor den strenge rammen. La oss ikke gå inn på forbindelsen mellom sand og glass helt ennå, og den mytiske tilstanden til glasset som etter sigende er det eneste stoffet som er "flytende" i fast form. Men så dukker også C1 Moonphase (37 mm vil jeg ha) opp, og apropos glasset; det 400 år gamle aventurine-glasset med kopperoksid-flak som opererer som stjernehimmelen, og månen som konkret figur, også en klokke som ligger helt på kanten av å være for entydig animert og for nær sin forbindelse, men så er komponentene bare helt riktig satt sammen. Hvorfor ikke ha månen som bærende tidsobjekt inne i denne usannsynlig vakre stjernehimmelskiva? Månen som også er så grunnleggende for vår tidsforståelse og plassering i rommet. Og Bel Canto - jeg mener å ha lest at tidligere var det høystatus å ha en bolig med utsikt direkte til klokka i klokketårnet i byen, som bare understreker den målbare tidens størrelse som kulturell kapital. Dette forholdet ble avkontekstualisert og fullstendig demokratisert da armbåndsuret ble gjort allment tilgjengelig. Og jeg tenker umiddelbart på at den vakre lille bjella som plinger hver time også forteller en historie om hvorfor klokkene slo - både fordi folk faktisk ikke kunne lese urskiva og forstå tida via den synlige urskiva og måtte ha antallet slag for å begripe klokkeslettet, men også klokkeklangen som samlende element hvor det oppstår et fellesskap for alle som er innenfor klokkelydens radius. Sånn sett så synes jeg alle disse klokkene som nettopp miniatyrer faktisk fungerer utrolig godt. For det er jo også en ganske viktig referanse til armbåndsurets funksjon fra tidlig 1800-tall - bortenfor klokkene da de ble rendyrkede verktøy for ulike typer aktiviteter - som har vært å smykke oss med tiden. Jeg ser i hvert fall mye folklore i fortellingen om tidens elementer.
Det var det jeg tenkte i hvert fall, og blir mer og mer begeistret for denne reisen Christopher Ward har begynt på hvor jeg synes klokkene blir mer og mer form. Vet ikke om noe av dette gir mening for dere andre, men jeg er imponert over hvor stødig disse klokkene står, selv om de har helt konkrete referanser.
Kjenner dere til andre klokkeprodusenter som jobber med å iscenesette tid på denne måten?
Det var det jeg tenkte i hvert fall, og blir mer og mer begeistret for denne reisen Christopher Ward har begynt på hvor jeg synes klokkene blir mer og mer form. Vet ikke om noe av dette gir mening for dere andre, men jeg er imponert over hvor stødig disse klokkene står, selv om de har helt konkrete referanser.
Kjenner dere til andre klokkeprodusenter som jobber med å iscenesette tid på denne måten?
Redigert:
Det er litt artig å lese hvor mye du finner av tid i Christopher Ward. Selv har jeg ikke tenkt så omfattende om klokkene, og jeg har dermed ingen klokkeprodusenter jeg kan tipse deg om. Jeg synes det er supert at Christopher Ward har blitt tydeligere i sitt designspråk og funnet sin greie.
Dune Aeolian er knallfine, og jeg skulle gjerne prøvd en. Det samme med C1 Moonphase. Sistnevnte har jeg et litt ambivalent forhold til - vel å merke uten å ha prøvd den - ettersom den på den ene siden har en utrolig flott skive og en skikkelig stor månefase, men på den annen side ikke har timemarkører. Og for meg som er veeeldig glad i lettleste skiver, så skurrer det litt.
chrbir
Støttemedlem
Ser ut som de begynner å koke opp noe kult igjen. Blanding av Twelve og Bel Canto?
ikke for meg, men imponerende. svart på lenke ser fett ut.
Christopher Ward Introduces the C12 Loco | SJX Watches
Affordable architectural watchmaking.
watchesbysjx.com
Er det bare meg, eller har bruktprisene på CW begynt å bli optimistiske? Ja, kursen er fæl og nyprisen har gått opp, men…
For 2,5 til 1,5 år siden kjøpte og solgte jeg en 42mm Trident C60 Pro 300 med hvit skive for 8000,- (begge veier) …som jeg synes var "riktig".
Nå blir de lagt ut for opp mot 15K, som virker sprøtt.
Tanker?
For 2,5 til 1,5 år siden kjøpte og solgte jeg en 42mm Trident C60 Pro 300 med hvit skive for 8000,- (begge veier) …som jeg synes var "riktig".
Nå blir de lagt ut for opp mot 15K, som virker sprøtt.
Tanker?
Redigert:
Det ligger en svart til 9K på Finn. Det var jo litt nærmere, men samtidig ligger det en hvit 40mm ute til 12K. Men må vet jo ikke hva de blir solgt for. 
Lagt merke til det samme. Er på utkikk etter en Twelve, men til disse prisene står jeg over når man kan få en Tissot PRX til halve prisen (bruktmarkedet). CW har gjort mye riktig de siste årene og har fått en velfjortent posisjon i markedet, men jeg mener at klokkene som legges ut er for optimistisk priset. Tror det fortsatt er en del av covidflipperne som enda holder på, og mitt inntrykk er at det er disse som fortsatt tror på høye priser for microbrands på bruktmarkedet. Jeg forventer at disse skal stupe i pris de kommende par årene og kjøper heller en da.
I dag ble jeg også CW-eier. Bytta ut Farer Resolute Sorbet med en C65 Dune. Dette var faktisk klokka jeg hadde lyst på rundt den tida jeg landa på Farer-en. Og jeg er glad for at jeg kom hit. Og jeg skal ikke sitere meg selv på at jeg synes C65 Dune Aeolian er finere enn denne versjonen, for det synes jeg faktisk ikke lenger. Det kan hende at det er andre klokker som har røsket meg litt bort fra no-date-tankegangen, og mashupen av elementer.
Oris Big Crown pointer date - som jeg nevner ofte, fordi jeg virkelig elsker den - har et slags uryddig utseende med staver her og der og lag på lag av numeraler, men sammenstillinga fungerer. På samme måte har jeg det med denne første C65 Dune-utgaven.
Og jeg skjønner også hvorfor elementene er som de er. For det første er klokka bygd på Aquitaine, minus dykkerbezel. Og Dune er inspirert av Dune de Pilat som er Europas høyeste sanddyne, som ligger i Aquitaine-regionen i sørvest-Frankrike. Og sanddyna ligger ved kysten og strekker seg helt ned i sjøen. Så på den måten er dette en slags felt-dykker med tørrdrakt. Og trefork-sekundviseren passer etter min mening helt inn. I tillegg er det nok av dybde og gjenskinn i timemarkørene.
Oris Big Crown pointer date - som jeg nevner ofte, fordi jeg virkelig elsker den - har et slags uryddig utseende med staver her og der og lag på lag av numeraler, men sammenstillinga fungerer. På samme måte har jeg det med denne første C65 Dune-utgaven.
Og jeg skjønner også hvorfor elementene er som de er. For det første er klokka bygd på Aquitaine, minus dykkerbezel. Og Dune er inspirert av Dune de Pilat som er Europas høyeste sanddyne, som ligger i Aquitaine-regionen i sørvest-Frankrike. Og sanddyna ligger ved kysten og strekker seg helt ned i sjøen. Så på den måten er dette en slags felt-dykker med tørrdrakt. Og trefork-sekundviseren passer etter min mening helt inn. I tillegg er det nok av dybde og gjenskinn i timemarkørene.
Redigert:
Veldig god metafor for en klokke som har design- og funksjonselementer fra flere forskjellige verdener! Den minner mye om Tudors Black Bay 36/41, som også kan kalles en felt-dykker. Kanskje har CW hentet litt inspirasjon derfra, men de har uansett gjort en god jobb med å lage sin unike variant.
Veldig stilig, og gratulerer med klokken og som CW-eier!
Tusen takk, og så fin respons, @Parmined! Jeg tipper at CW ikke er helt uhildet i dette landskapet, men som du sier så synes jeg også at de lykkes godt i å sette sitt stempel på denne typologien. Og i motsetning til flere andre jeg har lest om og sett videoer av, som er skeptiske til den nye logoen så kjøper jeg den fullstendig. Det var noe ganske tungt over hele navnet som logo. Det er et spennende merke som er i utforskningsfasen, og jeg vil gjerne være med på dette løpet!