Santos-Dumonts julekalendergalleri
- Trådstarter Santos-Dumont
- Opprettet
Dette er virkelig bra!
Ikke bare viser du frem klokkene med gode fotografier - du fyller på med klokkenes historie og din egen sett opp mot klokkenes historie!!!
Et eller annet sier meg at i løpet av desember så er min kunnskap om Zenith bedre enn mine egne favorittmerker....eller, kanskje jeg rett og slett burde vurdere Zenith videre?
Uansett, svært interessant lesing. Håper du klarer å holde samme nivået i 24 innlegg
Ikke bare viser du frem klokkene med gode fotografier - du fyller på med klokkenes historie og din egen sett opp mot klokkenes historie!!!
Et eller annet sier meg at i løpet av desember så er min kunnskap om Zenith bedre enn mine egne favorittmerker....eller, kanskje jeg rett og slett burde vurdere Zenith videre?
Uansett, svært interessant lesing. Håper du klarer å holde samme nivået i 24 innlegg
Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger så langt. Det gir inspirasjon til videre kalenderarbeid. Klarer ikke å svare på alle innleggene jeg har lyst til å svare på da det meste av fri Tidssonen tid (og litt til) går med til kalenderen.
+1
Håper du klarer å holde samme nivået i 24 innlegg
+1
3. luke - 21 dager igjen til jul
Da er det på tide å titte i nok en luke…
Og fra gårsdagens 80-tall, skal vi tilbake i tid. Til dagene før El Primero. Vi skal til 60-tallet og en periode da alt så lyst ut for klokkebransjen. Alle gikk med klokke på armen, alle hadde manuelle eller automatiske urverk, og kvarts var noe man brukte til å pynte på peisen.
Dagens kalenderklokke er en Zenith Sporto. En urørt stålklokke med herlig patina. Sporto var en av mange modeller Zenith lanserte på 50-tallet. Blant de andre var modeller som: ”Port Royal”, ”Pilot”, ”Captain” og senere: ”Respirator” og ”Defy”. Mitt eksemplar er 35mm med manuelt kaliber 40 urverk.
I motsetning til mange av de andre modellene, har ikke ”Sporto” blitt relansert som El Primerokonograf eller i moderne versjon. (Bortsett fra en kronograf kalt ”Sport” i 2002 som ikke har noe nevneverdig visuelt slektskap).
”Sporto” ble senere etterfulgt av ”Autosport”, med... …klarer dere å gjette forskjellen… …automatisk urverk. Heller ikke Autosport har blitt relansert som kronograf, men ble produsert til ca. år 2000 med diverse innmat. Den siste ”Sporto”-klokken ble produsert rundt 1974.
Sportomodellen skulle være (surprise, surprise) sporty, og ved lansering skryter markedsavdelingen av at den var ekstra beskyttet mot støv, slag, fukt og magnetisme. Og den var altså manuell.
Jeg er ikke så avansert at jeg åpner baksiden, så dette bildet har jeg lånt av selger:
Legg merke til den doble justeringshalen, eller hva det nå kalles på norsk.
Før El Primero og lenge før Tierry Nataf og markedsavdelingen hans kom dundrende etter årtusenskiftet, så var Zenith mest kjent for sine nøyaktige, manuelle urverk. På 50-tallet gjorde deres manuelle kaliber 135 rent bord i kronometerkonkurranser. Dagens Zenith har altså ikke 135, men der i mot et kaliber 40 urverk. Regnet som det nest mest nøyaktige manuelle kaliberet til Zenith (bak 135). Enkelte kaliber 40 er også kronometermålt og -merket, men ikke mitt. Står det 40T på skiven(ofte rett under viserne), så kan du være sikker på at urverket har noen ekstra justeringsmuligheter som gjør det svært nøyaktig.
Nei… Ingen T. her…. (sukk)
Uansett er kaliber 40 et vakkert og nøyaktig kaliber som finnes i mange Zenithur fra denne perioden, og ikke bare Sportomodeller. Zenith produserte ca. 150.000 utgaver av dette urverket på 50 og 60-tallet. I tillegg kommer lignende kaliber som 120 & 126, og det er slett ikke vanskelig å finne ur med dette urverket. Til (noe jeg fortsatt mener er) en rimelig penge.
Denne kjøpte fra Sverige der det både titt og ofte dukker opp gamle Zenither fra 40-50-60 & 70-tallet. I Norge er det dessverre svært sjeldent det dukker opp vintage Zenith, og de klokkene som legges ut på finn.no er ofte overpriset. Synd, for det er gode klokker med masse historier, sjarm og gode urverk.
I en tid hvor 40mm regnes som en liten klokke, føles det ofte som disse mindre klokkene forsvinner på armen, men enkelte dager så føles det bare helt, helt riktig. De små øyeblikkene er også viktige.
Dagens digresjon - Patina: Og å kjøpe en klokke som du bare har sett bilder av, er ren gambling. Skiver som ser relativt greie ut, kan vise seg å være både flekkete og stygge. Med denne her er det full klaff. En deilig kremfarge som forandrer seg med lyset…
Da er det på tide å titte i nok en luke…
Og fra gårsdagens 80-tall, skal vi tilbake i tid. Til dagene før El Primero. Vi skal til 60-tallet og en periode da alt så lyst ut for klokkebransjen. Alle gikk med klokke på armen, alle hadde manuelle eller automatiske urverk, og kvarts var noe man brukte til å pynte på peisen.
Dagens kalenderklokke er en Zenith Sporto. En urørt stålklokke med herlig patina. Sporto var en av mange modeller Zenith lanserte på 50-tallet. Blant de andre var modeller som: ”Port Royal”, ”Pilot”, ”Captain” og senere: ”Respirator” og ”Defy”. Mitt eksemplar er 35mm med manuelt kaliber 40 urverk.
I motsetning til mange av de andre modellene, har ikke ”Sporto” blitt relansert som El Primerokonograf eller i moderne versjon. (Bortsett fra en kronograf kalt ”Sport” i 2002 som ikke har noe nevneverdig visuelt slektskap).
”Sporto” ble senere etterfulgt av ”Autosport”, med... …klarer dere å gjette forskjellen… …automatisk urverk. Heller ikke Autosport har blitt relansert som kronograf, men ble produsert til ca. år 2000 med diverse innmat. Den siste ”Sporto”-klokken ble produsert rundt 1974.
Sportomodellen skulle være (surprise, surprise) sporty, og ved lansering skryter markedsavdelingen av at den var ekstra beskyttet mot støv, slag, fukt og magnetisme. Og den var altså manuell.
Jeg er ikke så avansert at jeg åpner baksiden, så dette bildet har jeg lånt av selger:
Legg merke til den doble justeringshalen, eller hva det nå kalles på norsk.
Før El Primero og lenge før Tierry Nataf og markedsavdelingen hans kom dundrende etter årtusenskiftet, så var Zenith mest kjent for sine nøyaktige, manuelle urverk. På 50-tallet gjorde deres manuelle kaliber 135 rent bord i kronometerkonkurranser. Dagens Zenith har altså ikke 135, men der i mot et kaliber 40 urverk. Regnet som det nest mest nøyaktige manuelle kaliberet til Zenith (bak 135). Enkelte kaliber 40 er også kronometermålt og -merket, men ikke mitt. Står det 40T på skiven(ofte rett under viserne), så kan du være sikker på at urverket har noen ekstra justeringsmuligheter som gjør det svært nøyaktig.
Nei… Ingen T. her…. (sukk)
Uansett er kaliber 40 et vakkert og nøyaktig kaliber som finnes i mange Zenithur fra denne perioden, og ikke bare Sportomodeller. Zenith produserte ca. 150.000 utgaver av dette urverket på 50 og 60-tallet. I tillegg kommer lignende kaliber som 120 & 126, og det er slett ikke vanskelig å finne ur med dette urverket. Til (noe jeg fortsatt mener er) en rimelig penge.
Denne kjøpte fra Sverige der det både titt og ofte dukker opp gamle Zenither fra 40-50-60 & 70-tallet. I Norge er det dessverre svært sjeldent det dukker opp vintage Zenith, og de klokkene som legges ut på finn.no er ofte overpriset. Synd, for det er gode klokker med masse historier, sjarm og gode urverk.
I en tid hvor 40mm regnes som en liten klokke, føles det ofte som disse mindre klokkene forsvinner på armen, men enkelte dager så føles det bare helt, helt riktig. De små øyeblikkene er også viktige.
Dagens digresjon - Patina: Og å kjøpe en klokke som du bare har sett bilder av, er ren gambling. Skiver som ser relativt greie ut, kan vise seg å være både flekkete og stygge. Med denne her er det full klaff. En deilig kremfarge som forandrer seg med lyset…
Igjen, takk. Dette gjør frokosten så mye bedre
Støtter den!
Det takkes, og jeg kan nå gå igang med min frokost. Og det vel vitende om at dagen (les: Santos-Dumont) har gitt meg ytterligere en gren på det vakre Zenith-kunnskapens tre!
4. luke - 20 dager igjen til jul
Ingen grunn til å nøle. Det er 4. desember og hva skjuler det seg i luken i dag?
Jo, i dag skal det handle om en klokke som er nummer fem i rekken av en modell som har endret seg enormt gjennom årene. Dagens klokke er en: Zenith… (duh) El Primero… Port Royal V fra ca. år 2000.
Men selv om vi hopper fra gårsdagens 50-tall og frem til år 2000 i dag, tar vi satsen i 1958. Da startet lanserte Zenith en ny toppmodell: Port Royal!
Med et navn som Port Royal skulle man kanskje tro at det er en maritim link der, men uret Port Royal ble oppkalt etter byen Port Royal, et sted som har fostret flere franske intelektuelle, og som visstnok er en by der estetikk møter innovasjon som møtes til en så høy enhet at man må jobbe med markedsføring for å forstå det fullt ut.
Det er en tøff og kraftig klokke som lover hva som skal komme fra Zenith utover 2000-tallet. 13mm tykk:
Med såkalte ”batongvisere”.
Et lite steg bort fra utgangspunktet vil mange si, for den opprinnelige Port Royal klokken fra 1958 var litt annerledes. I gull med en fantastisk formet og strukturert skive og det fabelaktige 135 kaliberet. Rett og slett et lite stykke kunst. (Trykk her ”instant kunst”).
En av de opprinnelige Port Royal I –klokkene gikk for øvrig på auksjon i Sverige ca. 28.500 NOK for en liten stund tilbake, noe som var 500 NOK mer enn mitt høyeste bud, men du kan ikke kjøpe alle. (eller du kan, men da går det skeis etter hvert).
Så hvordan går man fra dette (instant kunst) – til dette:
Jo, man går blant annet via dette:
Her ser vi El Primero Port Royal V ved siden av en automatic (ETA) Port Royal III som ble produsert ca. 1982. Port Royal III etterfulgte Port Royal II-serien som inneholdt en del tidsriktige 70-tallsklokker fra 1974-76, så kom altså Port Royal III fra 79-83 og deretter kom Port Royal IV produsert fra 87-94. For det meste var det kvartsklokker. Og i 1999 kom altså Port Royal V-serien som kronograf med El-Primero urverk.
Etter år 2003 kom de i nok en variant, som Port Royal Open Consept. Da er Port Royal urene blitt firkantet og har åpning inn mot urverket fra framsiden, med hilsen Nataf.
(Lesere som lurer på hvem denne Nataf er, og hvorfor han får så mye tyn, kan se denne lille videoen: http://www.youtube.com/watch?v=eJK_8CV7QNw - Nataf kom fra champagneindustrien og gjorde mellom 2001 og 2009 sitt beste for å ødelegge Zeniths omdømme med sine visjoner, men det kan vi snakke mer om senere)
Jeg kjøpte klokken etter å ha blitt veldig fascinert av den runde formen (den er veldig, veldig rund)…
…den kraftige lenken…
…og de røde tallene
(note to self: Få sjekket opp om den stadige fascinasjonen for ”de røde tallene” kanskje har en dypere psykologisk mening relatert til kokkebudsjettet)
Når man er vant til å handle mest med vintage, så er det en fryd å få ”hele pakken” (takk til selger for bildet):
Det var en litt merkelig budrunde på E-bay som endte opp med et second chance offer etter at ikke reservasjonsprisen var møtt. En del timer på Ebay har lært meg at auksjoner med reservasjonspris ofte ikke tiltrekker seg særlig med bud, og denne gangen ville selger bare bli ferdig med det. En annen grunn til de lave budene var nok dette bildet (også fra selger):
Nyt bildet, men legg så merke til flekken i høyre hjørne. Jeg var sikker på at dette var vannskade eller rust, men det var det ikke. Det var stearin som selger ikke hadde tatt bry med å fjerne før han tok bildet. Makan.
Og da var vi kommet en sjettedel på veien til jul, og alle kommentarer så langt er veldig inspirerende for arbeidet med de 20 siste lukene.
Dagens digresjon (apropos 20):
Dr. Pepper ble etablert nøyaktig 20 år etter at George Favre-Jacot startet opp det som skulle bli Zenith:
Ingen grunn til å nøle. Det er 4. desember og hva skjuler det seg i luken i dag?
Jo, i dag skal det handle om en klokke som er nummer fem i rekken av en modell som har endret seg enormt gjennom årene. Dagens klokke er en: Zenith… (duh) El Primero… Port Royal V fra ca. år 2000.
Men selv om vi hopper fra gårsdagens 50-tall og frem til år 2000 i dag, tar vi satsen i 1958. Da startet lanserte Zenith en ny toppmodell: Port Royal!
Med et navn som Port Royal skulle man kanskje tro at det er en maritim link der, men uret Port Royal ble oppkalt etter byen Port Royal, et sted som har fostret flere franske intelektuelle, og som visstnok er en by der estetikk møter innovasjon som møtes til en så høy enhet at man må jobbe med markedsføring for å forstå det fullt ut.
Det er en tøff og kraftig klokke som lover hva som skal komme fra Zenith utover 2000-tallet. 13mm tykk:
Med såkalte ”batongvisere”.
Et lite steg bort fra utgangspunktet vil mange si, for den opprinnelige Port Royal klokken fra 1958 var litt annerledes. I gull med en fantastisk formet og strukturert skive og det fabelaktige 135 kaliberet. Rett og slett et lite stykke kunst. (Trykk her ”instant kunst”).
En av de opprinnelige Port Royal I –klokkene gikk for øvrig på auksjon i Sverige ca. 28.500 NOK for en liten stund tilbake, noe som var 500 NOK mer enn mitt høyeste bud, men du kan ikke kjøpe alle. (eller du kan, men da går det skeis etter hvert).
Så hvordan går man fra dette (instant kunst) – til dette:
Jo, man går blant annet via dette:
Her ser vi El Primero Port Royal V ved siden av en automatic (ETA) Port Royal III som ble produsert ca. 1982. Port Royal III etterfulgte Port Royal II-serien som inneholdt en del tidsriktige 70-tallsklokker fra 1974-76, så kom altså Port Royal III fra 79-83 og deretter kom Port Royal IV produsert fra 87-94. For det meste var det kvartsklokker. Og i 1999 kom altså Port Royal V-serien som kronograf med El-Primero urverk.
Etter år 2003 kom de i nok en variant, som Port Royal Open Consept. Da er Port Royal urene blitt firkantet og har åpning inn mot urverket fra framsiden, med hilsen Nataf.
(Lesere som lurer på hvem denne Nataf er, og hvorfor han får så mye tyn, kan se denne lille videoen: http://www.youtube.com/watch?v=eJK_8CV7QNw - Nataf kom fra champagneindustrien og gjorde mellom 2001 og 2009 sitt beste for å ødelegge Zeniths omdømme med sine visjoner, men det kan vi snakke mer om senere)
Jeg kjøpte klokken etter å ha blitt veldig fascinert av den runde formen (den er veldig, veldig rund)…
…den kraftige lenken…
…og de røde tallene
(note to self: Få sjekket opp om den stadige fascinasjonen for ”de røde tallene” kanskje har en dypere psykologisk mening relatert til kokkebudsjettet)
Når man er vant til å handle mest med vintage, så er det en fryd å få ”hele pakken” (takk til selger for bildet):
Det var en litt merkelig budrunde på E-bay som endte opp med et second chance offer etter at ikke reservasjonsprisen var møtt. En del timer på Ebay har lært meg at auksjoner med reservasjonspris ofte ikke tiltrekker seg særlig med bud, og denne gangen ville selger bare bli ferdig med det. En annen grunn til de lave budene var nok dette bildet (også fra selger):
Nyt bildet, men legg så merke til flekken i høyre hjørne. Jeg var sikker på at dette var vannskade eller rust, men det var det ikke. Det var stearin som selger ikke hadde tatt bry med å fjerne før han tok bildet. Makan.
Og da var vi kommet en sjettedel på veien til jul, og alle kommentarer så langt er veldig inspirerende for arbeidet med de 20 siste lukene.
Dagens digresjon (apropos 20):
Dr. Pepper ble etablert nøyaktig 20 år etter at George Favre-Jacot startet opp det som skulle bli Zenith:
Jeg er iron-man evig takknemlig for at han gjorde meg oppmerksom på TS.
Uten han hadde jeg ikke fått oppleve en adventstid som dette.
Gleder meg allerede til neste midnatt
Uten han hadde jeg ikke fått oppleve en adventstid som dette.
Gleder meg allerede til neste midnatt