Mote- eller klokkemerke?

Medlem
18. feb. 2015
Innlegg
83
Bruvik er bare en moteklokke med mekanisk urverk for å følge med dagens ikke-Watch idiot-trend; ønske om mekanisk urverk men ikke vet hva horologi dreier seg om.

Plukket denne fra en annen tråd og synes påstanden gir grunnlag for en interessant diskusjon hvor jeg dessverre har altfor lite å bidra med men forhåpentligvis kan lære noe.

Nå er det jo flere av de tradisjonelle klokkemerkene som også blir bedkyldt for i større grad å dreie seg om markedsføring enn utvikling. bl.a. Tag Heuer.

Hva er det som skiller et motemerke fra et klokkemerke? Er alt svart-hvitt eller finnes det glidende overganger?
Kan motemerker oppnå anerkjennelse til å bli klokkemerke?

Det er sikkert andre som sitter med tilsvarende spørsmål og hypoteser. Kom med de, og la gjerne fordommer og kunnskap flomme

Synes dette faktisk er interessant, til tross for det antakelig at det aldri vil være mulig å komme helt til enighet.
 
  • Liker
Reaksjoner: UJU
I mine øyne er det hovedsaklig to kjennetegn ved et motemerke for ur: produsenten lager hovedsaklig andre ting enn klokker, og/eller urene de produserer er (utelukkende?) drevet av quartz. Og så finnes det en smørbrødliste av unntak og særttilfeller.

Daniel Wellington er et åpenbart motemerke, selv om de bare lager klokker.

Mange av de store motehusene som tidligere har spydd ut billigklokker har nå tatt steget inn i horologi med både egen utvikling og innkjøp av spennende urverk. I min bok går da ikke disse urene under "moteklokker" lenger.
 
Moteklokker = Style over Substance. Som regel fra motehus, eldre som nye, gjerne kjent for haute couture, accessoires eller smykker og juveler. Kan også være bare moteklokker, som DW, Triwa et al.

Klokkemerker = Substance, Heritage, Haute Horlogerie. Eldre eller yngre urmakere med eget eller innkjøpte mekaniske urverk. Driver med ur, ikke mote.
 
I mine øyne er det hovedsaklig to kjennetegn ved et motemerke for ur: produsenten lager hovedsaklig andre ting enn klokker, og/eller urene de produserer er (utelukkende?) drevet av quartz. Og så finnes det en smørbrødliste av unntak og særttilfeller.

Daniel Wellington er et åpenbart motemerke, selv om de bare lager klokker.

Mange av de store motehusene som tidligere har spydd ut billigklokker har nå tatt steget inn i horologi med både egen utvikling og innkjøp av spennende urverk. I min bok går da ikke disse urene under "moteklokker" lenger.

Enig.

Etter min mening er moteklokker produsenter av andre ting, f.eks. klær, med klokker som et bi-produkt.
Andre som kan gå under betegnelsen er:
Invicta. En gang the ærverdig merke, men voldtatt og vannet ut.
DW som nevnt over.
Nixon. Ikke mye R&D når det gjelder haute hologerie i den gården...
U-boat. Samme ulla.

Ellers er det noen som normalt ville falt under kategorien, men som er såpass interessante at de ikke gjør det alikevel.
Bulgari er et godt eksempel på det.

Bulgari-Octo-Quadri-Retro1.jpg
 
  • Liker
Reaksjoner: uret og Ivar
Et annet kjennetegn med typiske motemerker (ingen nevnt, ingen glemt) er at de lager, mer eller mindre åpenbare, kopier av kjente design fra de store urmerkene. Ta en titt innom nærmeste gullsmed hvis du er usikker på hva jeg mener...

;)
 
  • Liker
Reaksjoner: Grendel
Bruvik er vel det klokkemerket jeg kanskje minst vil kalle et motemerke. Liker en god del av Svalbardmodellene de lager, og kunne godt tenkt meg model 000.