Min garasje er fylt med...
- Trådstarter Helsvett
- Opprettet
Dere er ikke de første. Har flere bekjente som har levert tilbake både XC90 og V90 pga trøbbel som ikke lot seg reparere etter mange verkstedopphold. Fra 2020 er vel disse produsert i Sverige, får håpe kombinert med at de verste barnesykdommene bør være luket ut gir bedre kvalitet.
Det er klart at Volvo (som stor og seriøs aktør) håper på litt "god reklame" med at de refunderte hele summen.
Men; Gikk du ut av butikken med ny Volvo, eller ble det den gang (og kanskje også senere) et annet merke?
8
Det som blir helt håpløst med Bilia/Volvo er at vi ikke fikk noen erstatning bil. Betydelig heft og kostnad på oss og det på en bil til over 1 mill.! Virket som Volvo/Bilia ikke på noen måte var/er forberedt på at håndtere Premium segmentet på noen måte.
Er vel kanskje en av grunnene til at Volvo brøt kontrakten med Bilia i forrige uke?
Det tror jeg. Min erfaring med Bilia og Volvo er ikke akkurat positiv. De siste årene har jeg stort sett handlet med Laastad i Haugesund. Det tror jeg må være landets flotteste og hyggeligste forhandler. En meget dedikert daglig leder som er stor bilentusiast og som holder på å bygge opp en flott samling med eldre klassiske sportsbiler ved siden av Volvo.
Min erfaring er fra Bilia Fornebu og Lillestrøm, ikke møtt noen bilentusiast der nei!(verksted Lillestrøm topp!).
Jeg dro til Haugesund i fjor. Gøyale greier:
Haakon Laastad er kanskje Norges mest spesielle bilselger
Bilselger, samler, bassist og Haugesunder Haakon Laastad driver byens viden kjente Volvosjappe som han tok over etter faren. Den har han valgt å drive helt annerledes enn alle andre forhandlere du har vært innom. +
finansavisen.no
Har forøvrig oppgradert garasjen! Fra gammel Volvo til enda eldre Mercedes-Benz.
Det blir noen lange måneder med bil i vinterdvale... 
Aber naturlich!
For de som ikke vet er dette en Mercedes-Benz S123 (sedanen går under den velkjente W123-betegnelsen) – tyskernes første skikkelige stasjonsvogn. I 1985 bestilte en blomsterbutikk i Bergen dette eksemplaret, og den hvite lekkerbisken levde lenge på småturer mellom trehus for å levere danderte buketter.
Idyll? Ja.
Floristen hadde spandert på seg en feit Merce, men var særdeles sparsom når det skulle krysses av på utstyrslisten. Ingen råflott automatkasse. Intet behagelig femtegir. Ingen kul Blaupunkt-radio. Og minste bensinmotor (hvilket gir bilen modellnavnet 200T – og knapt hundre hestekrefter). Men den har i det minste manuelt soltak og deilig rødbrunt interiør. Førstnevnte er jo egentlig ganske ironisk gitt byen den levde i.
Og så er den ganske så rustfri. Det er det ikke mange som er lenger. Men MB-en trengte litt oppmerksomhet i detaljene, hvilket den nå har fått, siden jeg kjøpte den for en måneds tid siden. Blant annet goooood polering, skikkelig voksing, nye dekk og et par nye knapper i dashboardet. For ikke å glemme en nøysommelig vask av interiøret. Nå gjenstår bare å fikse den sporadisk fungerende sentrallåsen som går på vakum, samt noen gaaamle vinyldeler i interiøret som har bestemt seg for bøye seg i rare vinkler slik at de ikke lenger ser 100 prosent ut.
