Siste dag på årets klokkehappening i Genève.
Etter morgenens espresse begynte fjerde og siste dag av Geneva Watch Days med et av messens mest etterlengtede møter. Universal Genève er tilbake for alvor, og på Ultima Quai Wilson var det duket for et nært møte med de nye klokkene.
Universal Genève tilbake fra arkivet
Da eierne av Breitling (nå kjent som House of Brands) annonserte oppkjøpet og gjenopplivingen av Universal Genève, var forventningene store blant entusiastene. Et navn med så mye «samlerkapital» tåler ikke en halvveis relansering.
ANNONSE
Etter presentasjonen av seks modellfamilier virker imidlertid responsen svært positiv. Universal Genève fremstår som et prosjekt der historien er brukt som utgangspunkt, men ikke som en unnskyldning for å selge gamle idéer på nytt.
Å gå ut av heisen hos Universal Genève føltes mindre som en vanlig møteavtale og mer som å ankomme et couture-hus fra 1960-tallet. Veggene var dekket av gamle annonser, produkttegninger og fotografier. Referansene var mange: Eric Claptons Tri-Compax, Nina Rindts Compax og Gérald Gentas Polerouter. Alt pekte mot merkets klassiske identitet som «Le Couturier de la Montre».
Universal Genève ble grunnlagt i 1894 og var i flere tiår blant de mest respekterte produsentene av både kronografer og elegante dressklokker. Compax, Tri-Compax, Cabriolet og Polerouter har alle tung vekt blant samlere.
ANNONSE
Polerouter og SAS
Polerouteren er naturligvis en av bærebjelkene. Den opprinnelige modellen ble lansert som Polarouter i 1954, spesialutviklet for SAS og den nye kommersielle polar-ruten mellom København og Los Angeles. Dette var også modellen som for alvor introduserte den unge Gérald Genta som formgiver av klokker.
Den nye Polerouteren beholder det rene, nesten arkitektoniske uttrykket, men er tydelig utviklet for et moderne publikum. Urverket – det nye Microtor UG-110 – er utviklet for Universal Genève og produseres av LTM i Fleurier.
På nært hold var det lett å forstå hvorfor dette er et sentralt punkt i relanseringen. Et lite automatisk urverk med mikrorotor er ikke bare en historisk referanse, men en løsning som lar kassen forbli slank og proporsjonene intakte.
ANNONSE
Særlig hardstone-skivene ga Polerouteren en annen energi enn de mer nøkterne standard-variantene. Her fungerer steinen ikke som en ettertanke, men som et uttrykk som løfter modellen fra vellykket nyutgivelse til noe mer personlig.
Nina Rindt, Evil Nina og Compax
Compax «Nina Rindt» er en annen entusiast-favoritt i katalogen til Universal Genève. Modellen kjennetegnes av omvendt panda-skive, «pumpetrykkere» og en velbalanserte kasse, som har gjort den til en av de mest ettertraktede vintage-modellene fra merket. Kallenavnet kommer fra modellen Nina Rindt, som ofte ble fotografert med sin Compax ved motorsportbanene mens ektemannen Jochen Rindt konkurrerte i Formel 1.
Den nye versjonen treffer mye av det som gjorde originalen sterk: Rene linjer, god balanse og en kasse som ikke trenger å ropes opp for å bli lagt merke til.
Sammen med den mørke motpolen – «Evil Nina» – viser referansene hvor dypt Universal Genèves kronografhistorie stikker, og hvor mange små detaljer samlere leser inn i detaljene.
Cabriolet – en klokke med to ansikter
Cabriolet var likevel den største overraskelsen. Modellen ble først lansert som Ideo i 1933, og den vendbare kassen er fortsatt en av de mest elegante løsningene fra mellomkrigstidens urdesign. Kassen kunne snus for å beskytte glasset, og ble senere kjent som «Cabriolet».
På den ene siden finnes tiden; på den andre siden et helt annet visuelt uttrykk. Den nye utgaven henter sin grafiske identitet fra Art Deco, med inspirasjon fra A. M. Cassandre og Tamara de Lempicka. Cassandre har blant annet gitt navn til Bifur-skriften som brukes på skiven, mens de Lempicka-inspirerte Capsule-utgavene løfter klokken nærmere miniatyrkunst enn tradisjonell urdesign.
Cabriolet drives av det manuelt opptrekkbare UG-111, et slankt urverk med 72 timers gangreserve. Her er det ikke teknikk for teknikkens skyld, men et urverk utviklet for å tjene formen og den reversible konstruksjonen
Disco Mini og Dioramic Signature
Relanseringen stopper ikke ved de mest åpenbare ikonene. Disco Mini viser en mer smykkeorientert side av Universal Genève, med små kasser i gull, perlemorskiver og mulighet for enten rem eller integrert armbånd.
Gullutgavene med perlemorskive var blant de mest iøynefallende modellene i rommet – små i format, men med betydelig tilstedeværelse.
Dioramic Signature viste en annen retning. Her er utgangspunktet et mer arkitektonisk kasseuttrykk, utført i 18 karat roségull med rillet bezel, sort lakkert skive og vinklede trapesindekser. Det er en modell som bygger bro mellom Universal Genèves 1960-tallsdesign og den mer formsterke delen av dagens luksussegment.
Ved siden av Prêt-à-Porter-modellene gir Capsule-utgavene rom for sterkere farger, hardstein, edelmetaller og mer dekorative uttrykk. Det er her Universal Genève i størst grad utforsker idéen om klokken som et couture-objekt – uten at grunnformene fra arkivet forsvinner.
Universal Genève har dermed ikke bare hentet tilbake gamle modellnavn. Merket har bygget en hel verden rundt dem.
MB&F og Vincent Calabreses vandrende timer
Fra Universal Genève gikk turen tilbake til Beau-Rivage og MB&F. Der ventet M.A.D.3, den nyeste modellen fra M.A.D.Editions.
M.A.D.3 er utviklet sammen med Vincent Calabrese, en av grunnleggerne av AHCI (nevnt fra dag 1) og en sentral, men ofte litt underkommunisert skikkelse i den uavhengige urmakerverdenen. Calabrese har gjennom flere tiår utfordret etablerte løsninger, og M.A.D.3 bygger videre på hans Baladin-konsept.
Det er fort gjort å omtale visningen som en hoppende time, men det er mer presist å si at timene vandrer. Calabrese mislikte det brå skiftet i en tradisjonell jump hour, og utviklet i stedet en visning der timetallet beveger seg gradvis over skiven mens minuttene fortsetter sin vanlige gang. Først virker det litt uvant, men etter noen minutter blir systemet overraskende intuitivt.
M.A.D.3 er 40 mm i stål og bruker et La Joux-Perret G111-verk med en egen modul utviklet av MB&F. Mens tidligere utgaver har vært drevet av Miyota-verk. Grunnen er at M.A.D modellene krever unidirection winding.
Den rosa utgaven er reservert for MB&F Tribe og Friends, mens den blå blir tilgjengelig gjennom offentlig trekning. Et fornuftig system i en verden der slike modeller ellers ofte forsvinner raskere enn man rekker å finne kredittkortet.
MB&F x Maison Alcée – «voksen-Lego»
MB&F hadde også med seg et prosjekt som gikk enda lenger bort fra det vanlige armbåndsuret: et byggesett utviklet sammen med Maison Alcée. I stedet for å kjøpe et ferdig objekt får man her selv montere et bordur, med verktøy, komponenter og instruksjoner som del av opplevelsen.
Maison Alcée ble grunnlagt av ekteparet Alcée og Benoît Montfort. Alcée, med erfaring fra blant annet Hermès, Cartier og TAG Heuer, står bak idéen om å gjøre avansert urmakerarbeid til en praktisk opplevelse. Benoît er ingeniør og medgrunnlegger, og har vært sentral i å utvikle mekanikken og gjøre den mulig å montere også for en entusiast uten urmakerutdanning.
Samarbeidet med MB&F passer derfor svært godt. Byggesettet handler ikke bare om å eie et mekanisk objekt, men om å forstå det gjennom hendene. Med verktøy, komponenter og veiledning får eieren selv montere borduret, en ambisiøs og svært taktil inngang til urmakerfaget.
Samarbeidet med MB&F passer derfor godt. Begge merkene er opptatt av urmakeriet som noe mer enn et nøyaktig verktøy; et mekanisk objekt skal også vekke nysgjerrighet og glede. Byggeklokken var et fint eksempel på akkurat det – komplisert nok til å gi respekt for faget, men presentert med den lekenheten MB&F ofte er best på.
SP One Pavée – This one goes to 11
SP One Pavée var likevel en helt annen type nyhet. Der fjorårets SP One introduserte den slanke, 38 millimeter store «Special Projects»-kassen i platina eller roségull, med et åpent og nesten svevende oppsett av urverkets tre sentrale elementer, tar Pavée-utgaven ideen i en mer smykkeorientert retning.
Den nye modellen er utført i hvitt gull og satt med 255 diamanter – over kasse, flange, krone og spenne – med en samlet vekt på 1,608 karat. Den mørkeblå PVD-skiven erstatter fjorårets mørke, mer industrielle uttrykk, mens det manuelt opptrekkbare urverket fortsatt har 72 timers gangreserve. Resultatet er ikke en ny klokke i teknisk forstand, men en langt mer glitrende og kveldskledd tolkning av samme idé.
Til slutt fortjener MB&F også honnør for noe som sjelden nevnes i en messerapport: lyset. I suiten på Beau-Rivage var belysningen den mest behagelige og jevnt diffuse jeg opplevde under Geneva Watch Days.
Etter flere dager med harde spotter og krevende refleksjoner i glass og polert metall, var det en liten, men svært verdsatt luksus – både for klokkene og for fotografene.
Frederique Constant og Alpina
Ned en etasje til Frederique Constant og Alpina ble avslutningen mer lavmælt, men ikke mindre hyggelig. Frederique Constant viste blant annet nye Classics Moneta-modeller, en kolleksjon som har hentet sitt særpreg fra myntkanten rundt skivens ytterkant.
Nyhetene inkluderte den første manuelt opptrekkbare Moneta-modellen: 38,5 mm, små sekunder ved klokken seks og en gradient fra røykfylt laksetone til sort.
Modellen er begrenset til 999 eksemplarer og har 63 timers gangreserve. Ved siden av kom to mindre Moneta Moonphase-varianter på 34 mm, med perlemorskiver i henholdsvis fersken og babyblått.
Alpina hadde på sin side med den nye Startimer Pilot Solarmetre, en modell som holder seg tett på det klassiske pilotur-uttrykket, men med en litt smartere drivkraft under skiven. Solcellene er integrert diskret under urskiven og lader verket både i naturlig og kunstig lys, uten å bryte med det rene, instrument-pregede designet.
Det er lett å bli dratt mot de mest komplekse og sjeldne modellene på en messe som Geneva Watch Days. Nettopp derfor er det fint med merker som Frederique Constant og Alpina. Klokker som fortsatt forsøker å levere et tydelig uttrykk og ordentlig mekanikk – uten at inngangsbilletten nødvendigvis krever salg av en nyre.
Dennison – hardstein som komposisjon
Siste stopp for en hektisk uke var Dennison, som viste den nye ALD Elements. På avstand beholder modellen det myke, puteformede ALD-uttrykket. På nært hold er det imidlertid skiven som stjeler oppmerksomheten.
Dennison kombinerer tigerøye, lapis lazuli, onyks og amazonitt i én og samme skive. Steinene er kuttet og satt sammen som et asymmetrisk puslespill, og hvert eksemplar får dermed sitt eget uttrykk gjennom variasjoner i årer, farge og struktur.
Kassen måler 37 × 33,5 mm og er bare 6,05 mm høy. Under skiven sitter et sveitsisk Ronda-kvartsverk – en løsning som gir mening når prosjektet først og fremst handler om form, materialer og et tilgjengelig prisnivå. Gull-PVD-utgaven fikk dessuten en ny «bark» mesh-lenke, som gir helheten et mer gjennomført 1970-tallspreg.
Siste inntrykk
Fire hektiske dager i solen har vært innholdsrike, inspirerende og ekstremt lærerike. Når man først er i Genève, blir det tydelig hvor tett klokkeindustrien egentlig er. På få kvartaler møter man merkevareledere, urmakere, samlere, journalister, designere og de kjente navnene man vanligvis bare ser i pressemeldinger eller på nett. Plutselig står alle i samme hotellobby, ved samme kaffemaskin eller rundt samme middagsbord.
Dag fire ble en passende oppsummering av Geneva Watch Days. Universal Genève viste hvordan en relansering kan ta historien på alvor uten å ende som et rent nostalgi-prosjekt. MB&F, Vincent Calabrese og Maison Alcée minnet om at mekanisk urmakeri fortsatt kan tenkes på helt andre måter. Dennison viste samtidig at en liten klokke med kvartsverk kan være blant de beste samtalestarterne i rommet.
Geneva Watch Days’ største kvalitet er nettopp denne nærheten. Store navn og små aktører, historiske ikoner og helt nye idéer møtes ikke bare i pressemeldinger, men i de samme suitene, hotellene og gatene rundt Quai du Mont-Blanc.
Arrangementet er også langt mer åpent enn mange kanskje tror, med offentlige aktiviteter, demonstrasjoner, samtaler og guidede turer der man faktisk får klokker i hånden.
For den som vurderer sin første klokketur til Genève, kan Geneva Watch Days varmt anbefales – kanskje særlig om man reiser privat. Watches and Wonders er større og mer monumentalt, men GWD oppleves mer tilgjengelig. Sannsynligheten for å få prøvd klokker er høyere, avstanden mellom publikum og bransje er kortere, og mye av aktiviteten foregår midt i byen.
Det finnes også rom for å ta med familien på en horologisk ferie. I tillegg til de åpne aktivitetene var søndagen satt av til blant annet Kids’ Club, et praktisk urmakerverksted for barn mellom åtte og tolv år i samarbeid med Musée International d’Horlogerie.
Erfaringsmessig er fire dager akkurat passe. Da er man behørig overstimulert, fulltanket på nye inntrykk – og mer enn klar for å returnere til Garmin-landet.
Takk for denne gang!
