Carl F. Bucherer er grovt sett hverken mer eller mindre "horologi", "god markedsføring" eller "smøring", enn de fleste andre merkene i samme prisklasse. Det største markedsføringsbudsjettet – by a long shot – er det fortsatt alles kjære Rolex som har.
Om du tar en tur til Baselworld og ser tilstedeværelsen til CFB der, kontra mange av de andre mer kjente "norske" merkene, så tror jeg det er lettere å forstå merket og posisjonen. Og jeg tror du vil bli overrasket. Det ble iallefall jeg.
Hvorfor du trekker inn Sinn, er for meg litt uforståelig. Det er vel ikke akkurat Sinn som CFB konkurrerer med. For å si det sånn: det er vel ikke helt nærliggende at den typiske kjøper av en Sinn U1 også vurderte Breitling eller enkelte Panerai eller større IWC. Men det er det kanskje for kjøpere av CFB.
Men angående Sinn, så kan du jo f.eks. se på hva de har ambisjoner om om dagen ("in-house" og dressklokker med høy pris). Sinn sine verktøyklokker er råtøffe, men lurer på hva de egentlig driver med om dagen.
Jeg er på ingen måte noen personlig storfan av CFB generelt. Men jeg vet at den opplevde kvaliteten er bra, og har sansen for noen av modellene. Har heller ingen problemer med å respektetr at enkelte folk liker dem, og velger å kjøpe en CFB fremfor noe mer norsk mainstream. Folk får vel gjøre som de vil...