Official Timekeeper
Visit Casio
00:00:00

Lik Tidssonen.no på Facebook og hold deg oppdatert på siste nytt fra urenes verden!

Nå som Apple Watch gjør sitt inntog, får jeg assosiasjoner FM radio og DAB (“Digital Audio Broadcasting) som er to litt sammenlignbare problemstillinger, med litt forskjellig utgang, kan det synes.

Apple Watch
Apple Watch

Mange lurer på om Apple Watch skal ramme det tradisjonelle klokkemarkedet. Det tror ikke jeg. I flere tiår har vi hatt tilgang til en presis klokke på kroppen (utenom armbåndsuret), fra telefonen som de fleste av oss er knyttet til. Det var lett å venne seg til en kjekk liten telefon som passer i lommen, gitt! Tanken på å si opp fastlinjen kom en stund etterpå, og var litt skummel i begynnelsen. Det ga seg fort, og nå leverer mobilleverandørene komplette sentralbordløsninger for digre bedrifter, uten en eneste fasttelefon. Klokken på armen kan nå bli bankkort, bil- og husnøkkel og mange andre fantasifulle ting. Det er utrolig, rett og slett, og det sementerer påstanden om at datarevolusjonen er mer omfattende enn den industrielle revolusjonen var.

Russlands eldste klokkefabrikk, Raketa, bidro til å få kameratene på jobb i tide.
Russlands eldste klokkefabrikk, Raketa, bidro til å få kameratene på jobb i tide.

Ur- og klokkeproduksjon sto sentralt i den industrielle revolusjonen. Fabrikkene som kom til, trengte stemplingsur og andre former for klokker, for å få alt til å stemme på samlebåndene. Arbeiderne trengte klokker for å holde arbeidstiden. Det å holde orden på tiden har vært viktig for oss i mange generasjoner. For å styre avtaler og fremtidig tidsbruk, har vi kalendere av mange slag. Nå kommer disse inn i klokken, og alt ligger i ”skyen”, et abstrakt sted som alle snakker om for tiden. Egentlig er skyen i California, stort sett. Den består av mange reoler og rekker av store skap fulle av harddisker. Helt fantastisk! Og ganske fjernt, psykisk som fysisk. Det er et stykke unna de mekaniske klokkene, og det er viktig. Jeg tror at vi setter mer pris på noe så konkret som et mekanisk urverk enn en programmerbar elektronisk dings. En interessant sak er i midlertid at gamle Atari-datamaskiner nå selges for astronomiske summer, og det gjør de tidligste Apple-maskinene også. Det kan hende vi vil knytte oss like sterkt til elektroniske eiendeler som til mekaniske. Det vil tiden vise.

Radio

FM-båndet egner seg dårlig som kringkastingsmedium, omtrent som de gamle analoge kassettene. Lydkvaliteten er begrenset og signalene forstyrres kraftig av refleksjoner av alle slag. Likevel har det noen flotte kvaliteter; det er robust og stabilt. Velegnet til fiskerimeldinger og trafikkinformasjon. DAB og andre digitale former for radio er det samme, bare litt smartere. Blant annet blir refleksjonene som FM har problemer med, til en styrke for DAB, da disse kan gjenkjennes og forenes, i stedet for å forstyrre hverandre. Man kan liste opp fordeler og ulemper i lange baner, men vi står igjen med at det er en form for kringkasting som er låst til en standard.

Bredbånd og mobilt bredbånd er åpne for alle former for datasignaler. De kan formidle alt fra epost til tv programmer og ulovlig spionasje. All kringkasting kan foregå trådløst via bredbånd, så hvorfor har vi ikke lagt bort planene om DAB? Det første svaret er dekning. Langt færre har gode mottaksforhold for datatrafikk enn for radio, men det er nå. Vi kan allerede lese om gigantene Google og Facebook som jobber for å få alle i hele verden med på internett. Motivet deres er selvfølgelig å tjene penger, mye skumle t eorier å se p å der, men det hører hjemme i et annet forum. De har alle forutsetninger for å få det som de vil, i nær fremtid.

En annen grunn til å beholde et dedikert medium for radio er at vi har flere plattformer å kommunisere på dersom det skulle oppstå en situasjon der en av dem blir borte. Godt poeng, og hvorfor ikke bevare FM for slike eventuelle, spesielle situasjoner? “Alle” har en eller flere FM-radioer, og båndet kan benyttes av nerder og spesielt interesserte i mellomtiden.

Jeg tror det er på tide å innse at de mest effektive eller de mest lønnsomme løsningene vil vinne. Telefonen eller klokken kan fungere som radio. Hvorfor skal vi da ha egne apparater som er låst til en funksjon? “Hvis telefonen ringer mens jeg høre på radio, da?” sier du. Jo da står radioen på pause til du er ferdig å snakke. Da kan du få med deg det de pratet om, i stedet for å lure på hva de sa, eller gå glipp av en god historie. Ellers kan vi tenke oss at klokken fortsetter å fungere som radio, mens telefonen blir telefon, eller vice versa.

Et godt eksempel på god klokkekunst: En Roger Dubuis kronograf som forvillet seg inn på benken min. Jeg ble nektet reservedeler, og Dubuis ble rasende over at jeg i det hele tatt hadde åpnet den rosa gullkassen.
Et godt eksempel på god klokkekunst: En Roger Dubuis kronograf som forvillet seg inn på benken min. Jeg ble nektet reservedeler, og Dubuis ble rasende over at jeg i det hele tatt hadde åpnet den rosa gullkassen.

De gode gamle mekaniske klokkene er ikke truet av mangelen på funksjoner. De er som FM-båndet; mangelfulle, mindre presise og har svært begrenset nytteverdi. Men de er desto høyere verdsatt! De har sjarm og de er bestandige. De kan vare i generasjoner og fortsatt fungere godt etter mange år i en skuff. Ofte tenker jeg på dem som et slags drivanker, en håndfast påminnelse om hvor vi kommer fra og hvor vi står. For uansett hvor dette bærer, er vi fortsatt mennesker med stort sett like mye fornuft som våre forfedre. Våre valg i hverdagen er neppe klokere enn deres valg i sin tid var, uten “skyer”, 4G og DAB.

Ingen kommentarer

Kommentarfeltet er stengt