Hvor lenge har du vært interessert i klokker?

Medlem
4. sep. 2017
Innlegg
499
Sted
Oslo
Jeg ble opptatt av klokker da jeg jobbet i en klokkebutikk i en småby i 2001. Det ble noen mekaniske Seiko. Første litt finere klokke kjøpte jeg rundt 2010/2011 det var en Longines Hydroconquest. Ser ikke for meg å gå lei med det første. Lommeboka setter noen begrensninger da. 🤓
 
Noen milepæler:
1985. Da fikk jeg en Casio av min far. Min første klokke. Har den ennå.
1992. Brukte egne penger på å kjøp en Seiko Rolland Garros, innmari flott! Gikk i stykker på befalsskolen, var ikke røff nok. Har den ennå, som vrak.
1997. Kjøpte 15200 fra Bjerke til min egen 20-årsgave. Brukte den kontinuerlig til jeg kræsja i likesinnede her på Asylet.
2011. Meldte meg inn på Tidssonen
2017. Kjøpte 5711 hos Bjerke til 40årsdag
2020. Endret signatur til "Det er bare en klokke"
2025. Fremdeles avhengig og veldig interessert
 
Det må ha vært tidlig 2020. Jeg visste så godt som ingenting om klokker, men jeg hadde hatt en Timex som jeg syntes var veldig nyttig. Jeg så Mad Men for første gang, og det ble kanskje utløseren av at det var på tide å finslipe stilen litt.

Jeg var på mitt siste semester som student i Oslo. På loppis (Birkelunden) kom jeg over en gammel Fortis til 750,-. Dette var rett før Covid-pandemien tok tak i Norge. Jeg var skikkelig stolt av den mekaniske klokken min, det hadde før det ikke falt meg inn at det var mulig.

Yi5WZMJ.png


... Jeg ble fortalt at den var automatisk, men jeg måtte trekke den opp hver dag. Den gikk ca. 3 minutter for tregt hver dag, inntil den stoppet helt. Selgeren var ikke vanskelig å ha med å gjøre, og den ble byttet i en Seiko fra 1981:
MMon7vI.jpg

... Og da var jeg vel bitt.

Jeg snakket med Urm. Christensen om en klokke til hyppig bading, og likte utseende til 5 Sports. Jeg syntes det var plagsomt å måtte svømme til land for å sjekke tiden. Ble anbefalt SKX. Jeg var også veldig interessert i "mini turtle", men det ble ingen av disse. Jeg flyttet tilbake til Jæren, og oppdaget at Sandnes hadde en Seiko-forhandler (Urm. Grøtteland). Jeg kjøpte på dagen.
VsqQkZk.jpg



... Og da var skaden virkelig gjort. Siden den gang har jeg hatt utallige klokker. Store og små merker, og alle slags varianter. Det var en vanskelig interesse å komme seg inn i; da jeg kjøpte dykkeren, var min bruttolønn ca. 14 000/mnd. I dag har jeg en gjennomsnittlig inntekt som tillater slik luksus.

Målet var alltid å ha én ordentlig god klokke. Jeg endte opp med en samling som en konsekvens av at jeg ikke fant drømmeklokka. Jeg ville ha noe svært klassisk og smått, men som hadde skrukrone og som egnet seg til en aktiv og uforsiktig livsstil. Jeg ville eksplisitt at klokka skulle være en følgesvenn.

aFfTeeT.jpg


Fem år senere håper jeg at jeg er ferdig utdannet. :)


Noe som har endret seg over tid, er at det ikke lenger føles "viktig" at jeg må ha en viss klokke. De foregående årene var det alltid noe nytt som jeg kunne si "men jeg MÅ jo nesten ha den!" om. Det føltes nesten som forelskelsesangst. Dernest skjelven.

I dag føles det som om jeg er på andre siden av en normalfordelingskurve.
I starten, totalt uvitende: klokker er kule :) -> i midten, med en del interesse og kunnskap: Nei!!! Du må ha in-house urverk med umagnetisk balansefjær!!!! Du kan ikke ha stansede markører!!! -> i dag, med mye erfaring og kunnskap: klokker er kule :)

Det er ikke lenger like viktig. Som @Genta konstanterer, det er bare en klokke. Men det er gøy. Ikke lenger på jakt, men jeg følger med og er interessert.
Forøvrig er dette en hyggelig klubb å være med i. Klokkeinteressen er ofte et symptom på et nysgjerrig og lettere hedonistisk sinn. Selv om man kan ha ganske ulike verdier, kan man alltid finne enighet i en god middag, et godt glass, og at håndverk er verdt uendelig mye.
 
En artig milepæl for meg var i 1995. Jeg arbeidet som IT-lærer og IT-ansvarlig ig meg leste i Microsoft Magazine om den nye Timex Datalink. (Jo den gang kom nyheter trykket på noe som het papir). Vi begge hadde lyst på slik klokke som kunne overføre data fra Schedule+ (forløperen til Outlook) til klokken gjennom skjermen. Men den var dyr; kr 1,500.

Vi kontaktet derfor Timex og spurte om å få et klassesett; 30 stykker. Og det fikk vi.

Jeg var en glad eier av dette smarturet i mange år. Etter noen år på loftet ble det overlevert Teknisk Museum.

På den annen side vekket dette en interesse for hva som kan finnes på håndleddet. Det kom inn noen artige reklameklokker, beviste valg. Blant annen Formula1 Jordan sin offisielle klokke og annet.

Så en gang gravde jeg i lommeboken og skaffet meg Tag Heuer Formula1 med rød skive. (Noe circus må jeg ha!). Første dyre klokker. Til tross for at dette var (er, har den enda) en batteriklokke har det siden blitt mekanisk.

Jeg husker Ikke helt årstall, men var omlag 2008. Bildet av klokken er ikke tilgjengelig, men ganske lik dette som er funnet på nett.
1000018278.jpg

8
 
Jeg har hatt interessen siden konfirmasjon da jeg fikk en Casio LCD klokke som fulgte meg trofast i 10 år. Etter det har det blitt ymse kvartsur opp gjennom årene helt til min samboer ga meg en Junkers F13 Spitzbergen i julegave 2019(Er over gjennomsnittet flyinteressert også). Lite visste hun hva hun satt i gang. Så ble det til at jeg kjøpte en Breitling Navitimer-8 i 2022. Var og er såre fornøyd med den og tenkte at det var den eneste mekaniske klokka jeg trengte helt til jeg falt ned i kaninhullet i fjor. Så feil kan man ta, og så var man i gang igjen 😇
Det har lett for å balle på seg, gitt
 
Den reelle klokke interessen min ble vel vekket i 2015 da jeg fikk overta fars gamle Certina blue ribbon fra 70-tallet en gang.
Så gikk det vel ikke lange tiden etter at jeg begynte å bruke Certina klokken til at jeg begynte å kontemplere over tanken på ei ny klokke, nå er jeg relativt glad i teknologi/gadgets så tanken gikk først til Apple watch men begynte også å tenke/se på klokker fra Omega og Rolex. Fasiten ble at jeg ikke ville ha en digital skjerm til å se på og at den samlede prisen på utbytting av Apple watch oppgjennom ville ha nærmet seg en Rolex Explorer så etter noen års sparing og så kjøp av en Explorer fra Askeland i 2019 var det gjort. Kan ikke si interessen har blitt mindre siden selv om jeg ikke har kjøpt noe nytt siden da.
 
Redigert:
… samboer ga meg en Junkers F13 Spitzbergen i julegave 2019. Lite visste hun hva hun satt i gang.
Det har lett for å balle på seg, gitt

Noe av det samme her, bare at det var samboer som ønsket seg ny pulsklokke. Ned i kaninhullet bar det, i terminal hastighet. Men i etterkant er det en utmerket forklaring på hvorfor det har ballet på seg 😝

Det hadde vært artig å kunne gå tilbake på søkehistorikken og se utviklingen fra normal til klokkegal. Jeg tror YouTube har vært den store synderen mtp påvirkning og ikke markedsføringen til de store merkene.
 
Jeg veit ikke helt om jeg kan si at interessen startet med dette, men det var i alle fall en stor opplevelse som guttunge. Jeg vant en Casio Baby-G i konkurransen i Donald Duck & Co (egentlig til min store skuffelse, siden jeg trodde jeg hadde vunnet en Gameboy Colour med Pokémon). Dette var tidlig på 2000-tallet (eller muligens i 99), og Baby-G var "all the rage", så jeg var naturlig nok meget kry. Jeg hadde nok hatt noen klokker før dette (flere har jeg faktisk liggende i skuffen), men dette var nok litt "større".
Baby-G-en har jeg den dag i dag, men den har ligget i nevnte skuff siden neste milepæl inntraff - jeg fikk en Seiko Quartz Chrono da jeg var rundt 12-13 år gammel. Den er fortsatt i daglig rotasjon, og humper og går. Kronograffunksjonaliteten tror jeg har tatt kvelden, men ellers er den feilfri. Det var omtrent da jeg begynte å dyppe tærne litt i klokkeverdenen, men det ble en kortlevd affære.

Interessen ble vekket til live igjen da jeg arvet en klokke da jeg var tidlig i 20-årene. Det var en Revue Sport som antakelig er fra 60-tallet en gang, og som var det første mekaniske uret i mitt eie. Det var på denne tiden jeg først ble bevisst Tidssonen, og opprettet en tråd her der jeg fikk en del informasjon og gode råd om nevnte Revue. Jeg fikk etter hvert tatt service på den via en urmaker i Oslo, og nå hentes den fram ved finere anledninger. Avviket er et betydelig antall sekunder pr. dag, men det er av mindre interesse. Etter dette begynte ballen skikkelig å rulle, og jeg begynte å lese mye her inne på Tidssonen, blant annet.

For to år siden tok jeg steget videre og kjøpte min første "skikkelige" klokke - en Seiko Presage Sharp Edged GMT, og etter det har interessen holdt seg høy og stabil. Siden den gang har det blitt enda en Seiko og en G-Shock. Nå sikler jeg på noe enda et hakk eller to opp, og koser meg med letingen etter neste steg i interessen.
 
Kjempefin tråd, @Tannhjulet! Det er så spennende å lese om hvordan dere har blitt besatt av tid og ur. Her kommer det til å bli et stort spenn av historier og lidenskaper.

For min egen del så har jeg prøvd å skildre hva som skjedde her: https://www.tidssonen.no/forum/threads/noen-betraktninger-om-tid.74755/#post-948244

Kortversjonen er at jeg har hatt en slags fobi mot å ha tida på armen i hele mitt voksne liv - som et slags opprør mot rutinene og systemet som ofte er innkapslet i tiden som fysisk størrelse.

Men så fikk vi tvillinger, og da måtte livet strømlinjeformes og formateres inn i strenge tidsskjema, og jeg ble på et tidspunkt lei av å dra telefonen opp og ned av lomma for å se tida og kjøpte meg helt spontant en Casio MQ-24 kun fordi jeg hadde Casio da jeg var barn. Men så blei jeg brått voksen, og da skjedde det ganske mye.

Nå er det snart ett år siden armbåndsuret blei en trofast følgesvenn, og jeg tror jeg i løpet av denne tida har vært gjennom 13 klokker. Jeg innser at jeg nok ikke kommer til å bli fullblods entusiast, delvis på grunn av økonomien i det, men jeg nyter å oppsøke informasjonen og se andres reiser. Mitt interessefelt ligger nok i å finne verktøysklokker som også kan passere som dressklokker. Jeg er ikke for teknisk verken anlagt eller interessert, og urverksinteressen holdes mest på et spesifikasjons- og referansenivå, selv om jeg setter pris på et vakkert urverk. Mens form og utseende er vesentlig.

Gleder meg til å lese mer!
 
Herlig tråd! Jeg må jo bidra med (litt) historie jeg også da: Som 12-åring i 77 fikk jeg en blå automatisk Tissot Seastar av faren min. Selv om det kanskje hippeste akkurat da var en digital kvarts med røde tall, var jeg mektig stolt av Tissot’en min og den overlevde vel en 3-4 år på armen til en altfor uvørn guttunge. På et tidspunkt knakk kronen, og reparasjon ble ikke engang vurdert. Men da var det plutselig blitt 80-tallet og en Casio med vekkerklokke, stoppeklokke og gud vet hva mer den hadde, ble det nye leketøyet. Kanskje det ble flere slike de neste årene også? Jeg husker ikke…
Så, ferdig med militæret og flyttet hjemmefra kom noen år hvor jeg ville være helt fri, så jeg droppet klokke helt. Gjorde et poeng ut av det også. Noe som sett i ettertid egentlig er ganske latterlig. Jeg lærte meg jo likevel hvor alle reklameklokker var i byen!
Neste kapittel kom rundt 1990. Da begynte jeg å dykke, og fikk primærbehov for en klokke. Ønsket meg derfor og fikk en Swatch Scuba til jul! Den har jeg fortsatt den dag idag, men med ødelagt rem (som ikke kan byttes) og glass man knapt kan se gjennom, ligger den bare i skuffen og nyter pensjonistilværelsen. Har ikke hjerte til å kaste den etter at den fulgte meg verden rundt i nesten 10 år. Rundt 2000 kjøpte jeg så en ny Casio, med høydemåler/barometer. Flott verktøy til toppturer og andre skiturer. Har den fortsatt. Men plasten ble fort slitt, så jeg kjøpte en Sector 975 på impuls. Denne har sønnen min som reserve idag.
Men jeg måtte jo få meg en ordentlig klokke! Og på finn, som da såvidt hadde kommet igang, var det jo mulig med gode kjøp. Så da ble det plutselig en Breitling Colt Ocean med blå skive og tredelt lenke på meg. Synes denne klokken var, og er, utrolig vakker med sine enorme tall på 2, 4, 6, 8, 10 og 12. Nå var jeg vel fornøyd? Joda, en stund…
I 2007, tror jeg det var, så jeg på Farmandstredet i Tønsberg en ny Tag, cal. 16 stål/gull Aquaracer. Spurte om prisen og husker at jeg syntes 25000,- var billig for en så fin klokke. Trodde den var mye dyrere! Så noen måneder senere, med dollarkurs på 5-6 kroner, 10% rabatt på Macy’s i NY, dro jeg $2000 på kortet og ble overbevist om at jeg aldri skulle kjøpe en klokke igjen! Så overbevist at jeg solgte den lille 38mm Breitlingen, altfor billig. Gjett om jeg angrer på det idag!
Nå nærmer vi oss nåtiden. Tag’en brukes fortsatt hele tiden i 2019, men jeg har tenkt at den kanskje trenger en avløser innimellom….så jeg titter innom Thune en dag jeg er ute og går, og oppdager en nydelig blå Tissot Seastar powermatic, med sort keramisk bezel. Minner fra barndommen kommer, og ringen er sluttet!
(Selvfølgelig har det blitt flere etter det. Noen av de har jeg postet bilder av her på forumet)
Takk for oppmerksomheten!
 
Redigert: