En av mine favorittklokker er en automatisk Seiko SARG011 som jeg kjøpte i Tokyo for ca 5000,-. Så ikke bare liker jeg den, den er jo i tillegg en tikkende suvenir. Men den har begynt å tulle og da står jeg i akkurat dette dilemmaet med service eller ikke service. Tilbudet jeg fikk på service var på 3500,- og det kan man jo få et helt greit kvartsur for.
Urmaker målte den til noe slikt som +/-30s per døgn. Det er jo ikke så farlig kan man tenke. Men likevel så sakter den seg et kvarter i løpet av en dag. Jeg har etter hvert skjønt at den rett og slett tar seg en liten hvil innimellom og da blir den temmelig ubrukelig. Og der er argumentet for kvartsur for min egen del. Hvis et kvartsur går, så går det stort sett riktig. Et mekanisk ur derimot sier ikke fra når det begynner å føle seg pjusk og så står man der da og har mistet toget fordi man stolte på klokka og nektet å dobbeltsjekke med mobilen (det gjør man bare ikke).
Så min konklusjon er at mekaniske ur bør være enten så dyre at man synes en service på mange tusen er helt greit for å bevare verdien, eller så billige at man ikke føler seg snurt når klokken har begynt å tulle så mye at den ikke kan brukes lengre og man bare må legge den i skuffen sammen med gamle Nokia-telefoner og iPods.