Førsteinntrykk er at jeg liker viserne, som er meget markante og dermed er klokken lettlest fra enhver vinkel. Relativt stor urskive gir mye areal til hovedattraksjonen, som er malakitturskiven og -mønsteret. At yttersiden av bezel er polert, gir dynamisk visuell kontrast i sollyset. Skrukronen er jo meget lett å betjene med særdeles definerte «ornamenteringer».
Det jeg må ha en plan å «rette på» er bezelens overflate, som er litt for naken. En liten «mod» som er i gata til x Moominversjonen, virker som en åpenbar tilnærming. Eller noe annet innen gravering. Time will show.
Så langt, all good. Kjekt med en klokke man (trolig) ikke kommer til å se på andre håndledd. I alle fall ikke flere en 11 andre.
At urskivene på de 12 versjonene er i malakitt, gjør jo at hver av de 12 utgavene egentlig er unike. Ikke en svært viktig sak for meg, men en artig bonus allikevel.