Igjen: jeg setter veldig pris på alle hyggelige kommentarer i denne tråden. Tusen takk!
Vi går videre i samlingen:
Jeg drikker for mye når jeg er ute på byen. Altså, det er ikke slik at jeg sparker inn døren og gauler "drekka!", det blir bare for mange øl, hver gang. Hva som er årsaken til at jeg har et drikkemønster som enhver russ ville misunnet meg er ikke godt å si. Noe er nok demografisk betinget. Lillestrøm er et sted hvor man svært sjelden ser folk sitte ute nippende til et glass sjampanje. Men hovedsaklig er det jo kun meg selv som velger at det blir slik. Ikke for dét: jeg plager ingen. Du ser ikke meg på Youtube i "White People Can't Dance-videoer", med urin langs buksebeinet, siklende kjeft med tungen langt nede på haken og knyttneven pumpende i været til rytmen av Rihanna, eller hva det nå er som er populært på dansegulvet i dag. Ikke roter jeg rundt med kvinnfolk heller. Er for glad i familien min til dét, dessuten vil samtaler med jenter gjøre at jeg mister min plass i barkøen.
Snarere finner du meg sittende i et mørkt hjørne, mens jeg kyler ned øl og forteller skrøner til kompiser. Det er altså ganske uskyldig, men konsekvensen er selvfølgelig at det første jeg gjør om morgen er å febrilsk lete etter tingene mine: en sokk her, en skjorte der, lommeboken under sofaen og der: inne i venstreskoen denne gangen: klokken min.
Drikkerkameraten
Med dette drikkemønsteret er det fornuftig å la Reversoen ligge hjemme når man vet at man skal ut på et sjøslag. Min drikkekamerat er derfor en Kemmner Aviator: en rimelig flygerklokke produsert av Roland Kemmner. Tyske Kemmner selger sine klokker på eBay (søk på brukernavn erkahund). Dette er svært prisgunstige ur, som benytter verk fra ETA eller Seagull.
Min Kemmner er en hyllest til Luftwaffes navigasjonsur, fra andre verdenskrig, også kalt "Beobachtungs-uhr, eller B-uhr". Disse klokkene ble produsert av blant annet A. Lange & Sohne, IWC, Stowa m.m. Disse urene var typisk 55 mm store, brukte arabiske tall og hadde hack-funksjon for sekundviseren. Kronen var løk- eller diamantformet, for å gjøre det enkelt og få tak med flygerhansker. Skiven hadde et trekantsymbol i stedet for tall, slik at man raskt så hvilken vei klokken var orientert om natten.
Pilotklokker er svært utbredt i dag, og siden det var så mange produsenter av originalen er det ingen som eier rettighetene - fritt frem her altså.
Min Kemmner har safirglass bak, hackfunksjon og drives av et Segaull-urverk. Kassen er nesten 17 mm tykk. Jeg har en grov skinnrem og en lenke som jeg veksler på å bruke.
Klokken kjøpte jeg brukt på TS for kr. 2.000,- noe som er nok til at fylleangsten ville blitt forsterket dersom jeg mistet denne under en fuktig kveld på byen. Heldigvis gjør kombinasjonen av 45 mm kasse og en heftig lume det enkelt å lete blant de slitte skaisofaene på Martin's pub en sen natt til søndag.
Jeg kunne selvfølgelig valgt min Steinhart beater som drikkekamerat, og på den måten holdt av en plass i boksen til noe heftigere enn en rimelig Kemmner, men jeg vil ikke det. Kemmneren er morsom! Logoen er diskret sort på sort, og som historisk interessert føler jeg meg vel med en Luftwaffe-hyllest på armen. Faktisk er Kemmneren den eneste klokken som jeg noensinne har fått kommentarer på, og det sier litt, tatt i betraktning at jeg eier en Helson Shark Diver Bronze!
Kemmneren lever farlig, men det er ikke fordi jeg ønsker å selge den. Snarere fordi drikkemønsteret mitt tilsier at det er uungåelig at den blir mistet en dag. Dersom jeg har mer flaks enn jeg fortjener, følger den meg til graven. Alternativt får jeg kjøpe meg bunad: selv jeg skjønner at man ikke raver dritings rundt i nasjonalantrekket.
Men kanskje det beste kanskje bare hadde vært å lære seg at det går an å kjøpe en cola en gang i mellom mens man er på pub. Det hadde gjort både morgenene etter bedre, og sannsynligheten for at Kemmneren er med meg lengre.
Jeg får jobbe med saken.
Neste innlegg: De Sinndige
Enkelt. Jeg er venstrehendt, og siden jeg bruker penn og papir mye i jobben, er det upraktisk å ha klokkene på venstre hånd.
Vi går videre i samlingen:
Jeg drikker for mye når jeg er ute på byen. Altså, det er ikke slik at jeg sparker inn døren og gauler "drekka!", det blir bare for mange øl, hver gang. Hva som er årsaken til at jeg har et drikkemønster som enhver russ ville misunnet meg er ikke godt å si. Noe er nok demografisk betinget. Lillestrøm er et sted hvor man svært sjelden ser folk sitte ute nippende til et glass sjampanje. Men hovedsaklig er det jo kun meg selv som velger at det blir slik. Ikke for dét: jeg plager ingen. Du ser ikke meg på Youtube i "White People Can't Dance-videoer", med urin langs buksebeinet, siklende kjeft med tungen langt nede på haken og knyttneven pumpende i været til rytmen av Rihanna, eller hva det nå er som er populært på dansegulvet i dag. Ikke roter jeg rundt med kvinnfolk heller. Er for glad i familien min til dét, dessuten vil samtaler med jenter gjøre at jeg mister min plass i barkøen.
Snarere finner du meg sittende i et mørkt hjørne, mens jeg kyler ned øl og forteller skrøner til kompiser. Det er altså ganske uskyldig, men konsekvensen er selvfølgelig at det første jeg gjør om morgen er å febrilsk lete etter tingene mine: en sokk her, en skjorte der, lommeboken under sofaen og der: inne i venstreskoen denne gangen: klokken min.
Drikkerkameraten
Med dette drikkemønsteret er det fornuftig å la Reversoen ligge hjemme når man vet at man skal ut på et sjøslag. Min drikkekamerat er derfor en Kemmner Aviator: en rimelig flygerklokke produsert av Roland Kemmner. Tyske Kemmner selger sine klokker på eBay (søk på brukernavn erkahund). Dette er svært prisgunstige ur, som benytter verk fra ETA eller Seagull.
Min Kemmner er en hyllest til Luftwaffes navigasjonsur, fra andre verdenskrig, også kalt "Beobachtungs-uhr, eller B-uhr". Disse klokkene ble produsert av blant annet A. Lange & Sohne, IWC, Stowa m.m. Disse urene var typisk 55 mm store, brukte arabiske tall og hadde hack-funksjon for sekundviseren. Kronen var løk- eller diamantformet, for å gjøre det enkelt og få tak med flygerhansker. Skiven hadde et trekantsymbol i stedet for tall, slik at man raskt så hvilken vei klokken var orientert om natten.
Pilotklokker er svært utbredt i dag, og siden det var så mange produsenter av originalen er det ingen som eier rettighetene - fritt frem her altså.
Min Kemmner har safirglass bak, hackfunksjon og drives av et Segaull-urverk. Kassen er nesten 17 mm tykk. Jeg har en grov skinnrem og en lenke som jeg veksler på å bruke.
Klokken kjøpte jeg brukt på TS for kr. 2.000,- noe som er nok til at fylleangsten ville blitt forsterket dersom jeg mistet denne under en fuktig kveld på byen. Heldigvis gjør kombinasjonen av 45 mm kasse og en heftig lume det enkelt å lete blant de slitte skaisofaene på Martin's pub en sen natt til søndag.
Jeg kunne selvfølgelig valgt min Steinhart beater som drikkekamerat, og på den måten holdt av en plass i boksen til noe heftigere enn en rimelig Kemmner, men jeg vil ikke det. Kemmneren er morsom! Logoen er diskret sort på sort, og som historisk interessert føler jeg meg vel med en Luftwaffe-hyllest på armen. Faktisk er Kemmneren den eneste klokken som jeg noensinne har fått kommentarer på, og det sier litt, tatt i betraktning at jeg eier en Helson Shark Diver Bronze!
Kemmneren lever farlig, men det er ikke fordi jeg ønsker å selge den. Snarere fordi drikkemønsteret mitt tilsier at det er uungåelig at den blir mistet en dag. Dersom jeg har mer flaks enn jeg fortjener, følger den meg til graven. Alternativt får jeg kjøpe meg bunad: selv jeg skjønner at man ikke raver dritings rundt i nasjonalantrekket.
Men kanskje det beste kanskje bare hadde vært å lære seg at det går an å kjøpe en cola en gang i mellom mens man er på pub. Det hadde gjort både morgenene etter bedre, og sannsynligheten for at Kemmneren er med meg lengre.
Jeg får jobbe med saken.
Neste innlegg: De Sinndige
Redigert:
