Knivtråden
- Trådstarter Jon Henrik
- Opprettet
Usikker selv. I mitt hode er keramiske kniver tillagt kjøkkentjeneste; kutting av frukt, grønnsaker og kjøtt.
Du har helt sikkert rett... de må jo være veldig harde og sprø. Svært lite praktisk, men allikevel en kniv som jeg syns er veldig spennende nettopp på grunn av materialene.
@Kohe321 Den Tops kniven er jo galskap!
Kjenner ikke så godt til merket, men tror det skal være bra saker. De har samarbeidet med Buck knives om noen modeller som heter CSAR T (Combat Search and Rescue Tool) som har fått ganske bra reviews.[video=youtube;By-c9RZGbpM]http://www.youtube.com/watch?v=By-c9RZGbpM[/video]
Redigert av en moderator:
Mest interesert i kniver utifra et praktisk formål, sløying av fisk etc. Hadde to liggende som jeg kan dele med Tidssonen. En er lagd av min søster, skaftet er av hjorte gevir. Det andre er en jeg fikk av en gammel slektning en sommer for mange år siden. Blir mest en kuriositet i denne sammenhengen.
Tollekniv | Flickr - Photo Sharing!
Foldekniv | Flickr - Photo Sharing!
(Ble ikke "embeddet" i posten, håper dere tar dere bryet med å trykke på linken).
God helg.
Tollekniv | Flickr - Photo Sharing!
Foldekniv | Flickr - Photo Sharing!
(Ble ikke "embeddet" i posten, håper dere tar dere bryet med å trykke på linken).
God helg.
Redigert:
Hvalrossen
Støttemedlem
Bruker aldri kniver, men er fascinert av "kvalitet" og "håndarbeid" og da er jo kniver spennende. Noen foldekniver (?) jeg har fikk tak i før den feberen stilnet:
Kongen i samlingen. En (custom) Warren Thomas XL T-rex i titan og karbonfiber (for å matche JLC Rossi'en, selvsagt).
Visstnok lagd i veldig få eks (3? eller er jeg lurt som gikk på den?):
(Set vel mer ut som en hai enn som en T-Rex?)
Warren Thomas, kniv nummer 3:
Den nest dyreste er en "Benchmade Knife 630 LARGE Skirmish Knife Neil Blackwood S30V". Råtøff og alt, men faller mellom den ekstreme T-Rex'en som "pyntekniv" og brukskniv:
Den neste er en Al Mar, lagd i Seki, Japan, og kjøpt i kjøkkenutstyrsgaten i Osaka. En (liten) SERE-lignende kniv med US Army Special Forces merke. (AL Mar var visstnok i USASF, og jeg leser på eBay at lignende kniver skal ha vært gitt folk som er ferdigutdannet (heter det det?) i Special Forces. Usikker på hvor mye jeg kjøper denne forbindelsen.)
Uansett, gir godfølelsen:
Disse tre samlet på én stol:
De to neste er litt mer EDC, som de kule gutta på bladeforums sier (selv om de ikke kan bæres rundt her i Norge). Kjøpt etter prinsippet at hvis man skjærer seg på fingrene mens man "ser" på kniven i butikken så må den kjøpes:
En vanlig Victorynox "Rescue Tool"; tilpasset at man sitter i en bil som har kræsjet! Men skarp er den:
Dårlig bilde av en helt standard Spyderco Manix 2. Spyderco har godt rykte i bransjen såvidt jeg forstår, og denne skjærer man seg på bare ved å se på den. Utrolig
Et siste samlerobjekt (ikke på kontoret, derfor bilde lånt fra nettet) er en Böker Eurofighter II; var det håndtaket som er av samme materialet som Eurofighter eller noe lignende:
Men nå er ikke bare klokkekontoen bunnskrapt men også knivkontoen ...
Kongen i samlingen. En (custom) Warren Thomas XL T-rex i titan og karbonfiber (for å matche JLC Rossi'en, selvsagt).
Visstnok lagd i veldig få eks (3? eller er jeg lurt som gikk på den?):
(Set vel mer ut som en hai enn som en T-Rex?)
Warren Thomas, kniv nummer 3:
Den nest dyreste er en "Benchmade Knife 630 LARGE Skirmish Knife Neil Blackwood S30V". Råtøff og alt, men faller mellom den ekstreme T-Rex'en som "pyntekniv" og brukskniv:
Den neste er en Al Mar, lagd i Seki, Japan, og kjøpt i kjøkkenutstyrsgaten i Osaka. En (liten) SERE-lignende kniv med US Army Special Forces merke. (AL Mar var visstnok i USASF, og jeg leser på eBay at lignende kniver skal ha vært gitt folk som er ferdigutdannet (heter det det?) i Special Forces. Usikker på hvor mye jeg kjøper denne forbindelsen.)
Uansett, gir godfølelsen:
Disse tre samlet på én stol:
De to neste er litt mer EDC, som de kule gutta på bladeforums sier (selv om de ikke kan bæres rundt her i Norge). Kjøpt etter prinsippet at hvis man skjærer seg på fingrene mens man "ser" på kniven i butikken så må den kjøpes:
En vanlig Victorynox "Rescue Tool"; tilpasset at man sitter i en bil som har kræsjet! Men skarp er den:
Dårlig bilde av en helt standard Spyderco Manix 2. Spyderco har godt rykte i bransjen såvidt jeg forstår, og denne skjærer man seg på bare ved å se på den. Utrolig
Et siste samlerobjekt (ikke på kontoret, derfor bilde lånt fra nettet) er en Böker Eurofighter II; var det håndtaket som er av samme materialet som Eurofighter eller noe lignende:
Men nå er ikke bare klokkekontoen bunnskrapt men også knivkontoen ...
Nei har verken testet eller sett dem live, men skal ta det til etterretning før jeg evt. kjøper en. Er veldig fornøyd med min Fallkniven foldekniv, skarp og føles veldig solid ut. Har foreløpig ikke hatt noe særlig bruk for en "medium" stor kniv de siste årene da den foldekniven, filetkniv og 9" samekniv dekker mine bruksområder.
Har ikke blitt en stor knivsamler ennå, men har da blitt et par
Er alt for sjeldent ute i friluft, så stort sett tilbringer knivene tiden nedpakket og bortgjemt.
Litt info om de forskjellige (fra venstre øverst):
Arvet Fox kniv, vet ikke modellnr. Liten og lett, og ganske behagelig i bruk.
Gerber Big Rock. Billig og ok kniv, håpløs slire
Cold Steel Master Hunter. Kjøpt av hyggelig kar her på forumet. Stort sett den som henger i beltet når jeg skal på jakt etc, meget god allrounder.
Gerber Bear Grylls. Aldri brukt, så har ikke peiling på hvordan den er i bruk. Kjøpt i et litt svakt øyeblikk og føler meg som en reklameplakat hvis jeg har den med.
Samekniv med søringvern. Blir litt for stor etter min mening, bruker heller en øks hvis jeg skulle trenge noe til hogging.
(nederst til venstre):
Gerber multitool. Kjøpt for ikke så lenge siden, så er ikke testet for mye. Virker å være bra kvalitet, så den blir forhåpentligvis testet i sommer
CRKT foldekniv. Ikke blitt testet så mye, så ikke så mye brukererfaring på den ennå.
Buck 730 X-tract enhånds multitool (med hjemmesnekret fire steel løsning). Favoritt i beltet da den er solid og enkel å bruke med en hånd.
Er alt for sjeldent ute i friluft, så stort sett tilbringer knivene tiden nedpakket og bortgjemt.
Litt info om de forskjellige (fra venstre øverst):
Arvet Fox kniv, vet ikke modellnr. Liten og lett, og ganske behagelig i bruk.
Gerber Big Rock. Billig og ok kniv, håpløs slire
Cold Steel Master Hunter. Kjøpt av hyggelig kar her på forumet. Stort sett den som henger i beltet når jeg skal på jakt etc, meget god allrounder.
Gerber Bear Grylls. Aldri brukt, så har ikke peiling på hvordan den er i bruk. Kjøpt i et litt svakt øyeblikk og føler meg som en reklameplakat hvis jeg har den med.
Samekniv med søringvern. Blir litt for stor etter min mening, bruker heller en øks hvis jeg skulle trenge noe til hogging.
(nederst til venstre):
Gerber multitool. Kjøpt for ikke så lenge siden, så er ikke testet for mye. Virker å være bra kvalitet, så den blir forhåpentligvis testet i sommer
CRKT foldekniv. Ikke blitt testet så mye, så ikke så mye brukererfaring på den ennå.
Buck 730 X-tract enhånds multitool (med hjemmesnekret fire steel løsning). Favoritt i beltet da den er solid og enkel å bruke med en hånd.
Festlig oppdagelse: John Holbrook (Rolex Reference Page, Watchtalkforums etc.) har laget en rekke gode reviews av kniver som ligger ute på hans side
Knives | ThruMyLens
Knives | ThruMyLens
Mitt forhold til kniver mer som vektøy enn samleobjekter, men jeg har stor glede av å daglig bryte straffelovens 352a (hvor pokker er paragraftegnet på denne hersens ipaden?) om forbud mot å bære kniv på offentlig sted uten aktverdig formål, ved nesten alltid å bære en lommekniv. Her er noen:
Redigert:
Jeg har forresten en knivhistorie:
Våren 1996 var jeg på vei til Libanon for å tjenestegjøre seks måneder i Norbatt. Som et godt barnebarn tok jeg turen innom mine besteforeldre for å ta farvel.
Min bestefar tjenestegjorde i Norge og Finland under krigen. Dog var dette for den tapende part i konflikten. Min bestefar vokste opp i Litauen, og trusselen fra Sovjet ble opplevd som overhengende. Min bestefar innrullerte derfor i Wehrmacht.
Jeg fikk aldri snakket så mye med ham om krigen. Som så mange andre som deltok i denne konflikten var han ikke lysten på å snakke om det han hadde opplevd. Kun én gang fikk vi en samtale i gang. Han fortalte da om et nonnekloster i de finske skogene. Jeg vet ikke helt hva han så der, men han brøt sammen i gråt i det han fortalte at russerne hadde vært der først.
Etter det mistet jeg litt lysten på å snakke med ham om krigen.
Uansett: min bestefar var på den tiden noe skrøpelig. Jeg husker at han stort sett satt ved enden av kjøkkenbordet og drakk kaffe. Men da jeg med ungdommelig iver begynte å legge ut om alt jeg trodde jeg kom til å oppleve i midtøstens vepsebol, spratt han plutselig opp fra stolen. På stabbende ben fór han inn på soverommet, og jeg hørte en voldsom romstering der inne.
Bestefar: Mensch, du - høre du. Kom inn hit!
Jeg: Javel, bestefar.
I hånden holdt han en voldsom sak av en kniv i en gammel, slitt slire. Stolt dro han ut en rusten gjenstand, som en gang i tiden hadde vært blankt stål.
Bestefar: Mensch. Hvis den jævelen kommer i mot deg schtikker du ham bare så her, ja!
Jeg: Ops, forsiktig der bestefar.
Bestefar: och, så vrir du kniven rundt så her, så ikke jævelen får tatt deg, ja?
Jeg: Men, bestefatter. Dette er en fredsbevarende greie. Vi skal ikke stikke noen med kniv.
Bestefar: Mensch, bare vent och se!
Noe fortumlet gikk jeg etterhvert hjem, med en gammel, sløv kniv i sekken.
Den ble ikke med til Libanon.
Våren 1996 var jeg på vei til Libanon for å tjenestegjøre seks måneder i Norbatt. Som et godt barnebarn tok jeg turen innom mine besteforeldre for å ta farvel.
Min bestefar tjenestegjorde i Norge og Finland under krigen. Dog var dette for den tapende part i konflikten. Min bestefar vokste opp i Litauen, og trusselen fra Sovjet ble opplevd som overhengende. Min bestefar innrullerte derfor i Wehrmacht.
Jeg fikk aldri snakket så mye med ham om krigen. Som så mange andre som deltok i denne konflikten var han ikke lysten på å snakke om det han hadde opplevd. Kun én gang fikk vi en samtale i gang. Han fortalte da om et nonnekloster i de finske skogene. Jeg vet ikke helt hva han så der, men han brøt sammen i gråt i det han fortalte at russerne hadde vært der først.
Etter det mistet jeg litt lysten på å snakke med ham om krigen.
Uansett: min bestefar var på den tiden noe skrøpelig. Jeg husker at han stort sett satt ved enden av kjøkkenbordet og drakk kaffe. Men da jeg med ungdommelig iver begynte å legge ut om alt jeg trodde jeg kom til å oppleve i midtøstens vepsebol, spratt han plutselig opp fra stolen. På stabbende ben fór han inn på soverommet, og jeg hørte en voldsom romstering der inne.
Bestefar: Mensch, du - høre du. Kom inn hit!
Jeg: Javel, bestefar.
I hånden holdt han en voldsom sak av en kniv i en gammel, slitt slire. Stolt dro han ut en rusten gjenstand, som en gang i tiden hadde vært blankt stål.
Bestefar: Mensch. Hvis den jævelen kommer i mot deg schtikker du ham bare så her, ja!
Jeg: Ops, forsiktig der bestefar.
Bestefar: och, så vrir du kniven rundt så her, så ikke jævelen får tatt deg, ja?
Jeg: Men, bestefatter. Dette er en fredsbevarende greie. Vi skal ikke stikke noen med kniv.
Bestefar: Mensch, bare vent och se!
Noe fortumlet gikk jeg etterhvert hjem, med en gammel, sløv kniv i sekken.
Den ble ikke med til Libanon.
Må holde denne tråden i live. Følgende kniver er stridsøksene mine. Beaters som vi sier.
Den med fast blad er en Cold Steel SRK, med Carbon V blad. Dagens SRK kommer i to versjoner. En med VG-1 San Mai III blad, og den andre med Aus 8A. Selv er jeg meget fornøyd med Carbon V kvaliteten. Denne kniven har jeg aldri slipt!
Foldekniven vet jeg lite om. Impulskjøp, men klarer seg bra. Det som er litt artig med denne, er at den er helt enorm på å åpne malingsspann! Du kan tydelig se på siste bildet at enden på håndtaket er godt brukt til dette formålet.
Den med fast blad er en Cold Steel SRK, med Carbon V blad. Dagens SRK kommer i to versjoner. En med VG-1 San Mai III blad, og den andre med Aus 8A. Selv er jeg meget fornøyd med Carbon V kvaliteten. Denne kniven har jeg aldri slipt!
Foldekniven vet jeg lite om. Impulskjøp, men klarer seg bra. Det som er litt artig med denne, er at den er helt enorm på å åpne malingsspann! Du kan tydelig se på siste bildet at enden på håndtaket er godt brukt til dette formålet.
@<a href="http://www.tidssonen.no/forum/member.php?u=1327" target="_blank">cosmo_dud</a>
Kult å se at du bruker knivene skikkelig hardt!
Hva syns du forresten om Cryo'en, nå som du har hatt den en liten stund?
EDIT:
[video=youtube;LcvCcVciMP0]https://www.youtube.com/watch?v=LcvCcVciMP0[/video]
Kom flere spennende nyheter fra KAI USA i år, blant annet denne Hinderer designede Kershaw Thermite. Legg også merke til hva Hinderer har på armen! Med en slik klokke kan han jo ikke være noe annet en en skikkelig allright kar
Ellers ble også Cryo II lansert i år - en litt større utgave av Cryo. Cryo er jo for øvrig også et Hinderer design
Kult å se at du bruker knivene skikkelig hardt!
Hva syns du forresten om Cryo'en, nå som du har hatt den en liten stund?
EDIT:
[video=youtube;LcvCcVciMP0]https://www.youtube.com/watch?v=LcvCcVciMP0[/video]
Kom flere spennende nyheter fra KAI USA i år, blant annet denne Hinderer designede Kershaw Thermite. Legg også merke til hva Hinderer har på armen!
Med en slik klokke kan han jo ikke være noe annet en en skikkelig allright kar Ellers ble også Cryo II lansert i år - en litt større utgave av Cryo. Cryo er jo for øvrig også et Hinderer design
Jeg liker Cryo'en veldig godt. Den har en perfekt størrelse for hverdagsoppgaver syns jeg. Den er i klassen "bang for the buck", uten tvil. Kunne gjerne betalt mer for en slik kniv, men du merker nok forskjellen om du sammenligner den med ZT
"Assisted opening" er en herlig oppfinnelse. Mitt spørsmål er bare, hvor lenge går det før dette blir ulovlig? Strengt tatt mener jeg det er ikke store forskjellen til auto. En får bare nyte denne "komplikasjonen" så lenge den er tilgjengelig.
Så langt har jeg nesten bare positive ting å liste opp angående denne kniven. Det jeg setter stor pris på er den sandblåste overflaten. Det kan kanskje virke sært, men et høypolert blad i sollys kan være veldig blendende når en bruker den. "Deep pocket clip" sørger for at kniven ligger godt ned i lommen. Spennen er veldig stram, pluss at det er tommelgrep på begge sider av bladet. Dette fører til at den kan være noe vanskelig å få på plass i lommen.
Alt i alt, et godt kjøp!
"Assisted opening" er en herlig oppfinnelse. Mitt spørsmål er bare, hvor lenge går det før dette blir ulovlig? Strengt tatt mener jeg det er ikke store forskjellen til auto. En får bare nyte denne "komplikasjonen" så lenge den er tilgjengelig.
Så langt har jeg nesten bare positive ting å liste opp angående denne kniven. Det jeg setter stor pris på er den sandblåste overflaten. Det kan kanskje virke sært, men et høypolert blad i sollys kan være veldig blendende når en bruker den. "Deep pocket clip" sørger for at kniven ligger godt ned i lommen. Spennen er veldig stram, pluss at det er tommelgrep på begge sider av bladet. Dette fører til at den kan være noe vanskelig å få på plass i lommen.
Alt i alt, et godt kjøp!
