Leses nå
Tett på Hermès Arceau Le temps voyageur

Tett på Hermès Arceau Le temps voyageur

En klokke som gir deg lyst til å reise gjennom tidssoner.

Etter det som føles som en halv evighet, har verden endelig så smått åpnet opp. Igjen kan vi drømme om reiser over kontinenter og til andre land, enten vi søker tilbake til gamle favorittsteder eller leter etter nye eventyr.

En reise over kontinenter medfører også en reise gjennom tidssoner. Det betyr at armbåndsurene våre med GMT eller verdenstid virkelig kan skinne, der de med den største selvfølgelighet holder orden på både hjemme- og reisetid.

Hermès Arceau Le temps voyageur i 41 mm eller 38 mm. Bilde: Hermès

I samarbeid med Chronode har franske Hermès utviklet sin egen tolkning av en klokke med reisetid. Resultatet er den helt nye Arceau Le temps voyageur. Den løser oppgaven med bravur, gjennom å kombinere fascinerende mekanikk og fransk eleganse.

Svevende

Da de første pressebildene av Arceau Le temps voyageur ble tilgjengelig, skal jeg være den første til å innrømme at jeg ikke tilla nyheten den oppmerksomheten den fortjener. Riktignok så klokken ut til å være både velgjort og vakker, men en roterende disk med bynavn er kjent materie og knapt noen revolusjon.


ANNONSE


Hjemmetid vises i det buede vinduet helt øverst. Bilde: Tidssonen

Med klokken i hendene ble historien imidlertid en helt annen. Arceau Le temps voyageur har nemlig en underskive som tilsynelatende «svever» over den bakre dekorerte tallskiven, og beveger seg med små hopp gjennom tidssonene, hjulpet av trykknappen klokken ni.

For hvert hopp fremover indikeres samtidig den nye tidssonen ved hjelp av en rød pil, som peker mot bynavnene langs ytterkanten. Tilsvarende hopper timeviseren én time frem for hvert trykk, mens den svevende underskiven hele tiden står vannrett. Det er også ved hjelp av underskiven man viser lokaltid («reisetid»), mens hjemmetid indikeres i det lille buede vinduet øverst.

Paris er byttet med «24 FBG». Bilde: Hermès

Også navnene på de ulike byene er litt utenfor normalen. Paris er for eksempel byttet ut med «24 FBG», som viser til adressen 24 Rue du Faubourg St Honoré, hvor flaggskipbutikken til Hermès ligger. Det samme gjelder steder som Samarkand og Noumea. Merkets kreative direktør, Pierre-Alexis Dumas, viser i et intervju med Financial Times til at de valgte enkelte «…locations that brim with exotic promise». Eller sagt på en annen måte; steder som er betydningsfulle for Hermès og som representerer eksotiske og spennende reisemål.

Legg også merke til detaljen hvor steder med sommertid har fått dette indikert med første bokstav i ordet «sommer», tilsvarende språket på det aktuelle steder. Som é på fransk, verano på spansk eller καλοκαίρι på gresk.

DLC-belagt bezel i titan og kasse av platina. Bilde: Tidssonen

Den bakre tallskiven er vakkert dekorert med en gravering av det som ved første øyekast kan se ut som et ordinært verdenskart, men er i realiteten en imaginær planet. De med kjennskap til Hermès vet at drømmer og fantasier er viktige ingredienser hos merket, så også i denne lanseringen. Spesielt interesserte vil også kunne dra kjensel på kartet og planeten, som er hentet fra motivet «Planisphère d’un monde équestre» av Jérôme Colliard – og først presentert på et silkeskjerf fra samme selskap i 2018.

Finesse signert Jean-François Mojon

Sittende med de to klokkene i hånden er det først og fremst den svevende og hoppende underskiven som fanger oppmerksomheten. Det er også fortjent, for teknikken som ligger bak er sirlig utviklet i samarbeid med Jean-François Mojon fra Chronode. Den tidligere utviklingssjefen i IWC har siden 2005 drevet selskapet som har spesialisert seg på å utvikle ulike komplikasjoner til andre.

Modulen er bygget på H1837. Bilde: Tidssonen

Herr Mojon var også til stede for å forklare oss om arbeidet og utviklingen av modulen, som bruker det merke-eksklusive og Vaucher-produserte H1837 som baseurverk (Hermès har for øvrig en 25 prosent eierandel i Vaucher). Det beholder sitt sedvanlige, og strengt tatt litt kjedelige, mønster med «H»-logoen. Modulen som gjør underverkene sitter på skivesiden av urverket, og skjules derfor helt fra både frem- og bakside.

– Å integrere alle visningene i urverket var selvsagt en utfordring. På tallskiven ser man ingen skruer eller tannhjul, som var viktig for oss. Satelitten «flyter» tilsynelatende rundt uten et synlig festepunkt. Det gir en klokke som er enkel å bruke og enkel å lese, mens teknikken ligger bak uten å stjele oppmerksomhet, forklarer Mojon.

Siden 2015 har Mojon og hans selskap arbeidet med Hermès i utviklingen av komplikasjoner. Det samarbeidet har også tidligere resultert i ganske oppsiktsvekkende kreasjoner, som Arceau L’heure de la lune i 2019.

– Denne klokken startet som en diskusjon med Philippe Delhotal (Creative Director for Hermès Horloger, red.anm.), som kom til oss og ønsket en løsning rundt visningen av to tidssoner. Hos Hermès snakker vi nemlig ikke bare om tidsmåling, men om merkets fokus på imaginære verdener. Det gjør vi at vi må forstå merkets visjon for å kunne presentere nye ideer. Det må være en twist, som gjør det hele spennende å jobbe med. Etter å ha presentert flere konsepter var det dette vi landet på, ettersom denne løsningen traff visjonen best, forklarer Mojon.

Jean-François Mojon forklarer til Jon Henrik og undertegnede. Bilde: Tidssonen

Verdt å merke seg er at platen til satelitten og den sorte ringen som er synlig på bildene ovenfor er én del. Det sikrer stabiliteten for at den kan ligge å sveve over den bakre tallskiven. Her monteres mekanikken som driver visningen av reisetid, mens den lille tallskiven trykkes på plass over det hele ved hjelp av ørsmå fjærbelagte festepinner.

Tallskiven for reisetid er igjen knyttet til et tannhjul som strekker seg rundt hele ytterkanten. Dette sørger for at tallskiven alltid er i vater, med klokken tolv pekende rett oppover, selv om satelitten beveger seg 360 grader rundt. Det er ganske likt det vi så på Arceau L’heure de la lune, men her skal også viserne orienteres riktig – samtidig som timeviseren gjør sitt hopp.

– Det var en rekke utfordringer som måtte løses før klokken kunne realiseres og for dette prosjektet startet vi med designet. Etterpå måtte vi finne ut hvordan vi faktisk skulle klare dette teknisk. Det løste vi gjennom en modul som ligger på toppen av baseurverket, som på sin side er stort sett helt umodifisert. Selve bindeleddet skjer gjennom minuttakselen, som gir energi til viserne og hjemmetiden. Ettersom roteringen av satelitten gjøres ved bruk av trykknappen, stjeler heler ikke dette energi fra urverket og gangreserven. Kraften som kreves for å rotere viserne og hjemmetiden er relativt liten.

To utgaver

Selv om teknikken i komplikasjonen fanger den første – og fortjente – oppmerksomheten, er det også et lite vell av detaljer som kommer til syne når man studerer klokken nærmere. Mye er allerede nevnt, men legg merke til de helt spesielle remfestene, som er ulike på topp og bunn. Disse og den runde urkassen har blitt små ikoner i seg selv, siden Henri D’Origny designet de i 1978.

Et annet eksempel er finishen på det graverte kartet og den lille tallskiven, som gir flott dybde.

Arceau Le temps voyageur lanseres i to utgaver, henholdsvis i en 41 millimeter stor kasse av platina med en DLC-belagt bezel av titan og sort skive, eller i en mindre 38 millimeter stor urkasse av stål med blå skive.

Avsluttende tanker

I fjor lot både jeg og resten av redaksjonen oss begeistre av Hermès og deres H08. En sporty og røff lansering fra det franske motehuset – som mange nok forbinder sterkere med lærprodukter og luksusklær enn høykvalitets armbåndsur.

At selskapet og H08 skulle stå igjen som en av de sterkeste lanseringene under den prestisjetunge Watches & Wonders-messen var derfor litt oppsiktsvekkende. Samtidig var det ingen gedigen overraskelse, dersom man har fulgt merkets satsing på klokkeavdelingen de senere årene. Jeg minner i den sammenheng om innkjøpet i nettopp urverksprodusenten Vaucher.

Arceau Le temps voyageur. Bilde: Tidssonen

At Hermès igjen skulle klare å imponere og sjarmere meg så til de grader under årets messe, finner jeg egentlig hakket mer overraskende. At de klarer det med en klokke fra en helt annen familie og kategori enn fjorårets H08, viser samtidig at selskapet har flere strenger å spille på. Arceau Le temps voyageur er nemlig en vidunderlig klokke. Teknisk fascinerende og utsøkt i sitt design.

På egen arm er det definitivt den 41 millimeter store varianter som sitter best. Den bærer så flott og glimrer slik med sin herlige komplikasjon, at jeg tilgir at en DLC-belagt bezel i teorien kan få seg noen merker ved uvøren bruk. Det samme gjelder den kjedelige dekoreringen av urverket som vises gjennom baklokket. For med Arceau Le temps voyageur på håndleddet vekkes godfølelsen umiddelbart, til en pris som gjør den mer oppnåelig enn komplikasjonen skulle tilsi. Fransk stil og reiselyst får du med på kjøpet.

Fakta og pris

Hermès Arceau Le temps voyageur

Diameter: 41 mm / 38 mm
Kassemateriale: DLC-belagt platina / stål
Urskive: Sort / blå
Glass: Safir
Vannresistens: 30 meter
Lenke: Alligatorrem

Urverk: H1837
Type: Mekanisk, selvtrekkende
Funksjoner: Timer, minutter, hjemmetid/reisetid med byindikasjon
Frekvens: 28.800 vph (4 Hz)
Gangreserve: 40 timer

Veiledende pris: 28.825 USD / 22.550 USD

Mer informasjon er tilgjengelig på hermes.com.


ANNONSE