Braza2013s samling

Igjen: jeg setter veldig pris på alle hyggelige kommentarer i denne tråden. Tusen takk!

etter hva jeg kan se bærer du klokkene dine på høyre hånd, noen spesiell grunn til det?
Enkelt. Jeg er venstrehendt, og siden jeg bruker penn og papir mye i jobben, er det upraktisk å ha klokkene på venstre hånd.

Vi går videre i samlingen:

Jeg drikker for mye når jeg er ute på byen. Altså, det er ikke slik at jeg sparker inn døren og gauler "drekka!", det blir bare for mange øl, hver gang. Hva som er årsaken til at jeg har et drikkemønster som enhver russ ville misunnet meg er ikke godt å si. Noe er nok demografisk betinget. Lillestrøm er et sted hvor man svært sjelden ser folk sitte ute nippende til et glass sjampanje. Men hovedsaklig er det jo kun meg selv som velger at det blir slik. Ikke for dét: jeg plager ingen. Du ser ikke meg på Youtube i "White People Can't Dance-videoer", med urin langs buksebeinet, siklende kjeft med tungen langt nede på haken og knyttneven pumpende i været til rytmen av Rihanna, eller hva det nå er som er populært på dansegulvet i dag. Ikke roter jeg rundt med kvinnfolk heller. Er for glad i familien min til dét, dessuten vil samtaler med jenter gjøre at jeg mister min plass i barkøen.

Snarere finner du meg sittende i et mørkt hjørne, mens jeg kyler ned øl og forteller skrøner til kompiser. Det er altså ganske uskyldig, men konsekvensen er selvfølgelig at det første jeg gjør om morgen er å febrilsk lete etter tingene mine: en sokk her, en skjorte der, lommeboken under sofaen og der: inne i venstreskoen denne gangen: klokken min.

Drikkerkameraten

null_zps3785a249.jpg


Med dette drikkemønsteret er det fornuftig å la Reversoen ligge hjemme når man vet at man skal ut på et sjøslag. Min drikkekamerat er derfor en Kemmner Aviator: en rimelig flygerklokke produsert av Roland Kemmner. Tyske Kemmner selger sine klokker på eBay (søk på brukernavn erkahund). Dette er svært prisgunstige ur, som benytter verk fra ETA eller Seagull.
null_zps81c318cc.jpg


Min Kemmner er en hyllest til Luftwaffes navigasjonsur, fra andre verdenskrig, også kalt "Beobachtungs-uhr, eller B-uhr". Disse klokkene ble produsert av blant annet A. Lange & Sohne, IWC, Stowa m.m. Disse urene var typisk 55 mm store, brukte arabiske tall og hadde hack-funksjon for sekundviseren. Kronen var løk- eller diamantformet, for å gjøre det enkelt og få tak med flygerhansker. Skiven hadde et trekantsymbol i stedet for tall, slik at man raskt så hvilken vei klokken var orientert om natten.

Pilotklokker er svært utbredt i dag, og siden det var så mange produsenter av originalen er det ingen som eier rettighetene - fritt frem her altså.
null_zpsf73c18d3.jpg


Min Kemmner har safirglass bak, hackfunksjon og drives av et Segaull-urverk. Kassen er nesten 17 mm tykk. Jeg har en grov skinnrem og en lenke som jeg veksler på å bruke.

Klokken kjøpte jeg brukt på TS for kr. 2.000,- noe som er nok til at fylleangsten ville blitt forsterket dersom jeg mistet denne under en fuktig kveld på byen. Heldigvis gjør kombinasjonen av 45 mm kasse og en heftig lume det enkelt å lete blant de slitte skaisofaene på Martin's pub en sen natt til søndag.
null_zpsf1bcba78.jpg


Jeg kunne selvfølgelig valgt min Steinhart beater som drikkekamerat, og på den måten holdt av en plass i boksen til noe heftigere enn en rimelig Kemmner, men jeg vil ikke det. Kemmneren er morsom! Logoen er diskret sort på sort, og som historisk interessert føler jeg meg vel med en Luftwaffe-hyllest på armen. Faktisk er Kemmneren den eneste klokken som jeg noensinne har fått kommentarer på, og det sier litt, tatt i betraktning at jeg eier en Helson Shark Diver Bronze!
null_zpse75a109b.jpg


Kemmneren lever farlig, men det er ikke fordi jeg ønsker å selge den. Snarere fordi drikkemønsteret mitt tilsier at det er uungåelig at den blir mistet en dag. Dersom jeg har mer flaks enn jeg fortjener, følger den meg til graven. Alternativt får jeg kjøpe meg bunad: selv jeg skjønner at man ikke raver dritings rundt i nasjonalantrekket.

Men kanskje det beste kanskje bare hadde vært å lære seg at det går an å kjøpe en cola en gang i mellom mens man er på pub. Det hadde gjort både morgenene etter bedre, og sannsynligheten for at Kemmneren er med meg lengre.

Jeg får jobbe med saken.

Neste innlegg: De Sinndige
 
Redigert:
Takk for en herlig tråd. Du skriver godt, F!
Gleder meg allerede til fortsettelsen :)

Ps. Litt harmløs fyll går kun utover en selv, det vet jeg alt om.
 
Meget fine klokker du har:) Som de fleste nevner, du skriver godt, morro å lese dine tanker om urene du har og hvorfor du setter pris på dem!

Ang drikkemønster i Lillestrøm så kjenner jeg meg godt igjen, jeg bodde 5 år i Byhaven, med leilighet rett ovenfor Martin´s. Det blei like stygt hver gang man bare skulle ut å ta et par kalde, hehe:cool:
 
Takker nok en gang for alle hyggelige tilbakemeldinger. De varmer!

Ps. Litt harmløs fyll går kun utover en selv, det vet jeg alt om.

Stort sett Sjuli!

Men husker fortsatt med gru yngre dager da jeg datet en jente fra Sveits. Dagen før en romantisk weekend i Milano satt vi på en pub i Lausanne for å ta et lite glass før middag. Dessverre (for meg) var det happy hour, og jeg som bare skulle bestille fire øl til bordet kom tilbake med åtte. Det sveitsiske følget nippet til hver sin øl, mens jeg som god nordmann ikke følte jeg kunne la en dråpe gå til spille... Ble ikke så veldig romantisk den weekenden der, altså.

Kanskje det sureste med hele historien er at min potensielle svigerfar jobbet i Rolex. Akk ja, kunne vært verre: dersom han hadde jobbet i JLC hadde jeg aldri tilgitt meg selv!

Nok fyllerør. Vi må videre i samlingen:

De siste innleggene har omhandlet klokker med lav pris, men med masse sjarme. Vi starter nå den avsluttende delen av presentasjonen. Urene vil øke i pris, men betyr dette at sjarmen og keeper-raten vil øke tilsvarende? Både ja, og nei.

De Sinndige

Det finnes så mange klokker der ute, at spørsmålet "hvor får jeg mest for pengene?" er vanskelig å svare på. Det er ikke bare urverket og merkenavnet som til sist avgjør hva en klokke vil koste, men også materialvalget, finishen og annen teknologi i uret. Longines har som slagord "Elegance is an Attitude". Følgelig får du en ren og pen, slank klokke når du spytter inn 15k i en Longines. Sinn Spezialühren fra Frankfurt er den direkte motsats til Longines. Der Longines er elegant, er Sinn upolert. Sinn er til Longines hva Kraftwerk er til Vivaldi, om du vil.

Jeg liker Sinn, og eier tre ur derfra. Sinn benytter i hovedsak ETA-urverk, hvorav noen er modifiserte, men selve greia til Sinn er vorsprung der technik. Sinn er mer opptatt av teknologi som øker bruksmulighetene til uret, enn at det glinser i gulldouble og edle stener.



Min første Sinn er en Sinn 656. En pilot-knøtt på 38,5 mm, som jeg bærer på skinnrem. Fokuset på bruk er tydelig i spesifikasjonene fra Sinn: beskyttelse mot magnetisme som overgår det meste der ute, nikkel-fri kasse, 200 meters vanntetthet og svært god beskyttelse mot støt. Sinn 656 er en beater!

Verket er det evindelige ETA 2842-2, og det rimer. Dette er en arbeidshestklokke, så hvorfor ikke dytte inn urverket som mer enn noe annet sier "arbeidshest"?



Skiven er matt sort, med store arabiske tall på 12-3-6-9. Verdens minste datovisning understreker det rene designet. Kun Sinn-logoen pryder fronten av klokken - det liker jeg. Lumen er ekstrem.

Sinn 656 får mye skryt for lesbarheten, forsåvidt fortjent, men jeg vil allikevel helle litt malurt i begeret: minutt- og sekundviseren blir for like, når man bare skal kaste et blikk på klokken. Flere ganger har jeg måttet konsentrere meg ekstra for å få hjernen med på hva klokken er. Sekundviseren kunne fint hatt en annen fargenyanse (gul, for å understreke flycockpit-designet?) eller til og med vært fjernet (gisp!). Dette er uansett ikke en showstopper: Sinn 656 er en veldig lesbar klokke.



Min Sinn 656 blir litt lite brukt. Den fremstår som liten på armen, og blir hverken fugl eller fisk: ikke dressy nok, ikke sporty nok. Allikevel liker jeg den, og har mer lyst til å sette den på lenke for å tøffe den opp, enn å selge den.



Min andre Sinn er en U1 - klassikeren i Sinns kolleksjon. En råtøff dykker, med et særegent Bauhaus-design. Klokken formelig skriker "nå skal det dykkes!!", noe som gjør den perfekt for meg, som knapt hopper fra én-meteren på Tøyenbadet.



Her også er fokuset på teknologi: Sinn U1 er produsert i det samme stålet, som man bruker i moderne tyske ubåter. Jeg syntes dette hørtes ut som typisk, småharry markedsføringsspin når jeg først leste det, men ved ettertanke er det vanskelig å argumentere mot at ubåt-stål er et greit materialvalg på en dykker.



Videre har klokken antirefleksbestrykning på begge sider, det er litt kjipt når man deskdiver, men sikkert bra under vann. Vanntettheten går helt ned til 1000 meter, noe som den oppmerksomme leser har forstått dekker mitt behov, og vel så det. Klokken har et Sellita-verk, og inneholder forøvrig den samme antimagnetiske. og støt-motstandsdyktige teknologien som Sinn 656.

Klokken er stor og tung. 44 mm og 113 gram. Jeg har denne på NATO, da jeg i løpet av fem minutter klarte å ødelegge både silikonremmen og låsen som fulgte med klokken. Det gjør ikke noe: NATO kler denne klokken godt.



Manglende impulskontroll ville ha det til at jeg kjøpte en Helson Shark Diver på TS samme dag som Sinn U1 var på vei i posten fra Tyskland. Som nevnt tidligere ønsker jeg å holde et begrenset antall dykkere i samlingen, og Shark Diveren har uten tvil rangen blant dykkerne til nå. Så da er vel skjebnen til min Sinn U1 forseglet? Ikke helt: hver gang jeg tenker "dette er en klokke jeg må kvitte meg med" tar jeg den på armen, og det er akkurat som om hjertet blir truffet av en rosa tysk torpedo: jeg liker Sinn U1!



Min tredje og siste klokke fra Sinn er en 857 UTC. Dette er kanskje det Sinn-uret jeg liker best, og en keeper i samlingen. Kullsort kasse, skive og lenke gir denne klokken et umiskjennelig miliitærpreg. UTC-viseren er stilig designet i gult. Det finnes også en 856 UTC uten roterende bezel, som er mer populær der ute, da den gir klokken et mindre "busy" uttrykk. Jeg forstår det argumentet, men så var det dette med å holde orden på tiden når man koker egg, da.



Lenken er svært behagelig, og 43 mm går helt fint å bære. Samme antimagnetisme osv. her, i tillegg har kasse og lenke en superskrapesikker bestrykning, som gjør klokken tilnærmet immun mot riper. Jeg har i alle fall ikke klart å slite på klokken den tiden jeg har hatt den.



Skal jeg kritisere noe må det være at UTC-visniningen ofte blir liggende skjult under de andre viserne på uret. Ingen stor sak, men et ur med stor GMT-viser vil være et bedre valg, dersom du har behov for å lese en annen tidssone ofte.



På mange måter er Sinn 857 en klassisk beater, om enn litt dyr til å være klokken jeg tar på meg når jeg vet at risikoen for horologisk mishandling er til stede. Dét til tross: dette er en klokke som får mye armtid, og som jeg ikke går med planer om å kvitte meg med.

Da er spørsmålet hva jeg gjør med Sinn 656 og Sinn U1. Dette er klokker som i utgangspunktet bør vekk for at samlingen min skal se ut slik jeg ønsker at den skal se ut, men hvordan kvitter man seg med noe man liker så godt? Så langt leker jeg med to løsninger:

1)
Jeg lar tiden jobbe for meg. Etterhvert kan det jo hende at jeg klarer å mobilisere viljestyrken til å selge disse. Smaken endres jo, og lysten på nye ur bør gjøre det enklere å legge ut klokkene for salg.

2)
Jeg starter en parallell samling med Sinn-ur! I stedet for å selge to, legger jeg heller til én. Var ikke det smart? Jeg har en stilig klokkeboks kjøpt fra tidssonen.no med fire plasser, og hva er vel bedre enn å dytte inn en 103 Classic, eller en 358 Pilot, og dermed lage et Sinn-boxset? Man sparer seg for smerten med å selge godsaker, og man kan skryte på seg en rød tråd i samlingen.

Var det forresten noen som sa at klokkesamling var en sykdom?

Neste innlegg: Ventepølsen
 
Atter et velskrevet innlegg, du fanger meg med dine digresjoner, beskrivelser og bilder. Liker godt 857-en, og 656 hadde vært perfekt om den var et par mm større.
Spent på hva ventepølsen er.
 
Takker nok en gang for noen velskrevne, morsomme og bra presentasjoner! Liker veldig godt Sinn og hvor utrolig kompromissløse de er når det kommer til å lage klokker som virkelig skal tåle mye, og har vel alltid vært spesielt svak for U1. Synes den er en av de tøffeste dykkerklokkene som er, med ubåt-stålet og tegimentering og alt det der. De veldig spesielle og stilige viserne kommer som prikken over i'en. :D

Gleder meg mye til neste! :)
 
Redigert:
Ventepølsen


Min ventepølse er litt av en Speedmaster. Nei, altså, jeg mener det: Min Speedmaster er en Omega Speedmaster Automatic, en såkalt "Speedmaster Reduced".

Speedmaster Automatic (3510.05.00) er, naturlig nok, ikke i nærheten av å være like populær som måneklokken, så hvorfor har jeg den?



Svaret ligger i innleggets tittel: dette er en ventepølse. Det har seg slik at min far har en hyggelig samling med ur, som blant annet inneholder en Omega Speedmaster måneklokke. Denne blir en dag bli min, og siden jeg virkelig håper det er lenge til, ønsket jeg meg en Speedmaster, som ikke stjal måneklokkens torden (høres bedre ut på engelsk, det uttrykket der).

At Omega Speedmaster Reduced er et stebarn kan det ikke være mye tvil om, for her er det mye som skurrer. Noe av det som gjør klokken lite populær er den lille størrelsen på 38 mm, fire millimeter mindre en sin mer kjente storebror. Personlig liker jeg størrelsen på 38 mm. På mitt håndledd er dette en velproposjonert klokke, som oppleves som større enn min Sinn 656, som faktisk måler en halv millimeter mer.



Men det de fleste henger seg opp i med Speedmaster Reduced er at man på skiven har valgt å sette tallindikasjoner for hvert femte sekund. Jeg ser for meg at utviklingsavdelingen på Omega hadde følgende samtale når klokken ble unnfanget:

Ansatt 1: Vi bør lage en automatisk versjon av Speedmaster
Ansatt 2: God idé: Vi kaller den "Automatic".
Ansatt 1: Ja, men la oss promotere den som "Reduced", siden det betyr "redusert".
Ansatt 2: Det hørtes salgsfremmende ut, la oss gå for det.
Ansatt 1: La oss også bytte plass på de to kronografene.
Ansatt 2: Hvorfor det?
Ansatt 1: Hvorfor ikke?
Ansatt 2: OK, enig. Vi gjør det.
Ansatt 1: Får vi plass til alt, dersom vi krymper uret til 38 mm?
Ansatt 2: Ja, det gjør vi. Men la oss legge til tall på skiven, slik at det blir ekstra trangt.
Ansatt 1: Yes! Det er ikke bare japanerne som kan lage ting smått. Vi kan også.
Ansatt 2: Heia Sveits!

Nå høres det ut som om jeg hater min Speedmaster, men det er langt fra sannheten. Som sagt finner jeg størrelsen ideel, og jeg er rimelig sikker på at jeg vil oppleve Professional som stor, når den dagen kommer. Det at skiven er busy plager meg ikke, og jeg liker patinaen klokken har fått opp gjennom årene. Sitter godt gjør den også - Omega kan lenker!



Selve uret ble kjøpt på eBay, av en kjent Omega-selger (se etter "jmryshi") til en fornuftig pris. Klokken ble verifisert ekte på Protid på Strømmen Storsenter, og er i meget pen stand. Mulig den er polert, men det er i så fall dyktig utført. Glasset er originalt også. Morsomt!

Jeg vil vende tilbake til dette med arv av klokker, for det kommer til å bli et sentralt tema i mine neste to innlegg. Mekaniske ur er en av de få gjenstandene man kan regne med vil kunne gå i arv i generasjoner. Patek Philippe har gjort dette til en hovedgreie i sin markedsføring, men det er ingen grunn til å slå fra seg tanken på et arvestykke i familien, selv om man ikke tar seg råd til PP. For min egen del forbinder jeg min fars ur med barndommen. De går som en rød tråd gjennom oppveksten på Skjetten, der de lå sirlig plassert i skapet, som uoppnåelige "voksengjenstander". Tanken på å selv eie noe slikt var svært fjern på den tiden.

I dag er min fars klokkesamling mer en overhengende trussel. Noe jeg en gang i tiden drømte om å arve, har nå blitt noe jeg håper at det blir lenge til jeg får overrakt. Etterhvert som opphavets sykdom og alder har gjort vissheten om at man en gang mister sine foreldre mer reell, blir jordisk gods mindre og mindre viktig, og tiden man har brukt sammen - og ikke minst, tiden man har igjen - blir mer sentral.

Det bringer meg over til neste innlegg, hvor det vil bli mer snakk om arv.

Neste innlegg: Pyntegjenstanden
 
Mye morsom lesing her (og når det gjelder arv, ikke så morsom men bra lesing)

Takker som deler ur og tanker rundt dem. Håper for guds skyld at det er lenge til du får arvet noen klokker.

Jeg vurderer faktisk å gjøre det omvendte, har god lyst å kjøpe en 1957-model klokke til fatter'n i anledning rund bursdag - men nå var jeg ikke urintressert nok i 2007 til 50årsslaget og var så vidt på vei inn i det 2012 til 55.
 
Herlig tråd! Ord og bilder satt sammen på en fortreffelig måte. Flott miks av humor, klokkekunnskap og betraktninger rundt livets rariteter. Takk som deler!