Leses nå
Scandinavian Airlines System og Universal Genève Polarouter

Scandinavian Airlines System og Universal Genève Polarouter

Banebrytende luftfartshistorie og Gérald Gentas første store suksess.

Selv om sivil luftfart strekker seg helt tilbake til den spede begynnelsen på starten av 1900-tallet, var etterkrigstiden den diskutabelt kanskje viktigste æraen. Slutten av 1940-tallet markerte samtidig starten på det mange omtaler som flyprodusentenes gullalder, hvor viktige fremskritt fra militære fly ble høyaktuelle også på den sivile arena. Et eksempel er Douglas DC-6 som ble utviklet som et militært transportfly, men som allerede i 1946 kom i en sivil variant tilpasset et gryende passasjermarked.

Douglas DC-6B OY-KME «Arild Viking» fotografert på Bodø Lufthavn (Bilde: Norsk Luftfartsmuseum)

Innovasjon på både teknisk og kommersielt plan førte i tillegg til kvantesprang innen flyinstrumenter og navigasjon. Et felt som både historisk og nå er svært tett knyttet til nettopp tidtaking og klokker. Det skulle bane vei for et interessant samarbeid mellom et skandinavisk flyselskap og en sveitsisk urprodusent.

Polar Circle Shortcut

Sammenslåingen av et dansk, et svensk og et norsk flyselskap gjorde Scandinavian Airlines System (SAS) til en av verdens største aktører på starten av 50-tallet, med ruter til blant annet New York, Montevideo og Calcutta. Snart begynte drømmen om å ta snarveien over Nordpolen å gjøre seg gjeldende. Et rutevalg som potensielt kunne redusere en transatlantisk reise med et betydelig antall kilometer og knytte verdensdeler sammen på en ny måte.

Fra boken «Polarbasillen» av Einar Sverre Pedersen – J. W. Cappelens Forlag AS

Kryssing nært den magnetiske nordpolen gjorde imidlertid bruk av tradisjonelle kompass umulig. De sterke magnetiske feltene (kombinert med svært lave temperaturer) innvirket kraftig på flyets instrumenter – og potensielt også klokker og ur. Alternativer som bruk av sekstant var også svært vanskelig i vinterhalvåret (med solen under horisonten) og tradisjonelle kart var ubrukelige, all den tid man ikke kunne vite himmelretningen med sikkerhet.


ANNONSE


Løsningen kom fra amerikanske Bendix Aviation Corp. i form av et spesialutviklet gyrokompass som kunne peke ut en angitt retning i hele perioden flyet var i lufta. Sammen med et nyutviklet solkompass (som kunne ta ut solens posisjon ved hjelp av polarisert lys) og et nytt polarkart, ble navigering for første gang mulig.

Guttorm Viking etter ankomst i Tokyo (Bilde: SAS)

Ved bruk av de nye hjelpemidlene ble SAS i 1952 første selskap til å fly en trans-arktisk kurs med et passasjerfly, da DC-6B “Arild Viking” fløy fra Los Angeles til København. Året etter fløy SAS en testflight fra Norge til Alaska, som samtidig markerte den første flyvningen over den geografiske Nordpolen noensinne. Senere ble også flyvninger til Japan via Alaska gjennomført – og kommersielle flyvninger var med ett innen rekkevidde.

Universal Genève og Gérald Genta

For å bøte på utfordringene rundt magnetisme ble den meget anerkjente produsenten Universal Genève (UG) valgt som leverandør av armbåndsur til SAS og deres piloter.

Testing av klokker hos Universal Genève (Bilde: Ukjent)

Det ærverdige selskapet – som hadde historie tilbake til 1894 – var blant datidens mest prestisjefylte og teknisk kompetente, med armbåndsur som var både kostbare og ettertraktede. Selskapet hadde i tillegg et stort fokus på nettopp klokker med gode antimagnetiske egenskaper og ble derfor en naturlig samarbeidspartner for SAS.

Nøyaktige detaljer i avtalen mellom selskapene er uklare, men det virker på det rene at Universal Genève en gang på starten av 50-tallet fikk oppdraget om å utvikle en klokke som taklet påkjenningene med en transarktisk flyvning.

Gérald Genta designet Polarouter/Polerouter for Universal Genève (Bilde: Genta Heritage)

Prosjektet ble påbegynt og sammen med teamet av urmakere var hoveddesigneren den da 23 år gamle Gérald Genta. En mann som gjennom sine senere arbeider med (blant annet) Audemars Piguet Royal Oak, Patek Philippe Nautilus, Omega Constellation, IWC Ingenieur og Cartier Pasha, trolig må regnes som den mest innflytelsesrike klokkedesigneren noensinne. Det som kan kalles hans første store suksess skulle imidlertid komme i forbindelse med bestillingen fra Universal Genève og SAS.

Helge Viking og Royal Viking over Nordpolen

Lastet med overlevelsesutstyr for arktiske forhold markerte de to flyene Helge Viking (SK931 – København til Los Angeles) og Leif Viking (SK932 – Los Angeles til København) starten på en ny kommersiell flyrute av historisk betydning. Førstnevnte fikk oppdraget da opprinnelig oppsatt maskin «Arild Viking» fikk problemer med air-condition-anlegget, mens sistnevnte ble omdøpt «Royal Viking» for anledningen – under en høytidelig dåpsseremoni med den amerikanske skuespilleren Cyd Charisse før avgang.

Med avgang 15. september 1954 og med mellomlandinger i Söndre Strömsfjord på Grønland og Winnipeg i Canada, var det en begivenhet som høstet internasjonal oppmerksomhet.

Ti over åtte på morgenen forlot Helge Viking København med 32 passasjerer og 12 crewmedlemmer ombord. Normalt hadde en DC-6B to piloter, to navigatører, to flymaskinister og tre kabinansatte, men for den viktige flyvningen var bemanning forsterket – trolig for å ta seg ekstra godt av de mange prominente gjestene.

Helge Viking ble ledet av kaptein Poul Jensen helt til Winnipeg, hvor kaptein Mikal Aschim og et nytt crew overtok. Rett over 27 timer etter avgang fra København landet flyet i Los Angeles, kl. 02:18 lokal tid den 16. november. En stor minneplakett i marmor ble overrakt i gave for å minne anledningen og denne kan fortsatt ses på utsiden av LAX Flight Path Museum.

Tre skandinaviske statsministere var med på første fly fra København til Los Angeles. Fra venstre: Hans Hedtoft (Danmark), Tage Erlander (Sverige) og Oscar Torp (Norge)

Samtidig forlot «Royal Viking» Los Angeles kl. 00:20 lokal tid med 32 passasjerer og en besetning på kun seks, i form av to piloter, en flymaskinist og tre kabinansatte. Passasjerer inkluderte Norris Poulson (borgermesteren av Los Angeles), samt skuespillerne Walter Pidgeon og Jean Hersholt. Under mellomlandingen i Winnipeg fikk kaptein Sven Gibson med seg en ekstra flymaskinist, samt to navigatører. Også passasjerlisten ble utvidet med fem, herunder den canadiske transportministeren George Mahler. Royal Viking nådde den danske hovedstaden klokken 09:18 den 16. november.

For å markere begivenheten litt ekstra møttes de to flyene da de passerte Nordpolen, og den historiske hendelsen ble sendt på radio i Danmark, Norge og Sverige.

Noen helt spesielle Universal Genève Polarouter

Samtidig som SAS satte i gang sine kommersielle flyvninger over polområdet var Universal Genève klare til å presentere utfallet av sin tekniske kompetanse på antimagnetiske klokker, kombinert med Gentas design. Resultatet var Universal Genève Polarouter.

SAS Polarouter (ref. 20217-6) solgt for 12.500 sveitsiske franc av Sotheby’s i 2018 (Bilde: Sotheby’s)

Også her er det detaljer som er uklare, men på det rene er at flere av mannskapene på disse første flyvningene fikk overrakt utgaver av den helt nye Polarouter – pyntet med SAS’ logo for anledningen. Om de mottok disse før avgang eller ved landing er usikkert.

Hvorvidt samtlige crewmedlemmer (og om dette inkluderer de som gikk av i Winnipeg) fikk en utgave av UG SAS Polarouter er også uklart. Basert på bildene under (som trolig er tatt med markedsføring for Universal Genève i mente) virker det imidlertid som at klokker ble gitt til alle, inkludert kabinpersonalet.

Bildet viser Royal Viking og kan være tatt ifbm. crewbytte eller ved ankomst i København (Bilde: SAS)

Nøyaktig hvor og når bildet er tatt er imidlertid ikke kjent, men det er tydelig at klokkene rundt håndleddet er bedt om å få litt ekstra fokus. Basert på klokkene som har dukket opp på samlermarkedet fremstår det mer sikkert at klokker ble gitt begge mannskapene – både de som landet i USA og de som tok turen motsatt vei.

Klokkene som har dukket opp med proveniens er alle av en helt spesifikk type Polarouter. Alle deler det unike referansenummeret 20217-6 (som ikke har vært benyttet på noen andre klokker fra selskapet) og har hvit skive med SAS-logo, uten minuttmarkeringer. Det kan imidlertid ikke fastslås helt sikkert at alle fikk nøyaktig denne utgaven. Ei heller om de var eksklusivt produsert til crewene for disse to første flyvningene, eller om de i tillegg ble gitt annet flyvende personell i aktiv tjeneste.

Bildet viser trolig crewmedlemmer fra SK931 eller SK932 i Los Angeles (Bilde: SAS)

I forbindelse med denne artikkelen tok jeg kontakt med en av de som har fordypet seg mest i Polarouteren fra Universal Genève, nemlig engelske Andrew Willis (som også er forfatter av den kommende «The Polerouter Book» som går i dybden på hele modellserien). Willis forteller at de åtte eksemplarene med historikk han har studert alle er av denne typen, med serienummer som strekker seg fra 1.648.528 til 1.648.644.

Dette indikerer at produksjonstallet kan ha vært minst 116 eksemplarer, uten at man med det kan garantere at disse spesielle Polarouterne ble produsert med sammenhengende serienummer.

Eske til Polarouter (Bilde: Ukjent)

At antallet skal være så høyt (eller enda høyere) er vanskelig å si med sikkerhet, basert på det lave nummeret klokker som har dukket opp. Det nok flere av disse som fortsatt befinner seg hos mottakernes familier, eller i verste fall har gått tapt gjennom de 70 år.

Spesialutgaver til høytstående herrer?

Som nevnt var det på begge de historiske avgangene også en rekke høytstående embetsmenn ombord. Mest prominent var kanskje gjestelisten som dro mot vest, med statsministrene fra alle de skandinaviske landene – Hans Hedtoft (Danmark), Erlander Day (Sverige) og Oscar Torp (Norge), samt prins Axel av Danmark ombord.

Polarouter De Luxe SAS ref. 10234-1 i helgull med gravert skive. Solgt av Sotheby’s i 2019 for 7.500 sveitsiske franc (Bilde: Sotheby’s)

Spesialutgaver av Polarouter De Luxe (ref. 10234-1) i helgullkasse med gravert SAS-logo på skiven har dukket opp på det åpne markedet noen få ganger. Teorien er at disse ble gitt til de ulike lands statsministere og/eller de øvrige embetsmenn ombord, men er aldri offisielt bekreftet. En annen løselig teori er at disse utgavene ble gitt til pilotene, mens øvrig crew fikk utgaven i stål. Videre spekuleres det i om disse gullutgavene ble gitt på et senere tidspunkt og ikke ved landingen i Los Angeles. Uansett virker klokkene aksepterte som originale i samlermiljøet rundt Universal Genève.

Én av de to kjente eksemplarene av Universal Genève SAS Polarouter De Luxe (Bilde: Yohanes A. Christian)

I følge det renommerte auksjonshuset Sotheby’s og ekspert Willis, har kun to eksemplarer vært observert på det åpne markedet noen gang. Serienumrene på disse to (1678558 og 1678562) kan imidlertid indikere at minst fire eksisterer eller ble produsert.

Tekniske detaljer

SAS Polarouter av typen 20217-6 kom i en 34,5 millimeter stor urkasse av rustfritt stål, med pent vridde remfester. En glatt ytre bezel får selskap av den karakteristiske indre bezelringen med et riflet solstrålemønster og kraftigere markeringer (doble klokken tolv) for hvert kvarter.

SAS Polarouter (20217-6) solgt av Kaplans for 205.000 svenske kroner i mai 2020 (Bilde: Kaplans)

Skiven (som hviler under plexiglass og skal ha vært levert av Stern) er kremfarget hvit med SAS-logoen og «Polarouter» klokken tolv, mens teksten «Automatic Universal Genève» er plassert på nedre del. Nederst finner vi teksten «Swiss». Viserne er «Dauphin»-formede og uten selvlysende materiale (som vi finner på mange andre utgaver av modellen). UG Polarouter hadde en oppgitt vanntetthet til 50 meter.

Universal Genève SAS Polarouter (Bilde: Andrew Willis / Claremont Vintage)

Kassen er produsert av Huguenin Freres (som kanskje er mest kjent for sine kasser til Omega Speedmaster fra samme periode) og på innsiden finner vi et egenprodusert cal. 138 SS «bumper»-urverk med målene 28,2 mm x 5,55 mm. Urverket opererte med en frekvens på 18.000 halvsvingninger per time og hadde 17 juveler.

Urverket på SAS Polarouter (20217-6) solgt av Kaplans i mai 2020 (Bilde: Kaplans)

Uttrykket «bumper» refererer til opptrekksmekanismen. Rotoren opererer ikke med full rotasjon, men i 315 grader mellom to fjærer som fungerer som sjokkabsorbenter («bumpers»). Disse ses tydelig på bildet ovenfor. I bruk var den begrensede rotasjonsmuligheten imidlertid lite energieffektiv, og urverkene skal ha krevd en del trekking for hånd.

SAS Polerouter De Luxe hadde referansenummer 10234-1. Den har klare designmessige likhetstrekk med stålvarianten, men det er også åpenbare forskjeller utover det edle kassematerialet. Klokkene har rette og langt smalere remfester, samt et noe annet design på den indre bezelen. Kasseprodusenten skal også være en annen enn på stålvarianten, nemlig Jung & Cie fra La Chaux-de-Fonds, mens gullenken og esken på eksemplaret nedenfor virker å være produsert i Sverige.

Polarouter De Luxe ref. 10234-1 i helgull med gravert skive. Solgt av Dalarnas Auktionsbyrå AB for 118.000 svenske kroner i mars 2019 (Bilde: Yohanes A. Christian / Dalarnas)

Skiven er i tillegg en helt annen variant enn de normale SAS-utgavene, med en stor gravert logo fremfor en trykt variant. Denne tar opp hele plassen mellom senter og klokken tolv, mens øvrig tekst er flyttet ned på skiven. Også på disse klokkene fant man et tilsvarende 138 SS-urverk på innsiden som på stålvarianten.

Omdiskuterte utgaver

Mens de to variantene vist ovenfor virker å være 100 prosent aksepterte er det noe mer usikkerhet og diskusjon rundt flere andre utgaver av Universal Genève Polarouter med SAS-logo fra samme tidsrom. Selskapets brokete eierhistorie i ettertid av storhetstiden på 1950- og 60-tallet har også gjort at arkivmaterialet ikke virker å være tilgjengelig i ønsket grad.

Først og fremst er utgaver med sort skive og trykt SAS-logo i gullfarge. Det har dukket opp bilder av et eksemplar i stål (ref. 20217-4) og et eksemplar i gullplett/forgylt (ref. 20214-4). I tillegg hevder en bruker på et internasjonalt forum å ha tilsvarende skive i en kasse av helgull, uten at bildebeviser eller videre informasjon for sistnevnte er presentert.

Forgylt utgave med sort skive, ref. 20214-4 (Bilde: Wind Vintage)

Mens enkelte har tatt til orde at dette kan være helt eller delvis forfalskede og/eller sammensatte utgaver er det mange ting som peker på det motsatte.

Dersom originale dreier det seg trolig om prototyper eller forsøksversjoner som kanskje ikke har blitt realiserte. Det kan forklare at modellnavnet «Polarouter» mangler – og støttes delvis av både serienummer på klokkene (16842xx på stålutgaven og 1649118 på den forgylte) og skivene (produksjonsnummer fra Stern) som begge indikerer produksjonsdato rett rundt samme tid som utgavene med hvit skive.

Samtidig er klokkene utstyrt med korrekt urverk for de tidlige modellene. De tre modellene skal (dersom man legger informasjonen fra nåværende eiere til grunn) alle ha dukket opp uavhengig av hverandre og fra ulike kilder. Klokkene har også vært solgt til lave priser, med opphav trolig fra dødsbo og/eller som del av større samlinger med gamle klokker og ur.

Stålutgave med sort skive, ref. 20217-4 (Bilde: Mazoue @ Omega Forums)

Skeptikere peker på manglende tekst på skiven (Polarouter og Swiss er helt borte), samt bruken av visere med selvlysende materiale på stålutgaven. Viserne er imidlertid korrekt for referansen, som normalt hadde dette når den ble levert med sin standardskive.

En annen utgave er en variant som i det vesentlige er lik den hvitskivede stålmodellen, men som har et annet referansenummer (20217-5). Noen ytterst få av disse skal ha dukket opp og de skilles enklest fra standardmodellen med minuttskalaen langs skivekanten. Også her finner man visere med selvlysende materiale i midten, som også går igjen på sirklene for hver hele time.

Ref. 20217-5 med minuttskala langs skivens ytterkant (Bilde: kpdp54 @ Instagram)

Det spekuleres i om dette er en offisiell modell som ble gitt ut senere enn de velkjente ref. 20217-6, men mer sannsynlig virker det å være at dette er tidligere prøvemodeller. Ingen av de eksemplarene av 20217-5 som har dukket opp har kommet med proveniens som knytter de til SAS-mannskap eller flyvninger. Ulikt 20217-6 var 20217-5 tilgjengelig som vanlig modell med Universal Genève-logo. Mange av de fremste samlerne mener at disse er originale, men ingen har hittil lykkes i å bringe helt entydige svar til bordet.

Senere spesialbestillinger?

Også flere ulike helgullvarianter har dukket opp i samlermiljøet. Andrew Willis forklarer at han har sett en rekke forskjellige versjoner av disse, og har en teori om at SAS (kanskje spesielt den amerikanske grenen av) benyttet slike klokker for å hedre lang og tro tjeneste for sine ansatte gjennom 1960- og 70-tallet.

To ulike varianter av disse klokkene virker å ha funnet veien til samlerkretser og er begge av senere dato enn de opprinnelige SAS-klokkene. Dette ses tydelig både på bruken av Universal Genèves «U»-logoer, samt at dette er varianter av Polerouter som bygger på nyere modeller enn basemodellen fra 1954. Mye tyder på at disse (dersom originale) er helt spesifikke spesialbestillinger, som derfor finnes i svært få eller kun ett eksemplar av hver.

Spesialutgave basert på Polerouter Super (Bilde: Yohanes A. Christian)

Den første utgaven er en klokke som virker å være basert på Polerouter Super, men som i følge nåværende eier Yohanes A. Christian er uten et spesifikt referansenummer. Baklokket er merket med «18 karat Gold», mens selve kassen har merkinger som viser at den trolig er produsert i USA. Dette var en relativt vanlig praksis da importerte gullkasser ble pålagt høye avgifter. Nevnte merkinger gir grobunn for spekulasjon om at denne er bestilt spesielt for en høytstående ansatt i SAS med arbeidssted i USA.

Klokken er utstyrt med et caliber 1-69 med mikrorotor, som er forenelig med en produksjonsdato på siste halvdel av 1960-tallet.

Den andre klokken er også en utgave av Polerouter i helgull med referansenummer 169101/01 og serienummer 2375036. Også denne er av langt nyere dato enn de opprinnelige SAS-utgavene, og kommer med samme caliber 1-69 som gullutgaven ovenfor.

Skiven på denne har også en gravert SAS-logo, men skiller seg likevel ut med flere detaljer (herunder teksten SAS under graveringen).

Baksiden på kassen er inngravert med teksten: «T. H. NILERT March 1941 March 1961». Tore H. Nilert var leder for SAS i Nord-Amerika i nevnte periode og kan derfor ha vært en naturlig mottaker av et slikt jubileums-ur. Skeptikerne stusser imidlertid på at serienummeret på kassen indikerer en produksjonsdato noe senere, nemlig 1964-65 og originaliteten har ikke hittil vært mulig å verifisere.

Polarouter / Polerouter i Universal Genèves videre historie

Overrekkelsen av de nye armbåndsurene markerte samtidig starten på Universal Genèves mest suksessfulle kolleksjon noensinne. Polarouteren (som etter kort tid byttet navn til Polerouter) skulle bli en stor kommersiell suksess, med et utall ulike varianter i løpet av de neste tiårene. Disse naturlig nok uten SAS-logo, men med Universal Genèves egen logo i ulike varianter.

Allerede dagen etter flyvningen dukket den første reklamen for de helt nye Polarouter opp i amerikanske aviser og gjennom sin levetid ble knytningen til SAS (og de krevende flyvningene over Nordpolen) hyppig brukt i reklamemateriell fra selskapet. Over ser vi både en reklame med norsk tekst knyttet til Norges Urmakerforbund, samt en engelsk variant fra velkjente National Geographic.

Universal Genève SAS Polarouter er blant de aller første utgavene av modellen, men allerede i løpet av samme år hadde selskapet lansert en rekke varianter med ulike skivefarger og detaljer. Senere kom også utgaver med nye og mer effektive urverk, som cal. 215 med mikrorotor. Her havnet imidlertid Universal Genève i rettslig patenttvist med Büren Watch Co SA, som resulterte i kompenasjonsbetalinger til sistnevnte gjennom urverkets produksjonstid.

Gjennom sin levetid (som i første omgang varte frem til 1969) ble også Polerouter laget i en rekke ulike varianter, herunder Polerouter Jet, Polerouter de Luxe, Polerouter Super, Polerouter Genève, Polerouter Compact, Polerouter Day-Date Polerouter «NS», Polerouter III og Polerouter Sub. Polerouteren ga også inspirasjon til en flere modeller fra andre selskaper, med Tudors Oyster Prince «Tuxedo» ref. 7950 som et av eksemplene.

Etter at produksjonen opphørte i 1969 gjorde modellserien et lite comeback på slutten av 1980-tallet, men da som kvartsutgaver og uten at de kan sies å ha blitt noen større suksess.

For Universal Genève som selskap ble storheten gradvis visket ut – hånd i hånd med deres satsninger på kvartsur gjennom 1970- og 80-tallet. Selskapet ble i 1989 solgt til investeringsgruppen Stelux (basert i Hong Kong). Det resulterte i en slags relansering i 2001, uten at det brakte gammel storhet frem i lyset. Selskapets oppdaterte nettsider i 2019 ga entusiastene en grad av nytt håp, men satsningen virker foreløpig å være både halvhjertet og rettet mot en liten del av det asiatiske markedet.

SAS Polarouter er en hellig gral for mange samlere av Universal Genève (Bilde: Ørjan A. Johannesen)

I vintage-kretser har imidlertid Universal Genève fått stadig økende oppmerksomhet de senere år. Der har resultert i økende priser og ny anerkjennelse for selskapets gamle bragder. I 2019 ble blant annet en Polerouter tilhørende kampsportlegenden Bruce Lee solgt for 29.000 amerikanske dollar av auksjonshuset Phillips. For de fleste samlere av Universal Genève kan det likevel trygt hevdes at SAS Polarouter er en av de virkelige rosinene i pølsa.

Kilder: Barnebys, Claremont Vintage (Andrew Willis), Dalarnas Auktion, Kaplans Auktioner, Omega Forums, Polerouter.de, SAS / Scandinavian Traveler, Sotheby’s, Wind Vintage


ANNONSE