Urmaker Bjerke

bjerke-huset.jpg


Fem nye boutiques og Patek-avdeling med egen inngang. Her er detaljene før torsdagens åpning av Bjerke-huset!

Hvorfor kaller dere det "boutique" ? Har vi blitt franske uten at jeg har fått det med meg ? Høres bare dumt ut. Det er butikk !
 
Hvorfor kaller dere det "boutique" ? Har vi blitt franske uten at jeg har fått det med meg ? Høres bare dumt ut. Det er butikk !

Fordi det ganske enkelt ligger noe mer i begrepet "boutique" enn det "butikk" kan formidle, og at begrepet "boutique" stort sett er det bransjen bruker selv.

Alternativt må vi si "enkeltmerke-butikk", "monobrand-butikk" – noe jeg også garantert er skyldig i. "Merkebutikk" har jeg vel også sagt eller skrevet, men det er egentlig litt upresist.
 
Fordi det ganske enkelt ligger noe mer i begrepet "boutique" enn det "butikk" kan formidle, og at begrepet "boutique" stort sett er det bransjen bruker selv.

Alternativt må vi si "enkeltmerke-butikk", "monobrand-butikk" – noe jeg også garantert er skyldig i. "Merkebutikk" har jeg vel også sagt eller skrevet, men det er egentlig litt upresist.
Jeg synes enkeltmerkebutikk var bra! Det er både relativt godt norsk, og beskrivende for hva det er.
Det er vanskelig å skille de to ordene i muntlig tale, og det er ingen grunn til å la bransjen få definere at et fransk ord skal bety noe annet enn det det egentlig gjør.
PS: jeg skjønner at enkeltmerkebutikk ikke høres like sexy ut som boutique, og har svært liten tro på at "bransjen" er villig til å prioritere godt språk over sexy og salgbart, men jeg vil slå et slag for det gode språket likevel :)
PPS: jeg er på ingen måte bundet til enkeltmerkebutikk, så om noen kommer opp med et ord som er både beskrivende, sexy og godt norsk skal jeg gjerne male om bannerne jeg har laget til demonstrasjonen foran Bjerke-huset :geek:
 
Her klikker ocd’n min. En må være født før 1975 for å ha evnen til å snakke norsk flytende. Det er dessverre vanlig at engelske (eller enda verre, fransk???) ord sniker seg inn i ca hver eneste setning. Enda verre er det når engelske uttrykk blir direkte oversatt, typ «ikke min kopp te» osv. Da er det bedre med «wolla bror». Må bare komme med oppgulp,
 
Her klikker ocd’n min. En må være født før 1975 for å ha evnen til å snakke norsk flytende. Det er dessverre vanlig at engelske (eller enda verre, fransk???) ord sniker seg inn i ca hver eneste setning. Enda verre er det når engelske uttrykk blir direkte oversatt, typ «ikke min kopp te» osv. Da er det bedre med «wolla bror». Må bare komme med oppgulp,
La kidsa utvikle språket videre, bruri.
 
Her klikker ocd’n min. En må være født før 1975 for å ha evnen til å snakke norsk flytende. Det er dessverre vanlig at engelske (eller enda verre, fransk???) ord sniker seg inn i ca hver eneste setning. Enda verre er det når engelske uttrykk blir direkte oversatt, typ «ikke min kopp te» osv. Da er det bedre med «wolla bror». Må bare komme med oppgulp,

Sorry, jeg tar "ikke min kopp te" over "wolla bror" every day of the week!



Høhøhø ;)
 
Sorry, jeg tar "ikke min kopp te" over "wolla bror" every day of the week!



Høhøhø ;)
Anbefaler Lovrenskis Da vi var yngre og Shakars TUV for å forberede dere (@Hapå / @Bøygen) på hvordan vi snakker norsk i 2100, den veien det går. Sammen med tjukke L-er. For den det måtte bekymre... https://fabel.no/blogg/ordliste-oliver-lovrenski-da-vi-var-yngre/

IMHO er Lovrenskis språk poesi. Sterk, sterk mening med få, få ord, delvis rim, iallefall flott flyt. En av de beste bøkene jeg har lest (hørt på lydbok).


------------- skille -------------

Utover det: Gratulerer til Bjerke med flott nytt bygg (håper kundegrunnlaget er til stede for så mange sentrale kvm...). Blir spennende å se hva som skjer med lokalene i KJgt og NSgt, samt Rolex.
 
  • Liker
Reaksjoner: fysiofelipe og .TP
Anbefaler Lovrenskis Da vi var yngre og Shakars TUV for å forberede dere (@Hapå / @Bøygen) på hvordan vi snakker norsk i 2100, den veien det går. Sammen med tjukke L-er. For den det måtte bekymre... https://fabel.no/blogg/ordliste-oliver-lovrenski-da-vi-var-yngre/

IMHO er Lovrenskis språk poesi. Sterk, sterk mening med få, få ord, delvis rim, iallefall flott flyt. En av de beste bøkene jeg har lest (hørt på lydbok).


------------- skille -------------

Utover det: Gratulerer til Bjerke med flott nytt bygg (håper kundegrunnlaget er til stede for så mange sentrale kvm...). Blir spennende å se hva som skjer med lokalene i KJgt og NSgt, samt Rolex.

Det skal je si dæ, mår'n @Genta!
Ille hærli å høre at øss Østfoldingær invaderer Oslo Vest med tjukke L-ær!
Snart vi'ru mene alle komme te å snakke som øss kællane i Moss Vegas!

For at overgang'n ska gå litt lettere, så ha'je lakt en liste med ord å uttrykk som ær naudsynt for alle, mårra'ru!


Ord:

«Glodig pen» - veldig pen.

«Movere» - å flytte seg.

«Feig» - å ligge for døden. Har ingenting til felles med feighet.

«Dæssul» - lat, tiltaksløs.

«Veke» - uke.

«Hæbbe» - rygge.

«Dår» - dere.

«Don» - dun.

«Dølje» - skjule.

«Tælle» - gå, rusle.

«Følkælt» - folksomt.

«Båle» - brenne bål.

«Gån» - garn.

«Hespetre» - utstyr til spinning av garn, men også om vanskelig kvinnfolk.

«Hæppe» - trikse.

«Høspen» - sjefete.

«Gløppe» - åpning.

«Kvare sæ» - gå til ro.

«Måke» - skuffe snø.

«Lons» - noe godt.

«Brudulje» - bråk, oppstyr.

«Bærke» - å fare.

«Fegrommeli» - for mye stas.

«Metta ti» - fåfengt.

«På fallænes fot» - gravid.

«Påfønster» - påfunn.

«Skjæi» - venning, omgang.

«Skørre» - ake på kjelke.

«Sjæle» - å søle.

«Se» - ser du.

«Su» - ser du.

«Susatte» - så at.

«Mør» - maur.

«Ta sæ i» - roe seg ned.

«Åella» - ikke oppvarmet.

«Kjippe» - skoen glipper.

«Stake» - stryke.

«Frusær» - håndholdt fyrverkeri.

«Vøttø» - vet du.

«Pælær» - gummistøvler.

«Renske etter» - å stramme opp noen.

«Rek» - reker.

«Gjørra det i sta» - gjøre det etterpå.

«Fortelte» - fortalte.

«Byklæddær» - by-folk.

«Greffeltane» - fingrene.

«Gløbbær» - blanding av snø og regn.

«Feske» - fiske.

«Bæl-bra» - veldig bra.

«Tesammes» - i sammen.

«Gør-gøtt» - veldig godt.

«Stæjan» - stigen.

«Hællæ» - hei, hallo.

«Tællekæll» - walkman.

«Vele» - rusle uten et bestemt mål.

«Velehue» - rotekopp.

«Huggærn» - svimmel.

«Kengle» - henge etter en bil.

«Tæm» - slapt, dårlig.

«Utænte» - utenfra.

«Innante» - innenfra.

«Tælp» - liten bæsj, eller liten unge.

«Snæbb» - pølsesnabb.

«Pælme» - kaste.

«Lærme» - bråke.

«Dotti i dike» - ramle, eller pinlig fadese.

«Slækk» - slapp.

«Pete» - pirke, klå.

«Skvælpe» - skvulpe.

«Skæl» - liten båt, liten unge.

«Feke» - fingre med noe.

«Lærve» - slå.

«Ille bra» - veldig bra.

«Skråen» - sår.

«Gåtor» - gå ut.

«Står bæbb» - står stille.

«Rannete genser» - stripete genser.

«Goat» - bra.

«Lugnt» - bra.

«Slække» - slappe av.

«Slæfen» - slappe av.

«Kjipærn» - noe som er dårlig.

«Pikkæ på» - rettet på.

«Jæ nårnte bønn me tønnæne» - jeg når ikke bunnen med tærne.

«Dorme» - sove, som stammer fra italienske «dormiere». Vår lokale «movere» stammer fra italienske «muvere».

«Longeve» - har vært.

«Råmuss» - spandabel, god råd.

«Biærnte» - varer ikke.

«Atæl» - lei, plagsom.

«Fåmme» - tåpelig, toskete atferd.

«Resenere» - irettesette, kjefte på.

«Åskefis» - en som skryter mye.

«Bukløp - diaré, magesyke.

«Enærn» - sta, egenrådig.

«Mærjele god» - god inntil margen.

«Bærfis» - illeluktende insekt på blåbærris.

«Døggemærk» - stor mark brukt til agn for ålefiske i Visterflo.

«Øksnæ» - ku som var klar for å bedekke seg med oksen.

«Bresma» - dyr i brunst.

«Styrbøtt» - barn under tenårene.

«Stægg» - fiskeyngel.

«Åndelere» - damer som steller eller krøller håret.

«Koklestokk» - gammelt landbruksutstyr, en tretrommel til å jevne ut jorda etter såing.

«Plånbok» - pengepung, lommebok.

«Skåte» - ro båten bakover.

«Gån» - garn.

«Balbere» - barbere.

«Bokkete» - lunefull, vanskelig, egenrådig.

«Lonete» - uberegnelig, vanskelig.

«Javnæn drar» - sparing, «det jevne, regelmessige lønner seg».

Harriet Andresen har disse:

«Skåp» - skap.

«Låkkat døra» - lukk døra.

«Sjese på» - lyst på.

«Tomrepa - tomhendt.

«Okla» - ankel.

«Gøttekællær» - kakemenn.

«Mjæle» - snakke tull, snakke lenge.

«Godde» - orket, giddet.

«Apæl» - epletre.

«Lepp» - leppe.

«Himmeve» - hjemme.

«Himmifra» - hjemmefra.

«Fate» - ta fyr.

«Neppekællær» - knuter i håret.

«Ense» - bry seg om.

«Rete» - terge, erte.

«Lurke» - småkoke.

«Sjyke» - skur.

«Ske» - skal.

«Ente» - ikke.

«Ærbesjærn» - flink til å arbeide.

«Jåttete» - fjollete.

«Fesjum» - lunkent.

«Treskæll» - terskel.

«Pært» - fornærmet.

«Snettæl» - artig, morsom.

«Være pæd» - være sur.

«Pæddeflat» - flatklemt.

«Fånebb» - stedet Fuglenebb i Torsnes.

«Røtæ» - råtten, om folk som ikke er spesielt greie.

«Røtæ gaie» - jente av tvilsom karakter.

«Trøll» - troll.

«Kjørka» - kirken.

«Trætt'n» - tallet 13.

«Pølsesnæbb» - pølsebit.

«Pøs» - guttunge.

«Pass dår!» - Pass dere!

«Musepædd» - matte til PC-mus (flertall: musepæddær)

«(Å være helt) gå'ån» - kjempesliten.

«Hællt i hue'» - halt i hodet, dvs. ikke spesielt smart.

«Sæikællær» - seigmenn.

«Sotti» - har sittet.

«Loggi» - har lagt.

«Dotti - har falt.

«MC-bærte» - jente med motorsykkel.

«Mårnings!» - god dag.

«Tælle sæ en tur» - gå seg en tur.

«Kort tælletur» - kort spasertur.

«Tælle et støkke» - gå et stykke.

«Å rægge opp e jente» - sjekke opp ei jente, finne seg kjæreste.

«Å være tåmsete» - mindre intelligent person.

«Plæme» - pleiehjem.

«Tællepøs» - pedalbøtte.

«Pøs» - også et uttrykk for VW Boble.

«Subba stripa» - cruising.

"Skærv" - skjøt.

"I attær'n" - bak i båten.

"Håmmår" - hummer.

"Klønnær" - klør.

"Skoppe" - når hummeren skifter skall.

"Skoppsu" - bløt reke.

"Ryse" - åleruse, torskeruse.

"Glønnær" - glør.

"Dressli'" - simpel, dårlig.

"Foruttæs" - forruten.

"Støllebokk" - idiot.

"De'hennæ" - denne.

"De'hømma" - disse.

"Læske" - sparke.

"Druse" - kaste eller sparke hardt.

"Gløbbe" - sludde.

________________________________

Uttrykk:

«Det skal jeg si deg, mår».

«...eller hur?» - eller hva.

«Are sia ælva».

«Hællingærns kloder».

«Å gulle måne».

«Å gulle mæ du».

«Hælle måne».

«Hælle freden».

«Hæærn fløtte mæ».

«Gudbevare mæ væl».

«Træsle sæ te» - rote seg til

«Alene båt» - alene på sjøen.

«Enkom æren'» - eget ærend.

«Takksua'» - takk skal du ha.

«Har u knøte de te?» - har du knytt det til? - i betydningen om noe er festet godt nok.

«Ille gøtt» - veldig godt.

«Gæ'ærnt hengslæ» - fysisk handikap.

«Hjemme alene i hue'» - person som går for mye i egne tanker.

«Mårnings, døh!» - uttrykk som beskriver at den som sier det stiller seg vantro eller skeptisk til et eller annet.

«Fålæne vet!» - fuglene vet! - dvs. en aner ikke.

«Hællæ, døh!» - hilsefrase (Hallo, du!)

«Å gøtte sæ» - å kose seg over andres ulykke.

«Ente gæ'ærnt!» - veldig bra.

«Ska det værra, så ska det værra».

«Skræværbrø med veppatess og vekasaus på» - pølse i brød med ketsjup.

«Ække ræggrær, men crusrær».

«Ræggrær er haldensrær, det se'».

”Male på tangæne" - sjøgang på odder og nes.

"Ente mettære enn" - ikke dårligere enn.
 
  • Elsker
Reaksjoner: Genta
Det som er "interessant" er jo at det franske boutique har blitt gjengs måte å omtale "enkeltmerkebutikk med utvidede rettigheter" i klokkebransjen på - både på engelsk, tysk, amerikansk, japansk og mange mange flere språk.

Vanskelig å stå på barrikadene med det lille norske mot et slikt gruppepress, men vi får prøve :mrgreen:
 
Det som er "interessant" er jo at det franske boutique har blitt gjengs måte å omtale "enkeltmerkebutikk med utvidede rettigheter" i klokkebransjen på - både på engelsk, tysk, amerikansk, japansk og mange mange flere språk.

Vanskelig å stå på barrikadene med det lille norske mot et slikt gruppepress, men vi får prøve :mrgreen:
Det er sant, og ikke så lett å stå imot, men jeg er enig i at vi bør prøve :)
Det brukes jo innen andre bransjer enn klokker også, men jeg vet ikke om det brukes likt der..?
 
Det er litt paradoksalt at åpning av et slikt fabelaktig, innholdsrikt og gjennomtenkt samlingssted for ulike klokkemerker i lille Norge kan avspores så til de grader på et forum for klokkeentusiaster. Tough crowd, ass.

Bjerkes nye (___sett inn passende ord her___) er jo verdt en tur innom Oslo i seg selv. :) Takk for video @Jon Henrik
 
Det som er "interessant" er jo at det franske boutique har blitt gjengs måte å omtale "enkeltmerkebutikk med utvidede rettigheter" i klokkebransjen på - både på engelsk, tysk, amerikansk, japansk og mange mange flere språk.

Vanskelig å stå på barrikadene med det lille norske mot et slikt gruppepress, men vi får prøve :mrgreen:
Merker at en begynner å bli en gammel mann. Snart umulig å se på et TV program når det er med en 20 åring / blogger. Er faktisk ganske stolt hvis jeg skjønner 50% av som blir sagt. Men så har jeg en god unnskyldning, æ e trønder :)