Da var det min tur igjen!
Etter Klokkestafetten 1, ble jeg solgt på idéen om å "konsolidere samlingen". Bytte ut kvantitet med kvalitet. …Noe som i utgangspunktet er en god ting, men uten å starte presentasjon med en fullstendig avsporing så er en god definisjon på kvalitet å «oppfylle kundens forventninger». Kanskje kvaliteten på kvantiteten allerede var god nok?
Jeg synes nemlig at det lugger litt for tiden, og savner å ha et drøyt dusin klokker å bytte mellom. ..Og det hjelper ikke at jeg rett og slett er jævlig dårlig på å vente på ting. "Instant gratification!" Der har du meg.
Desperat etter variasjon har jeg lekt litt mer enn vanlig mer rembytter, men som lenkemann, ender jeg alltid opp med å sette klokkene tilbake på lenken sin etter en dag eller to.
Uansett, så solgte jeg unna i rask rekkefølge: PRX i "gull", Casio Full Metal CasiOak, Christopher Ward C60 Trident Pro 300 (Den sved litt!), Tissot Visodate 42, Certina DS Action GMT og Seiko Baby Marinemaster for å kjøpe denne:
Omega Seamaster Professional «Diver 300 / SMPC»
Vis vedlegg 382003
Denne er jeg utrolig fornøyd med. Den er passe stor, har bra specs, jålete keramisk bezel og skive, in house-urverk, (Vel, kanskje heller «manufaktur» for å være presis.) merkehistorie og en kvalitetsfølelse der man ikke kan sette fingeren på noe som helst galt. (…Og det kan jeg som oftest.) Passe stor med sine 42mm, og med lenke helt uten avsmalning. Akkurat det er det mange som misliker, men jeg synes det er helt supert! …og det burde være påbudt med «on the fly»-mikrojustering i spenna sånn som denne har. Jeg trodde jeg skulle irritere meg litt på heliumventilen, men det er ikke noe tema i det hele tatt. Denne er nå «klokka mi»! Kanskje litt "kjedelig", i den forstand at den er konservativ, helt uten outrert design eller noe utenom det vanlige, men bare med perfekte proporsjoner, godt design og kvalitet tvers gjennom, uten å bli for flashy. Litt som klokkenes svar på en tysk premium-sedan. Perfekt som stamme i "basiskolleksjonen".
Planen min med "konsolideringen" (Eller "askésen", som det føles som. First world problems, anyone?) er å bygge meg opp en fast "kjerne" eller en basis i samlingen på tre skikkelige klokker, og så stå fritt deretter, til å jangle med alskens morsomme og kule klokker i alle (vel, lavere) prisklasser når anledningene byr seg. Det føles bare langt frem, og jeg blir sur og tverr av å vente. I alle fall har plass nummer to i denne kjernesamlingen blitt gitt til en klokke jeg kjøpte her på Tidssonen:
Longines Conquest (2023) 41mm
Vis vedlegg 382004
Også en klokke jeg er veldig fornøyd med. Flott hverdagsklokke/Go Anywhere Do Anything-klokke. Funker til dress (spesielt på bespoke alligator-rem), men også til genser eller T-skjorte, og går under skjortemansjetten …Noe 42mm Diver 300 ikke er så egnet til. Det tok litt tid å venne seg til den ekstremt avsmalnende lenken (16mm ved spenna) - en egenskap jeg ikke er så glad i – men tenker ikke på det mer, og det gjør jo hele klokka litt "penere". Jeg setter heller ikke pris på at Longines har valgt å senke frekvensen til L888-urverket til 3,5Hz fra basen ETA 2892 sine 4Hz for å presse gangreserven opp i 70 timer, men det har de nå i alle fall gjort. En nerde-hangup selvsagt, som jeg egentlig ikke tenker noe på, når sant skal sies.
Klokke nr. 3 i basiskolleksjonen:
….finnes altså ikke enda. På sensommeren solgte jeg Certina DS Action Diver 43mm i two tone, for å begynne å legge til side penger til den. Jeg prøver å holde «hobbykontoen» separat fra den daglige økonomien. (Onde tunger vil kanskje sammenlikne det med dobbel bokføring.) …Men her gjorde et anfall av samvittighetskvaler at jeg brukte pengene fra salget til å hjelpe til med Mastercard-regningen fra sommerens tur til Legoland. (Faen, de vet å ta seg betalt!)
Two Tone Diver-en savner jeg VELDIG. Det salget var et feilgrep!
Planen for basisklokke nr. 3 er å skaffe en mekanisk kronograf. Sikter kanskje mer eller mindre bevisst etter en Tudor BB Chrono. ….Hadde jeg klart å strekke meg til en S&G hadde jeg slått to fluer i én smekk og krysset av i Two Tone-boksen samtidig.
Speedmaster Racing Automatic er egentlig vesentlig fetere, men realistisk sett vil ikke økonomien strekke seg dit før lenge etter at tålmodigheten er oppbrukt. Jeg har også skitne tanker om en svær Breitling kronograf. Mange griner på nesa av Breitling, og kanskje nettopp derfor hadde jeg elsket å rocke en svær Super Avenger 48mm på fet lenke.Jeg har for øvrig aldri vært redd for å være litt Harry.
Nylig har jeg også solgt den fantastisk undervurderte allrounderen Victorinox Alliance Mechanical og Glycine Combat 6 (Den gikk smertefullt billig, men sånn er det bare.) samt en del annet stash jeg har hatt på lageret for latent hobbyutstyr, og har begynt å fylle opp hobbykontoen med penger for å spare til den kronografen. …Det går selvsagt langt fra fort nok, og det er fremdeles en risiko for at suget etter en Two Tone sender meg ut på et sidespor igjen hvis det dukker opp en BB Heritage 41mm S&G. Time will tell.
Andre overlevende fra forrige runde er de følgende:
Longines Hydroconquest 41mm L3.642.4.96.6
Vis vedlegg 382005
Denne klokka fikk jeg, da klokkeinteressen begynte å vokse, sammen med Squale-en under, av en kompis og kollega som hadde gått lei av klokkehobbyen. En svært generøs gest, og disse to klokkene har evig fast plass i boksen. Denne trengte en service, og det fikk den. Veldig fin hverdagsklokke, selv om hverken denne eller Squale-en er de hånden blir trukket mest mot når jeg åpner boksen for å finne en klokke for dagen.
Squale 20 Atmos Y1545
Vis vedlegg 382006
Fin klokke med vintage-stil, fra et merke med lang historie og høy kvalitet. ETA 2824-verket er det mest presise jeg har hatt, og den går stabilt på +1s/d, selv uten å noensinne ha fått service. …Men, jeg må innrømme at jeg har litt "hommage"-kompleks når jeg går med den.
Casio G-Shock 5600
Vis vedlegg 382007
Alle har vel en sånn? Har egentlig ikke noe forhold til den, men det er jo kjekt å ha en klokke som kan brukes der det er risikabelt å bruke de finere klokkene. ….Likevel står nok denne i fare for å bli skjøvet ut og erstattet av f.eks. en G-Steel en gang i fremtiden.
Som sagt, savner jeg å ha en full klokkeboks å velge fra, og når planen min om en tre klokkers basis-samling forhåpentligvis blir gjennomført, kan veien være kort dit. Kanskje en vintage dressklokke kan komme inn? Ellers savner jeg chunky Seiko dykkerklokker, fargerike moroklokker og ikke minst DS Action Diver TT-en, så det er mye å ta igjen. …Og jeg har fremdeles lyst på noe "out of left field", som f.eks. en Hamilton Ventura XXL.
Jeg gleder meg i alle fall til å få på plass den kronografen, (Eller hva nå den neste klokka blir når det kommer til stykket.) for nå føler jeg noen ganger at jeg i praksis bare har to klokker jeg bytter på. …og det var mye kulere med 14.
På toppen av det hele, vurderer jeg fremdeles innimellom å få restaurert min farfars gamle Revue Sport, men det er nok lite sannsynlig at jeg noen gang vil gå med en klokke på 32mm.
Vis vedlegg 382008
Så, fyr løs med meninger, reaksjoner, råd eller slakt. Dette er status på min klokkesamling i dag.
Nok en gang måtte jeg bla fram første runde av stafetten. Selv om jeg synes Two-Tone Action Diver og PRX var spreke, synes jeg du har gjort rett i å konsolidere. De to kjerneklokkene er et solid fundament og blir spennende å se hva som kommer til å fylle den siste allokerte plassen. Conquesten er rålekker! Har prøvd den på selv og likte den veldig godt. Jeg er svak for såpass smalnende lenker. I motsetning til meg virker det som du både kler og liker større klokker, så jeg støtter tanken om å omfavne det. Hva med en skikkelig slugger fra Panerai? Eller klø både tomrommet etter PRXen og en kronograf med en PRX Chronograph?
