Usedvanlig flott eksemplar det der. Det har hendt i svake øyeblikk at jeg har vurdert å selge min egen fordi den blir litt lite brukt, men det går heldigvis fort over. Ditt innlegg her bidrar til å få bort slike idiotiske tanker. Forresten har den faktisk fått et solid oppsving i bruksfrekvensen i det siste. Herlig klokke! Samlingen din er for øvrig en av de bedre jeg har sett. Virkelig mye bra her, og en samling som krever entusiasme og kunnskap og tålmodig leting.
Historien om en vintage-samling
- Trådstarter SpaceCowboy
- Opprettet
Seamasteren din er fantastisk! Tror nok det er favoritten min blant de har du presentert til nå.
Velskrevet og flotte bilder!
Velskrevet og flotte bilder!
Det er farlig å selge vintage Omega Speedmastere og SM300. Folk ender som regel opp med å kjøpe den tilbake eller kjøpe en ny en etter en stund...
For en tråd, koste meg med denne nå i kveld
Takk! Ja, prøver å dele litt. Det er viktig å vite hva man vil når man skal handle vintage.
Seamasteren din er fantastisk! Tror nok det er favoritten min blant de har du presentert til nå.
Velskrevet og flotte bilder!
Takk igjen! Den er også min favoritt i perioder, men jeg er veldig "utro" når det kommer til klokkene mine.
Du må snart skrive en bok om vintage klokker! Igjen takk for morsom lesning!
Bare hyggelig! Kanskje det? Må bli et forlag som henvender seg til en smal gruppe mennesker...
- Medlem
- 18. juli 2012
- Innlegg
- 350
Flott tråd! Fantastisk samling du har Romkugutt
Dette er en av tidenes flotteste ur, uansett kategori i mine øyne. Det var relanseringer av disse Omega skulle gått for snarere enn utviklingen av PO synes nå jeg..
Tusen takk igjen for alle tilbakemeldinger! Det er inspirerende.
Det gikk ikke lange tiden før neste klokke ble inkludert i samlingen.
Dette var en modell jeg hadde lett etter siden den gangen jeg kjøpte Glycine-klokka. I motsetning til andre modeller jeg hadde likt på den tiden hadde lysten på denne bare vokst seg større og større med åra. At den var sjelden gjorde ikke ting bedre. Endelig, i mars 2012 plukket jeg opp en Breitling Co-pilot, ref. 7650 "Yachting" fra ca. 1969.
Foruten Omega er det er vel bare Breiting som kan vise til slik bredde i lekre komplikasjoner og utførelser på 60-tallet. Det er mye pent å ta av og mye av det er heller ukjente modeller i dag. I mange tilfeller er det for meg uforståelig, men har kanskje sammenheng med det lave produksjonstallet for noen av modellene. Og desto færre igjen nå snart 45 år etter vil jeg tro. Jeg synes de vanlige Co-pilotene er relativt ordinære, det er Yachting-versjonen som har vært min foretrukne modell. Jeg synes pandaen sammen med de oransje viserne og de røde og blå detaljene fungerer utrolig godt i sammen.
Men det tok lang tid! Det lønner seg å være tålmodig når man samler vintage.
De fleste kjenner til Navitimerne og Cosmonautene, mer ukjent er Co-pilot-linja. Alle disse klokkene inneholdt stort sett Venus 178-verk enten i 12- eller 24-timersutgave. Dette var verk som Valjoux produserte utover 60-tallet etter 1966. Venus ble som kjent kjøpt opp av Valjoux da. Slik jeg har forstått det ble mange av verkene satt sammen som kombinasjoner av Valjoux og Venus-deler, spesielt de patentene som Venus hadde og som var overlegne det Valjoux hadde selv.
Å gjøre due dilligence på denne klokka var et mareritt. Dette er et sjeldent ur og slikt sett er det litt knapt med informasjon på nettet. I motsetning til Omega De Ville-en hvor det var lite informasjon men veldig "conclusive" (opptrykk av katalog fra 1968), var veldig mye av informasjonen om Yachting-versjonene "inconclusive".
Ser vi på klokka har den en stålgrå bezel med røde og blå partier opp mot 60-markøren. Dette er en av to bezel-ringer som knyttes til Yachting-versjonen. Den andre varianten er sort i stedet for stålgrå. Det har blitt diskutert på flere fora om den stålgrå versjonen kom etter 1970 og var mer vanlig utover på 70-tallet men ingenting finnes som sier at man kan konkludere med det. Man kan derimot konkludere med at begge bezel-ringer ble levert med disse Yachting-versjonene. Vanlig Co-pilot hadde 24-timers bezel eller Tachymeter-bezel. Man kunne finne Yachting-versjoner med disse bezel-ringene og kunne konkludere med at det var franken. En interessant digresjon her er at man fant også denne Yachting-versjonen av bezel-ringen på en del SuperOcean-modeller på 60-tallet. Det er bekreftet gjennom gjengivelse i katalog. En indikasjon på at man brukte mange deler om hverandre på tvers av modell-linjene, noe jeg kommer tilbake til.
Videre finnes Yachting versjonene med ulike kombinasjoner av visere, både time og minutt, men også subregister-visere. Disse er også identiske med visere brukt på Cronomatic-versjonene og noen Cosmonauter. Et skikkelig sammensurium. På foraene har det blitt diskutert hvilke utgaver og hvilke visere som er riktig. Innenfor et visst spenn av visere har man klokker som har en-eier historikk og således det eneste beviset for at det ikke er franken. Min modell er en slik en. Teorien er at Breitling hadde samme produksjonsregime som Omega, det vil si liten kontroll på deler som produseres og spesielt når mye produseres av eksterne leverandører. Det antas videre at Co-pilot Yachting kan ha vært en modell hvor man enten har kunnet velge varianter av visere ved kjøp (lite trolig spør du meg), eller at man satt sammen modellene med utgangspunkt i batch-deler og da enda mer slurvete enn det Omega gjorde. Jeg tror på denne siste varianten. Visere, som man ser av bildene har patina som kan spore viserne tilbake til tidsperioden og som også sammenfaller med patina på timesmarkørene på skiva.
Min utgave sjekker ut på alle punkter og er innenfor det som regnes som akseptabelt og originalt. For meg er det slik at så fremt man ikke i tvilstilfeller kan bevise at det er en franken er den ikke det. Gitt da selvsagt at man har konkludert med at alt er innenfor tidsperioden for modellen. Men jeg blir nok lettet skulle det en dag dukke opp en katalog med akkurat min modell.
Dette er et regatta-ur, og man kan se det ved å se på minutt-subregisteret som har nedtelling fra 15 til null minutt. Som man ser går man inn blå sone før regattaen starter. I blå sone har man 5 minutter til å posisjonere seg best mulig før start.
Klokka ble kjøpt på eBay. Det fungerte helt fint det, jeg visste hva jeg var ute etter, stilte de riktige spørsmålene før jeg la inn og bud og snipet den kl. 0400 på morgenen. Klokka er skikkelig "breial". Den er på hele 43mm og er ganske så tjukk. Den ruver på håndleddet og er helt i grenseland av hva jeg mener er anstendig størrelse. Men så er den en fantastisk "looker" da!
Spesifikasjoner
Modell: Breitling Co-pilot "Yachting"
Referanse: 7650
Produksjonsår: ca. 1969
Urverk:Venus 178, manuelt opptrekk
Diameter: 43mm (uten krone)
Det gikk ikke lange tiden før neste klokke ble inkludert i samlingen.
Dette var en modell jeg hadde lett etter siden den gangen jeg kjøpte Glycine-klokka. I motsetning til andre modeller jeg hadde likt på den tiden hadde lysten på denne bare vokst seg større og større med åra. At den var sjelden gjorde ikke ting bedre. Endelig, i mars 2012 plukket jeg opp en Breitling Co-pilot, ref. 7650 "Yachting" fra ca. 1969.
Foruten Omega er det er vel bare Breiting som kan vise til slik bredde i lekre komplikasjoner og utførelser på 60-tallet. Det er mye pent å ta av og mye av det er heller ukjente modeller i dag. I mange tilfeller er det for meg uforståelig, men har kanskje sammenheng med det lave produksjonstallet for noen av modellene. Og desto færre igjen nå snart 45 år etter vil jeg tro. Jeg synes de vanlige Co-pilotene er relativt ordinære, det er Yachting-versjonen som har vært min foretrukne modell. Jeg synes pandaen sammen med de oransje viserne og de røde og blå detaljene fungerer utrolig godt i sammen.
Men det tok lang tid! Det lønner seg å være tålmodig når man samler vintage.
De fleste kjenner til Navitimerne og Cosmonautene, mer ukjent er Co-pilot-linja. Alle disse klokkene inneholdt stort sett Venus 178-verk enten i 12- eller 24-timersutgave. Dette var verk som Valjoux produserte utover 60-tallet etter 1966. Venus ble som kjent kjøpt opp av Valjoux da. Slik jeg har forstått det ble mange av verkene satt sammen som kombinasjoner av Valjoux og Venus-deler, spesielt de patentene som Venus hadde og som var overlegne det Valjoux hadde selv.
Å gjøre due dilligence på denne klokka var et mareritt. Dette er et sjeldent ur og slikt sett er det litt knapt med informasjon på nettet. I motsetning til Omega De Ville-en hvor det var lite informasjon men veldig "conclusive" (opptrykk av katalog fra 1968), var veldig mye av informasjonen om Yachting-versjonene "inconclusive".
Ser vi på klokka har den en stålgrå bezel med røde og blå partier opp mot 60-markøren. Dette er en av to bezel-ringer som knyttes til Yachting-versjonen. Den andre varianten er sort i stedet for stålgrå. Det har blitt diskutert på flere fora om den stålgrå versjonen kom etter 1970 og var mer vanlig utover på 70-tallet men ingenting finnes som sier at man kan konkludere med det. Man kan derimot konkludere med at begge bezel-ringer ble levert med disse Yachting-versjonene. Vanlig Co-pilot hadde 24-timers bezel eller Tachymeter-bezel. Man kunne finne Yachting-versjoner med disse bezel-ringene og kunne konkludere med at det var franken. En interessant digresjon her er at man fant også denne Yachting-versjonen av bezel-ringen på en del SuperOcean-modeller på 60-tallet. Det er bekreftet gjennom gjengivelse i katalog. En indikasjon på at man brukte mange deler om hverandre på tvers av modell-linjene, noe jeg kommer tilbake til.
Videre finnes Yachting versjonene med ulike kombinasjoner av visere, både time og minutt, men også subregister-visere. Disse er også identiske med visere brukt på Cronomatic-versjonene og noen Cosmonauter. Et skikkelig sammensurium. På foraene har det blitt diskutert hvilke utgaver og hvilke visere som er riktig. Innenfor et visst spenn av visere har man klokker som har en-eier historikk og således det eneste beviset for at det ikke er franken. Min modell er en slik en. Teorien er at Breitling hadde samme produksjonsregime som Omega, det vil si liten kontroll på deler som produseres og spesielt når mye produseres av eksterne leverandører. Det antas videre at Co-pilot Yachting kan ha vært en modell hvor man enten har kunnet velge varianter av visere ved kjøp (lite trolig spør du meg), eller at man satt sammen modellene med utgangspunkt i batch-deler og da enda mer slurvete enn det Omega gjorde. Jeg tror på denne siste varianten. Visere, som man ser av bildene har patina som kan spore viserne tilbake til tidsperioden og som også sammenfaller med patina på timesmarkørene på skiva.
Min utgave sjekker ut på alle punkter og er innenfor det som regnes som akseptabelt og originalt. For meg er det slik at så fremt man ikke i tvilstilfeller kan bevise at det er en franken er den ikke det. Gitt da selvsagt at man har konkludert med at alt er innenfor tidsperioden for modellen. Men jeg blir nok lettet skulle det en dag dukke opp en katalog med akkurat min modell.
Dette er et regatta-ur, og man kan se det ved å se på minutt-subregisteret som har nedtelling fra 15 til null minutt. Som man ser går man inn blå sone før regattaen starter. I blå sone har man 5 minutter til å posisjonere seg best mulig før start.
Klokka ble kjøpt på eBay. Det fungerte helt fint det, jeg visste hva jeg var ute etter, stilte de riktige spørsmålene før jeg la inn og bud og snipet den kl. 0400 på morgenen.
Klokka er skikkelig "breial". Den er på hele 43mm og er ganske så tjukk. Den ruver på håndleddet og er helt i grenseland av hva jeg mener er anstendig størrelse. Men så er den en fantastisk "looker" da!Spesifikasjoner
Modell: Breitling Co-pilot "Yachting"
Referanse: 7650
Produksjonsår: ca. 1969
Urverk:Venus 178, manuelt opptrekk
Diameter: 43mm (uten krone)
Redigert: