Slik var første dag i Genève – sett gjennom kameralinsen til Gulenissen.
Geneva Watch Days åpnet forrige uke i sin syvende utgave. Årets arrangement samlet 71 offisielle merker, nær 400 nyheter, over 300 internasjonale forhandlere og mer enn 2.500 samlere, private kunder og entusiaster. I tillegg kom over 500 internasjonale mediefolk og innholdsskapere til byen.
I fem dager flyttet urverdenen inn i Genève, ikke under ett messetak, men fordelt mellom hoteller, butikker, atelierer og midlertidige møteplasser. Det er nettopp denne desentraliserte formen som gir Geneva Watch Days sin særegne karakter. Man oppdager like mye på vei mellom avtalene som i selve møtene.
ANNONSE
Første dag begynte med et lite temperatursjokk. Fra tolv grader og regn på Flesland til intens sensommervarme i Genève. For et skandinavisk reisefølge ble det en overgang som raskt gjorde seg gjeldende i svette skjortekrager, fulle fortau og en transportlogistikk som krevde litt mer tålmodighet enn planlagt.
Andersen Genève: uavhengighet som håndverk
Første stopp var Andersen Genève. Merket sto ikke på det offisielle GWD programmet, men når muligheten byr seg til å besøke et av urmakerverdenens mest betydningsfulle uavhengige atelierer, setter man naturligvis av tid.
Bak navnet står Svend Andersen, danskfødt urmaker, AHCI medgrunnlegger og en sentral skikkelse i fremveksten av moderne, uavhengig urmakeri. Etter utdannelse ved Dansk Urmagerskole flyttet Andersen til Sveits i 1963. Han startet hos Gübelin, før den berømte Bottle Clock fra 1969 ga ham internasjonal oppmerksomhet og tilnavnet «Watchmaker of the Impossible».
ANNONSE
Det førte videre til Patek Philippe, der Andersen tilbrakte ni år i avdelingen for Grand Complications. I 1980 åpnet han sitt eget atelier i Genève, på et tidspunkt da kvartskrisen truet tradisjonell urmakerkunst og samlere begynte å se etter personlige, håndlagde alternativer til de store sveitsiske husene.
Fem år senere grunnla han, sammen med Vincent Calabrese, Académie Horlogère des Créateurs Indépendants, bedre kjent som AHCI. Organisasjonen ble en avgjørende plattform for generasjoner av uavhengige urmakere.
Andersens mest kjente signatur er worldtimeren. Communication 24 fra 1990, inspirert av Louis Cottiers prinsipp for verdensur, ble utgangspunktet for Communication serien. I dag produseres det fortsatt bare rundt 50 klokker årlig, mellom verkstedene i Genève og La Chaux de Fonds.
ANNONSE
Merkets CEO, Pierre Alexandre Aeschlimann, tok imot oss i atelieret og viste frem både Bottle Clocks, arkivet av historiske skiver og eksempler på oppdrag Andersen har gjort for noen av bransjens største navn. Særlig interessant var samlingen av skiver og komponenter, små vitnesbyrd om hvor mye utvikling, prøving og håndarbeid som ligger bak det ferdige uttrykket.
Vi fikk også se flere unike emaljeskiver laget for viktige kunder. Resultatet kan dessverre ikke deles offentlig, men fargebruken og komposisjonene var blant det mest imponerende undertegnede har sett. Det samme gjaldt det såkalte blå gullet, der metallet varmes opp for å oppnå en dyp blå overflate, på lignende vis som blånert stål.
På nært hold var det likevel Jumping Hours-modellene som ga den mest umiddelbare wow-faktoren. Den hoppende timevisningen er intuitiv å lese, men mekanisk krevende å få til med den presisjonen og elegansen Andersen er kjent for. Worldtimerne viste på sin side hvorfor merket fortsatt har en helt særegen posisjon blant entusiaster. Her er komplikasjonen ikke bare funksjon, men et lerret for kart, tidssoner, gravering og detaljarbeid.
En kuriositet fra atelierets historie er at en ung Franck Muller ønsket å arbeide hos Andersen. Det var imidlertid ikke plass i atelieret. Løsningen ble at Muller nærmest over natten satte opp sin egen urmakerbenk ved inngangen. Benken står fortsatt der i dag.
Bakerst i lokalet henger en stor plakat med AHCI urmakerne, nærmest uavhengig urmakeres svar på The Avengers. Her finner man blant andre Vincent Calabrese og Konstantin Chaykin, to navn vi skulle komme tilbake til senere i uken.
Mellom hotellene
Fra Quai du Seujet fortsatte dagen i jakten på en Uber i varmen, med kurs for Woodward Hotel og et møte med Blancpain. Også dette var utenfor det offisielle GWD programmet, men med noen kommende nyheter i vente. Inntil videre nøyer vi oss med et gjensyn med Fifty Fathoms Bathyscaphe 70th Anniversary, en modell som allerede har skapt diskusjon på Tidssonen.
Derfra gikk turen videre til Beau Rivage, et av de naturlige knutepunktene under Geneva Watch Days. Messen oppleves ikke som én destinasjon, men som en vandring gjennom byen, fra hotellrom og showrooms til butikker og tilfeldige møter. På fasaden henger merkevarene fra balkongene, og gjennom fem etasjer kan man møte alt fra ukjente uavhengige aktører til etablerte navn.
Norsk møte: Micromilspec Fieldmaster
Ved Beau Rivage dukket det opp velkjente norske stemmer. Micromilspec viste frem sin nye Fieldmaster, utviklet sammen med urverksspesialisten Horage.
Micromilspec hadde, som i fjor, rigget seg til i messens desidert mørkeste suite. Tepper og materialer var fløyet inn fra Norge for å stenge ute den stekende Genève solen og gi klokkene et kontrollert, nærmest bunkeraktig visningsmiljø. Det var et uttrykk som passet merket godt, funksjonelt, kompromissløst og med fokus på produktet.
Like verdifullt denne dagen var imidlertid noe langt mindre eksotisk: et velfungerende klimaanlegg. Etter flere timer i sensommervarmen var den svale suiten ikke bare en god presentasjonsramme, men et høyst velkomment pusterom.
Fieldmaster er en rendyrket bruksklokke med 40 mm kasse i grad 5 titan, 200 meters vannresistens og Horage K3 automatisk urverk. Urverket har 100 timers gangreserve, COSC-sertifisering og silisium i både ankergang og balansefjær.
Det kan ved første øyekast virke som om skiven har litt mye negativt rom, særlig rundt klokken tolv. Hos Micromilspec er dette imidlertid et bevisst grep. Flaten er reservert for logoer og insignier fra enhetene klokkene kan leveres til.
Spesifikasjonslisten har tyngde, men det mest interessante er kanskje kombinasjonen av norsk verktøyklokketenking og sveitsisk mekanikk. Fieldmaster ble et naturlig norsk høydepunkt på en dag som ellers vekslet mellom høy urmakerkunst, hektisk byliv og temperaturer langt over det en vestlending egentlig ber om.
Utenfor Micromilspec suiten møtte vi også Stepan Sarpaneva og norgesvenn Ville Arzoglou, som flere nok kjenner fra Oslo Swap Meet (og mannen bak The Watch Show Finland, red.anm.). Det ga anledning til et nærmere blikk på Supernova Moonphase og en variant av Lunation-modellen.
Parmigiani Fleurier og WIS United
Kveldens siste offisielle avtale var med WIS United, som inviterte til en eksklusiv visning av utvalgte nyheter fra Parmigiani Fleurier hos Gübelin. Det ble en elegant avslutning på en allerede innholdsrik dag, med både kjente klokkeprofiler og en rekke særdeles sterke armbåndsur rundt i rommet.
Et av kveldens høydepunkter var et nytt gjensyn med Tonda PF Chronographe Mystérieux. På avstand fremstår den som en usedvanlig ren treviser, uten de vanlige kronografregistrene som normalt fyller en slik skive. Når monopusheren aktiveres, avsløres imidlertid komplikasjonen. De synlige viserne blir kronografvisere, mens et skjult sett med visere overtar tidsvisningen under.
Det er en teknisk løsning som både imponerer og passer godt inn i Parmigiani Fleuriers filosofi. Komplikasjonen er der, men den roper ikke. Den venter til eieren ber om den.
Etter Parmigiani kvelden gikk turen tilbake til Geneva Watch Days’ offisielle åpningsseremoni. Litt gin, mange inntrykk og en velfortjent pust i bakken før første dag kunne avrundes.
Slettes ikke en dårlig start på Geneva Watch Days 2026.
Følg @gulenissen på Instagram for mer innhold om klokker.
