Klokkecafé – løst og fast om klokker

  • Liker
Reaksjoner: Hammerfjord
Kult av Oris å linke Year of the Horse til power reserve indikator. Sliten hest ved dag 0 og hyper hest ved dag 10, betyr det at den opererer ved 10 hestekrefter?! Artig :LOL:

Rød skive er også tommel opp
1768190462325.png
 
Denne sendte meg ned i et kaninhull.. Om jeg har forstått det riktig har eier av Synchron holdt liv i selskapet Doxa i en periode de ikke hadde egne bein å stå på, blitt sendt ut bakdøra av eierene av Doxa når de endelig hadde nok popularitet i markedet, og tatt med seg designet videre for å produsere egne utgaver av deres gjenkjennelige diver.
Sitter Synchron på rettigheter til designet eller har de noen andre unnskyldninger for å gjøre dette, sånn rent «entusiast-messig»?
Det er jo både teknisk og designmessig gode klokker og holder en lavere pris vs Doxa.

Det jeg egentlig lurer på er om man med god samvittighet kan forsvare et kjøp av Synchron, eller om det gir samme feeling som å kjøpe Steinhart.. Fks.
Patentering av design er en komplisert prosess som er krevende og kostbare å vedlikeholde.
Jeg tror ikke Doxa har vært å satse på akkurat dette eller Synchron hadde ikke vært å risikere til å bli saksøkt og hengt ut.

 
Denne sendte meg ned i et kaninhull.. Om jeg har forstått det riktig har eier av Synchron holdt liv i selskapet Doxa i en periode de ikke hadde egne bein å stå på, blitt sendt ut bakdøra av eierene av Doxa når de endelig hadde nok popularitet i markedet, og tatt med seg designet videre for å produsere egne utgaver av deres gjenkjennelige diver.
Sitter Synchron på rettigheter til designet eller har de noen andre unnskyldninger for å gjøre dette, sånn rent «entusiast-messig»?
Det er jo både teknisk og designmessig gode klokker og holder en lavere pris vs Doxa.

Det jeg egentlig lurer på er om man med god samvittighet kan forsvare et kjøp av Synchron, eller om det gir samme feeling som å kjøpe Steinhart.. Fks.

Doxa har ikke en fot å stå på juridisk så lenge de ikke gjør noe som helst med Doxa-homager fra Kina. Som forøvrig er hvor de fleste delene til Doxa stammer fra før de monteres i Sveits, som Doxa sier selv "100% hand assembled in the heart of Switzerland" 😈

Liker både Doxa, Synchron og Rick Mareis andre revival merke Aquastar.

 
Min oppsummering av klokkeåret 2025 :)


Årsrapport fra selveste @gulenissen er ute nå! 😎


...og der var også min årsberetning ute 😎

 
Noen med abonnement som kan gi litt innsikt i hva dette dreier seg om?

Jeg abonnerer ikke på Finansavisen, men basert på skjermbildet av posten din diskuterte jeg litt med min venn Gemini om hva dette kunne være. Her er oppsummeringen.
  • Kjernen: Fra 10. juli 2027 må alle forhandlere av varer over 100 000 kr (klokker, gull, kunst) utføre bank-lignende kundekontroll (KYC), uavhengig av betalingsmåte.
  • Global rekkevidde: Selv om reglene er fra EU, må plattformer basert i EU (som tyske Chrono24) utføre KYC på alle kunder, også de i USA eller Asia, fordi selskapet er bundet av EU-lov.
  • I butikk: Ventelistene kan bli kortere fordi kriminelle og "gråmarked-flippere" skremmes bort, men kjøpsopplevelsen blir mer invaderende for vanlige samlere.
  • Bruktmarkedet: Prisene på privatmarkedet vil sannsynligvis stige fordi folk er villige til å betale en "anonymitetspremie" for å slippe kontroll.
  • Markedsplasser:
    • Med escrow: Blir tunge, dyre og byråkratiske (full KYC på alle).
    • Uten escrow (match-sider): Blir mer attraktive for anonym handel, men samtidig langt farligere med økt risiko for svindel og ran.


Kort fortalt så risikerer du i fremtiden å måtte fremlegge lønnsslipp til Bjerke eller Chrono24 for å få handle klokker til over 100 000,-. Markedsplasser som ikke rører pengene som f.eks. TS har ikke samme undersøkelsesplikt. Inntil videre, i alle fall! Forslaget er riktignok på høring så det kan bli endringer.
 
  • Liker
Reaksjoner: Durian
Det høres ut som butikkene kommer til å justere marginene sine for å kompensere for økte kostnader:
«STORE BØTER: Nye hvitvaskingsregler stiller strenge krav, og kan medføre skyhøye bøter til selgere av klokker, smykker, motorkjøretøyer og kunst hvis ikke butikkene bruker hundretusener i året på tiltak, og rapporterer mistanker til politiet.» (fra tekst under forsidebildet i artikkelen)

Det er vi som kunder som kommer til å ta den kostnaden…
 
Seff er det kundens kostnad, hvem ellers? Statens? Overføring fra EU for økte prosesskostnader hos Bjerke et.al.?

  • Kommer nok langt med bank-id for å bekrefte hvem kjøper er. Er nok en del skumle folk som ikke vil legge igjen IDn sin.
  • Usikker på hva kredittsjekk skal bidra med ift AML?
  • Potensielt behov for å avdekke risikoland. Men hva blir kontrolltiltaket?
  • PEP gjøres sikkert om til Epstein-kjennskap. Skal klokka brukes til å smøre en milliardær, politiker eller tilsvarende? Hvis ja, kryss her.
  • Formål med kjøp er vel ganske åpenbart? Trenger å vite hva klokka er.
  • Reel rettighetshaver? Av hva? Å være menneske? Eie seg selv? Neppe aktuelt.
Syns det virker fornuftig å stille flere spørsmål til privatpersoner ved salg av lettomsettelige varer for over 100’ som ofte brukes som valuta i kriminelle markeder.
 
Noen med abonnement som kan gi litt innsikt i hva dette dreier seg om?

Fra FA:

Torgeir Storberget Lie er daglig leder i FCPA, som driver konsulentvirksomhet innen hvitvasking. Han tror nye hvitvaskingsregler vil tvinge små aktører til enten å kutte salget av varer som rammes av nye hvitvaskingsregler, eller å påta seg store ekstrakostnader.

Samtidig tilbyr andre aktører IT-systemer som automatisk hevder å gjøre identitets- og hvitvaskingskontrollen. Flere aktører styrker nå identitetssikringen gjennom å implementere systemer som skal gjøre hvitvaskingssjekken uten å påføre kundene store problemer.

Storberget varsler uansett en tsunami av utfordringer, særlig til de mindre aktørene. Riset bak speilet er enorme bøter.

– Kraftige reaksjoner

– Det kommer et helt nytt regelverk der det har vært en ganske voldsom regelverksutvikling, og der har EU vedtatt å gå fra direktiv til forordning, hvilket betyr at det skal implementeres likt over hele EU fra 2027, sier Torgeir Storberget Lie.

Norge har imidlertid ikke vedtatt noe ennå.

– Mange nye selskaper vil bli underlagt hvitvaskingsloven, etter en del terskelverdier.
I dag er det primært finansielle foretak som er underlagt loven, som banker og verdipapirselskaper i tillegg til en del ikke-finansielle, som frem til nå har vært advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere.

Spesielt for de ikke-finansielle har hvitvaskingsregelverket vært krevende.

– Det er mange nye krav til hva man må ha på plass for å sørge for å etterleve regelverket, og det gis kraftige reaksjoner ved brudd på loven, sier Storberget Lie.

Store krav til amatører

Men nå kommer det en mange nye aktører inn under regelverket. Og selv om disse er gode til å selge klokker er de amatører på å avdekke kriminalitet og hvitvasking.

– Det vil bli mye nytt de må sette seg inn i og gjøre. Det vil medføre, tror jeg, ganske store endringer i hvordan de bransjene ser ut, hvilke produkter de tilbyr og hvordan.

– Hvis man selger varer over terskelverdiene og dermed kommer under den nye loven, så er det mange nye plikter man får. Og det er jo poenget med det hele, at man fra EUs side, og generelt, ser at dyre gjenstander i stor grad brukes til hvitvasking, sier Storberget Lie.
Kjøp av kostbare gjenstander er en fin måte å flytte verdier fysisk på. Det er derfor man underlegger disse aktørene dette ansvaret. De kriminelle er avhengig av å hvitvaske penger, noe som nå blir vanskeligere og vanskeligere.

Bankene har jobbet med dette lenge og får stadig bedre systemer. Det blir stilt flere spørsmål rundt midlenes opprinnelse, hvor pengene kommer fra, hvor de skal, hvorfor, bakgrunnen for transaksjonen og formålet og tilsiktet art.

Klokker over 100.000 kroner

Nå kommer blant annet klokker og smykker inn under hvitvaskingsregelverket.

hvitvaskingsregelverket.


– Hvis du skal kjøpe en klokke som er verdt mer enn 100.000 kroner, så blir den som selger klokken pliktig til å finne ut hvem du er. De skal kjenne kunden og hvor pengene kommer fra, sier Torgeir Storberget Lie.

De må stille en mange detaljspørsmål om hvordan klokken finansieres, for å finne ut om det er bakenforliggende skatteunndragelse eller kriminalitet som står bak.

– I Sverige har det vært en tilsvarende bestemmelse, som vi ikke har hatt i Norge. I Norge har det vært en beløpsgrense for betalinger i kontanter på 40.000 kroner. Denne senkes nå til 20.000 kroner. I Sverige har det vært sånn at dersom man betaler med over 50.000 i kontanter, kommer kravet til antihvitvaskingstiltak inn, sier Storberget Lie.
Det står spesifikt i forslaget som er lagt frem i Norge at det ikke er noe sånt kontantkrav.

– Den kriminelle økonomien er også stadig mindre grad basert på kontanter, sier Storberget Lie, og viser til ferske tall fra Sverige.

Her ble det anslått at den kriminelle økonomien i landet er på om lag 325 milliarder svenske kroner, tilsvarende rundt 5,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Det er over dobbelt så mye som man trodde i fjor. Rundt to tredjedeler av dette sies å være skatteunndragelse, mens den nest største kategorien er bedragerier. Begge disse er penger på konto og ikke kontanter. Kun to eller tre prosent av den kriminelle økonomien kommer fra narkotika.

Rammer de små

– Regelverket vil tre i kraft i EU i juli neste år. Vi vet ikke helt når det trer i kraft i Norge, og hvordan det trer i kraft. Helt lovteknisk vet vi ikke sikkert om det trer i kraft, men det er vel ingen tvil om det. Alle andre hvitvaskingsregler har blitt ansett EØS-relevante og det skulle vært rart om det plutselig ikke ble det denne gangen, sier Storberget Lie.

– Regelverket går under navnet AMLR, der R-en er den samme R-en som i GDPR, som står for regulation, eller forordning på norsk. Det vil si at det skal implementeres likt i hele EU. Så alt tyder på at dette vil gjelde fra neste år i Norge også, men det må vedtas i ny lov før den tid.

Torgeir Storberget Lie varsler store utfordringer, særlig for mindre aktører som ikke er en del av en kjede eller annet større system.

– De små aktørene i bransjen vil helt klart få de største utfordringene med dette. Jeg tror dette vil være en veldig klar konkurransevridning. Det har vi sett i andre bransjer, som eiendomsmegling og revisjon, sier han.

– Jeg tror også man vil se en klar vridning der veldig mange av de mindre aktørene vil slutte å selge varer over terskelverdien, og sånn sett ikke komme inn under det nye regelverket, mens de større profesjonelle aktørene vil gjøre det. Så for dem blir det litt todelt, mer jobb, men mindre konkurranse.

Det betyr at mindre urmakere kanskje vil la være å selge klokker verdt mer enn 100.000 kroner, mens andre vil kunne ta ut større fortjeneste ved å selge dyrere klokker, men først da etter å ha påtatt seg ansvaret med hvitvaskingsreglene.

– Tag Heuer-klokker til 95.000 kan fort bli mer populære enn Rolexer til 500.000. Det er utfordringen med at man velger å gjøre det på denne måten, men det er også fordi man fra EU-siden ser at dersom alle skulle ha vært underlagt disse kravene, så ville man fått en umulig situasjon å følge opp, sier Storberget Lie.

– Blir en klar vridning
– Hvis man tar det tilbake til å se på for eksempel eiendomsmeglere, regnskapsfører og revisorer, så er det å drive en enkelt butikk med en til fem ansatte, vanskelig. Da får man mye jobb å gjøre, ettersom det er krav om opplæring, risikovurdering, internkontroll, gjøre stikkprøver og annet. Det er et veldig stort compliance-regelverk man blir truffet av, som krever mye ressurser, sier han.
Dermed vil dette arbeidet stjele mye av fortjenesten for aktører med begrenset omsetning.
– Arbeidet man må gjøre er ganske likt uavhengig av størrelse. Det vil være en klar vriding mot de større aktørene med høy omsetning og god fortjeneste som har råd til å ta den kostnaden, sier Storberget Lie.
– For de mindre aktørene vil det spise opp en veldig stor del av fortjenesten, særlig de som ikke er i kjede. Frittstående gullsmeder på hjørnet vil det fort bli vanskelig for. Kostnadene i forhold til hva du tjener vil bli veldig, veldig høye for nettopp dem, sier han.
Også holdingselskaper som eier et rapporteringspliktig foretak vil bli rapporteringspliktig og må følge opp hele regelverket.
– Det ser også ut at det også vil gjelde for bruktsalgsplattformer. I hvert fall de plattformene som også enten går inn og på en eller annen måte sikrer betalingen. Det kan for eksempel gjelde en aktør som Finn.


– Hele poenget med regelverket er å fremskaffe mest mulig etterretningsinformasjon av best mulig kvalitet. Nå blir butikkselgeren hos Bjerke satt i en posisjon hvor han skal fremskaffe mest mulig etterretningsinformasjon av best mulig kvalitet, og så levere det til Økokrim.
– Det krever en helt annen forståelse av jobben sin, og hva man driver med, som igjen krever mye opplæring. Den største risikoen vi ser er å skjønne risikoen, det vil si hva man skal lete etter.
Høye bøter
Hvis man ikke oppdager hvitvasking, eller ikke rapporterer det man burde, kan konsekvensene bli betydelig. Det kan også få strafferettslig medvirkningsansvar. I tillegg kommer konsekvensene om du ikke følger de formelle kravene som loven stiller, som opplæring av alle ansatte. Det kan lede til ganske betydelige gebyrer.
– Vi har eksempler på det i Sverige, der Louis Vuitton fikk 5 millioner kroner i bot fra svenske myndigheter for å ikke ha gjort kundekontroll og bakgrunnssjekk av personer som kjøpte dyre vesker, sier Storberget Lie.
Innen eiendomsmegling har gebyrene vært fra under 100.000 kroner for små selskaper, mens det høyeste det siste året var Sparebanken Østlandet som fikk 30 millioner kroner i gebyr. Eller DNB som tidligere har fått flere hundre millioner.

I Sverige har de lagt seg mye høyere, men nå skal dette bli mer likt som i EU, og vi ser at det kommer betydelige endringer og trolig ganske mye høyere gebyrer i Norge. Det må vi nok regne med, sier Storberget Lie.
– Det var mye skremselspropaganda om bøter knyttet til GDPR også, uten at det har vært mye fokus på det i ettertid.
– Risikoen for bøter under AMRL er mye større enn under GDPR. For det første er Finanstilsynet et større og mye mer spisset tilsyn, med egen spesialavdeling som kun jobber med hvitvasking.
– Det blir flere aktører for Finanstilsynet også, og det er én av tingene man diskuterer. Ett av forslagene til arbeidsgruppen er at man enten skal lage et nytt hvitvaskingstilsyn, eller at man lager en større spesialenhet under Finanstilsynet, sier Storberget Lie.


– Det vil også skje at politiet kommer over saker, hvor de konfiskerer klokker fra kriminelle. Da vil man se hvor de klokkene kommer fra og gi beskjed til tilsynsmyndigheten. Ser man at kriminelle stadig har kjøpt klokker hos urmaker X, vil de trolig få tilsyn.
– Hvor mye vil det koste å implementere hvitvaskingsregelverket?
– For de mindre aktørene snakker vi ekstrakostnader på minimum noen hundre tusen, kun for å holde orden på det regulatoriske. I tillegg må du gjøre jobben ved hvert salg gjennom å kartlegge informasjon om kunden for å forstå hvor pengene kommer fra, sier Storberget Lie.
 
Fra FA:

Torgeir Storberget Lie er daglig leder i FCPA, som driver konsulentvirksomhet innen hvitvasking. Han tror nye hvitvaskingsregler vil tvinge små aktører til enten å kutte salget av varer som rammes av nye hvitvaskingsregler, eller å påta seg store ekstrakostnader.

Samtidig tilbyr andre aktører IT-systemer som automatisk hevder å gjøre identitets- og hvitvaskingskontrollen. Flere aktører styrker nå identitetssikringen gjennom å implementere systemer som skal gjøre hvitvaskingssjekken uten å påføre kundene store problemer.

Storberget varsler uansett en tsunami av utfordringer, særlig til de mindre aktørene. Riset bak speilet er enorme bøter.

– Kraftige reaksjoner

– Det kommer et helt nytt regelverk der det har vært en ganske voldsom regelverksutvikling, og der har EU vedtatt å gå fra direktiv til forordning, hvilket betyr at det skal implementeres likt over hele EU fra 2027, sier Torgeir Storberget Lie.

Norge har imidlertid ikke vedtatt noe ennå.

– Mange nye selskaper vil bli underlagt hvitvaskingsloven, etter en del terskelverdier.
I dag er det primært finansielle foretak som er underlagt loven, som banker og verdipapirselskaper i tillegg til en del ikke-finansielle, som frem til nå har vært advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere.

Spesielt for de ikke-finansielle har hvitvaskingsregelverket vært krevende.

– Det er mange nye krav til hva man må ha på plass for å sørge for å etterleve regelverket, og det gis kraftige reaksjoner ved brudd på loven, sier Storberget Lie.

Store krav til amatører

Men nå kommer det en mange nye aktører inn under regelverket. Og selv om disse er gode til å selge klokker er de amatører på å avdekke kriminalitet og hvitvasking.

– Det vil bli mye nytt de må sette seg inn i og gjøre. Det vil medføre, tror jeg, ganske store endringer i hvordan de bransjene ser ut, hvilke produkter de tilbyr og hvordan.

– Hvis man selger varer over terskelverdiene og dermed kommer under den nye loven, så er det mange nye plikter man får. Og det er jo poenget med det hele, at man fra EUs side, og generelt, ser at dyre gjenstander i stor grad brukes til hvitvasking, sier Storberget Lie.
Kjøp av kostbare gjenstander er en fin måte å flytte verdier fysisk på. Det er derfor man underlegger disse aktørene dette ansvaret. De kriminelle er avhengig av å hvitvaske penger, noe som nå blir vanskeligere og vanskeligere.

Bankene har jobbet med dette lenge og får stadig bedre systemer. Det blir stilt flere spørsmål rundt midlenes opprinnelse, hvor pengene kommer fra, hvor de skal, hvorfor, bakgrunnen for transaksjonen og formålet og tilsiktet art.

Klokker over 100.000 kroner

Nå kommer blant annet klokker og smykker inn under hvitvaskingsregelverket.

hvitvaskingsregelverket.


– Hvis du skal kjøpe en klokke som er verdt mer enn 100.000 kroner, så blir den som selger klokken pliktig til å finne ut hvem du er. De skal kjenne kunden og hvor pengene kommer fra, sier Torgeir Storberget Lie.

De må stille en mange detaljspørsmål om hvordan klokken finansieres, for å finne ut om det er bakenforliggende skatteunndragelse eller kriminalitet som står bak.

– I Sverige har det vært en tilsvarende bestemmelse, som vi ikke har hatt i Norge. I Norge har det vært en beløpsgrense for betalinger i kontanter på 40.000 kroner. Denne senkes nå til 20.000 kroner. I Sverige har det vært sånn at dersom man betaler med over 50.000 i kontanter, kommer kravet til antihvitvaskingstiltak inn, sier Storberget Lie.
Det står spesifikt i forslaget som er lagt frem i Norge at det ikke er noe sånt kontantkrav.

– Den kriminelle økonomien er også stadig mindre grad basert på kontanter, sier Storberget Lie, og viser til ferske tall fra Sverige.

Her ble det anslått at den kriminelle økonomien i landet er på om lag 325 milliarder svenske kroner, tilsvarende rundt 5,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Det er over dobbelt så mye som man trodde i fjor. Rundt to tredjedeler av dette sies å være skatteunndragelse, mens den nest største kategorien er bedragerier. Begge disse er penger på konto og ikke kontanter. Kun to eller tre prosent av den kriminelle økonomien kommer fra narkotika.

Rammer de små

– Regelverket vil tre i kraft i EU i juli neste år. Vi vet ikke helt når det trer i kraft i Norge, og hvordan det trer i kraft. Helt lovteknisk vet vi ikke sikkert om det trer i kraft, men det er vel ingen tvil om det. Alle andre hvitvaskingsregler har blitt ansett EØS-relevante og det skulle vært rart om det plutselig ikke ble det denne gangen, sier Storberget Lie.

– Regelverket går under navnet AMLR, der R-en er den samme R-en som i GDPR, som står for regulation, eller forordning på norsk. Det vil si at det skal implementeres likt i hele EU. Så alt tyder på at dette vil gjelde fra neste år i Norge også, men det må vedtas i ny lov før den tid.

Torgeir Storberget Lie varsler store utfordringer, særlig for mindre aktører som ikke er en del av en kjede eller annet større system.

– De små aktørene i bransjen vil helt klart få de største utfordringene med dette. Jeg tror dette vil være en veldig klar konkurransevridning. Det har vi sett i andre bransjer, som eiendomsmegling og revisjon, sier han.

– Jeg tror også man vil se en klar vridning der veldig mange av de mindre aktørene vil slutte å selge varer over terskelverdien, og sånn sett ikke komme inn under det nye regelverket, mens de større profesjonelle aktørene vil gjøre det. Så for dem blir det litt todelt, mer jobb, men mindre konkurranse.

Det betyr at mindre urmakere kanskje vil la være å selge klokker verdt mer enn 100.000 kroner, mens andre vil kunne ta ut større fortjeneste ved å selge dyrere klokker, men først da etter å ha påtatt seg ansvaret med hvitvaskingsreglene.

– Tag Heuer-klokker til 95.000 kan fort bli mer populære enn Rolexer til 500.000. Det er utfordringen med at man velger å gjøre det på denne måten, men det er også fordi man fra EU-siden ser at dersom alle skulle ha vært underlagt disse kravene, så ville man fått en umulig situasjon å følge opp, sier Storberget Lie.

– Blir en klar vridning
– Hvis man tar det tilbake til å se på for eksempel eiendomsmeglere, regnskapsfører og revisorer, så er det å drive en enkelt butikk med en til fem ansatte, vanskelig. Da får man mye jobb å gjøre, ettersom det er krav om opplæring, risikovurdering, internkontroll, gjøre stikkprøver og annet. Det er et veldig stort compliance-regelverk man blir truffet av, som krever mye ressurser, sier han.
Dermed vil dette arbeidet stjele mye av fortjenesten for aktører med begrenset omsetning.
– Arbeidet man må gjøre er ganske likt uavhengig av størrelse. Det vil være en klar vriding mot de større aktørene med høy omsetning og god fortjeneste som har råd til å ta den kostnaden, sier Storberget Lie.
– For de mindre aktørene vil det spise opp en veldig stor del av fortjenesten, særlig de som ikke er i kjede. Frittstående gullsmeder på hjørnet vil det fort bli vanskelig for. Kostnadene i forhold til hva du tjener vil bli veldig, veldig høye for nettopp dem, sier han.
Også holdingselskaper som eier et rapporteringspliktig foretak vil bli rapporteringspliktig og må følge opp hele regelverket.
– Det ser også ut at det også vil gjelde for bruktsalgsplattformer. I hvert fall de plattformene som også enten går inn og på en eller annen måte sikrer betalingen. Det kan for eksempel gjelde en aktør som Finn.


– Hele poenget med regelverket er å fremskaffe mest mulig etterretningsinformasjon av best mulig kvalitet. Nå blir butikkselgeren hos Bjerke satt i en posisjon hvor han skal fremskaffe mest mulig etterretningsinformasjon av best mulig kvalitet, og så levere det til Økokrim.
– Det krever en helt annen forståelse av jobben sin, og hva man driver med, som igjen krever mye opplæring. Den største risikoen vi ser er å skjønne risikoen, det vil si hva man skal lete etter.
Høye bøter
Hvis man ikke oppdager hvitvasking, eller ikke rapporterer det man burde, kan konsekvensene bli betydelig. Det kan også få strafferettslig medvirkningsansvar. I tillegg kommer konsekvensene om du ikke følger de formelle kravene som loven stiller, som opplæring av alle ansatte. Det kan lede til ganske betydelige gebyrer.
– Vi har eksempler på det i Sverige, der Louis Vuitton fikk 5 millioner kroner i bot fra svenske myndigheter for å ikke ha gjort kundekontroll og bakgrunnssjekk av personer som kjøpte dyre vesker, sier Storberget Lie.
Innen eiendomsmegling har gebyrene vært fra under 100.000 kroner for små selskaper, mens det høyeste det siste året var Sparebanken Østlandet som fikk 30 millioner kroner i gebyr. Eller DNB som tidligere har fått flere hundre millioner.

I Sverige har de lagt seg mye høyere, men nå skal dette bli mer likt som i EU, og vi ser at det kommer betydelige endringer og trolig ganske mye høyere gebyrer i Norge. Det må vi nok regne med, sier Storberget Lie.
– Det var mye skremselspropaganda om bøter knyttet til GDPR også, uten at det har vært mye fokus på det i ettertid.
– Risikoen for bøter under AMRL er mye større enn under GDPR. For det første er Finanstilsynet et større og mye mer spisset tilsyn, med egen spesialavdeling som kun jobber med hvitvasking.
– Det blir flere aktører for Finanstilsynet også, og det er én av tingene man diskuterer. Ett av forslagene til arbeidsgruppen er at man enten skal lage et nytt hvitvaskingstilsyn, eller at man lager en større spesialenhet under Finanstilsynet, sier Storberget Lie.


– Det vil også skje at politiet kommer over saker, hvor de konfiskerer klokker fra kriminelle. Da vil man se hvor de klokkene kommer fra og gi beskjed til tilsynsmyndigheten. Ser man at kriminelle stadig har kjøpt klokker hos urmaker X, vil de trolig få tilsyn.
– Hvor mye vil det koste å implementere hvitvaskingsregelverket?
– For de mindre aktørene snakker vi ekstrakostnader på minimum noen hundre tusen, kun for å holde orden på det regulatoriske. I tillegg må du gjøre jobben ved hvert salg gjennom å kartlegge informasjon om kunden for å forstå hvor pengene kommer fra, sier Storberget Lie.
ja det strammer seg inn fra alle kanter, mens det som alltid er politikerklassen selv som står bak de verste forbrytelser. ironisk? nei. bare trist som faen.