Jubileet markeres med en ny og «definert» generasjon av den profesjonelle dykkerfamilien.
Selv om Speedmaster stikker av med seieren som den mest ikoniske familien i Omegas kolleksjon, er ikke Seamaster veldig langt bak. To modellserier som gjennom årtier har bydd på et vell av varianter, og som begge skylder sitt opphav til 1950- og 60-tallets revolusjonære fremskritt innen produksjonsteknikk og klokkeinnovasjon.
For ganske nøyaktig tyve år siden dro Omega frem underkolleksjonen Planet Ocean som et ferskt tilskudd til Seamaster-familien. En serie klokker som løftet seg enda et hakk på den profesjonelle stigen, med 600 meters vanntetthet som sine fremste attributt. Etter to tiår er det nå tid for å stifte bekjentskap med hittil nyeste generasjon – som først og fremst byr på en definert visuell oppgradering.
En rik historie
Sammen med en håndfull andre merker er Omega definitivt blant adelen innen klokker for det våte element. Det hele startet i 1932 med lanseringen av «Marine», som på ingen måte minner om dagens moderne slektninger, men som likevel var banebrytende for sin tid.
Den virkelige revolusjonen innen vanntetthet og armbåndsur for både profesjonelle og rekreasjonsdykkere fant imidlertid sted fra midten av 1950-tallet og gjennom de neste par tiårene. Perioden brakte oss ikoner som Seamaster 300, Seamaster 1000 og PloProf fra Omega, som både er ettertraktede samlerobjekter og åpenbare forfedre til mange av dagens modeller.
ANNONSE
For Seamaster-kolleksjonen er det Seamaster Diver 300M som er dagens grunnutgave, mens man finner Moonwatch Professional som Speedmaster-familiens ekvivalent. Sammen utgjør de hjørnestenene i Omegas katalog. Grunnmodeller som fungerer som selskapets «melk og brød», og samtidig fungerer som en inngangsportal til merkets univers.
Bak de åpenbare ikonene skjuler det seg nemlig et omfattende utvalg av modeller, herunder Planet Ocean, som gjorde sin entré som underfamilie av Seamaster tilbake i 2005. En klokkeserie som hentet mye inspirasjon fra spesielt Seamaster 300 fra sent 50- og tidlig 60-tall, med elementer som arabiske numeraler på 12, 3, 6 og 9 og de karakteristiske pilformede viserne.
Modellserien pushet grensene ytterligere fra basemodellene i Seamaster-familien, med økt størrelse og en doblet vanntetthet til 600 meter som de kanskje mest håndfaste endringene. Resultatet var et enda røffere og mer sporty alternativ, som fortsatt beholdt en hverdagslig eleganse.
Allerede i 2009 kom den første viktige oppdateringen, med introduksjonen av den patenterte Liquidmetal-teknologien. Det ga bezelringen en svært ripesikker og lettlest overflate, i en tid hvor aluminium fortsatt regjerte som det foretrukne valget.
To år senere kom det første virkelige generasjonsskiftet, da Omega gjorde en større oppdatering av samtlige klokker i serien. Endringene inkluderte nye blanke tallskiver, keramisk bezelinnlegg, innsyn til urverket via baklokket, samt en oppdatert utgave av kaliber 8500 med balansefjær i silisiumslegeringen Si14.
Tre år senere klarte man også å knekke koden med å produsere oransje keramikk, som raskt tok plass blant valgmulighetene.
Tredje og (inntil i dag) siste generasjon av Planet Ocean gjorde sin debut i 2016. Oppdateringen ga serien METAS-sertifiserte urverk, som sammen med co-axial-gangen har blitt varemerker i seg selv for Omega. Flere estetiske oppdateringer stod også på menyen, og dro serien mer mot det moderne.
Gjennom årene med Planet Ocean har også ulike komplikasjoner som kronograf og GMT entret scenen. Sammen med ulike materialer og spesialutgaver (knyttet mot blant annet de olympiske leker og alles favorittagent James Bond) har det utvidet valgmulighetene fra basemodellene i stål og befestet Planet Ocean som en omfangsrik gren av Seamaster-universet.
Verdt å nevne er også underkolleksjonen Ultra Deep fra 2022, som tidoblet vanntettheten til høyst akseptable (og strengt tatt fullstendig unødvendige) 6000 meter.
Fjerde generasjon
Nå er det duket for den fjerde generasjonen av familien og allerede ved første øyekast vil se at den rykende ferske kolleksjonen byr på en stor estetisk oppdatering av det ytre. Selv om klokkene fortsatt er umiskjennelig Planet Ocean, ser man et design som er langt mer definert og direkte.
Borte er de litt runde formene fra forgjengerne, mens tydelige fasetter hvor det veksles mellom polerte og børstede overflater tar plass. Det er en dramatisk endring fra de første utgavene, men følger på sett og vis utviklingen som har skjedd over modellseriens tyve leveår.
Det skarpere designet hentes også opp i numeralene, som i tillegg har «åpen ende» på henholdsvis 6- og 9-tallet. Sistnevnte som et lite nikk både mot den originale Planet Ocean og tidlige Seamaster-modeller, som også hadde samme detalj.
En detalj som er verre å se på bilder er en vesentlig (og viktig) reduksjon av den 42 millimeter store kassens høyde. Denne viser nå 13,79 millimeter, mot den kritiserte 16,1 millimeter høyden på den foregående generasjonen. Det er en merkbar og viktig endring.
Den reduserte tykkelsen skyldes først og fremst nyvinninger i kassedesignet, hvor en indre ring og et baklokk av titan bidrar med økt styrke. Innovasjoner som Omega tar med seg fra nevnte Ultra Deep, og som er med å sikre at klokkene forblir vanntette under kraftig trykk. Det betyr samtidig at man må forsake innsynet til det METAS-sertifiserte 8912-urverket på innsiden.
En annen vesentlig endring, i det minste for entusiastene, er at selskapets karakteristiske heliumventil glimrer med sitt fravær. Ventilen har lenge skapt debatt, også på lillebror Seamaster Diver 300M, men vil neppe savnes veldig på nyhetene.
For fjerde generasjon har Omega også gjort en stor jobb med lenkedesignet, som nå tenderer mot integrert – og hvor både linjene og finisjen fra urkassen hentes opp. Det betyr rettere vinkler og en flatere profil, samtidig som tykkelsen også her er redusert.
Mikrojustering er på plass i foldespennen, som også kommer med en såkalt «diver extension» for bruk på utsiden av våtdrakten. Gummiremmer med foldespenne er også et mulig tilvalg, og vil trolig bli det foretrukne valget for mange i sommerhalvåret.
Førsteinntrykk
Planet Ocean virker å ha blitt et litt oversett kapittel i Omegas kolleksjon. Ikke nødvendigvis av merket selv, men av entusiastene – som heller har sett mot øvrige alternativer med større allsidighet. Den velvoksne familien har opplevdes i overkant rotete, hvor spesielt kassehøyden på de nyeste generasjonene har vært et gjentakende emne for kritikk.
Med Ultra Deep så man et designspråk som dro familien mot det mer definerte og kantete. Det tas nå med med inn i baseutgavene, men i enda tydeligere form. Designet vil garantert skape reaksjoner hos entusiastene, hvor kritikere vil mene at klokken dras for langt mot konkurrenter som TAG Heuer Aquaracer eller Zenith DEFY, mens andre vil mene at endringen er en nødvendig og etterlengtet raffinering til det bedre.
Det kan også argumenteres for at 1980- og 90-tallets Seamastere har fungert som inspiratoriske aktmodeller.
Rundt hånden byr også nyhetene på en annen og nettere opplevelse enn hva som har vært tilfelle tidligere. I det minste i størrelsen som nå er presentert. Fortsatt kan klokken vanskelig omtales som slank, men den topptunge følelsen er kraftig redusert, som igjen gir en merkbart bedre balanse på armen. Den totale kvalitetsfølelsen er også strålende, med sylskarpe detaljer og en opplevelse av gjennomgående soliditet.
Endringen i høyde gjør også at klokkene oppnår en økt visuell harmoni, hvor de ulike elementene i totalpakken fungerer godt sammen. Her treffer Omega godt på de små detaljene, som avstanden mellom tallskive og glass, samt bezelringens utforming og funksjon. Lesbarheten er også strålende, nærmest fra uansett vinkel.
På lenke oppleves bærekomforten som høy, hvor både korte ledd og mikrojustering bør gjøre det enkelt å finne perfekt passform for de aller fleste. Den lavere kasseprofilen gjør også at lenke oppleves som et mer aktuelt alternativ, selv om Planet Ocean aldri kommer til å bli en klokke som enkelt sniker seg under skjorteermet.
Foldespennen er fremdeles ørlite stor og med en mikrojustering som ikke gir det visuelt vakreste utseende. Det gjør at den silkemyke gummiremmen seiler opp som en personlig favoritt – ikke minst på den oransje varianten. En enkel måte å bytte mellom de to alternativene, uten bruk av verktøy, savnes dog i herrens år 2025.
Selv om totalen vitner om et mer gjennomtenkt produkt, er det fortsatt litt vanskelig å vite helt hvor Omega ønsker seg med nye Planet Ocean. Mens de tekniske egenskapene vitner om en helprofesjonell dykker, gjør en relativt utstrakt bruk av polerte flater at klokkene vanskelig kan betegnes som rene arbeidsverktøy. Det gjelder ikke minst på kassens skråkanter og lenke, hvor foldespennen vil være en typisk ripemagnet.
En oppskrift som kombinerer det beste fra to verdener er imidlertid ingen revolusjon, og det er kanskje nettopp det Omega sikter på. En vakker hverdagskompanjong, som i tillegg tåler alle prøvelser og juling brukeren måtte finne på å utsette den for. Det kan passe mange godt, enten man jobber som James Bond eller ikke.
Totalen kan trolig appellere til et bredere publikum enn tidligere, og kanskje spesielt de som ønsker et litt mer krydret alternativ enn den trygge Seamaster Diver 300M. Klokker som er lekne, pene og bøllete i én og samme pakke, hvor utgaven i oransje drakt på gummirem utvilsomt er en sommerklokke med stor forbokstav og utropstegn.
Tre (syv) nye klokker
Totalt syv nye referanser vil dukke opp allerede fra lansering, men i praksis er det snakk om tre nye klokker i henholdsvis sort, blå eller oransje utførelse, som skilles av aktuelt tilvalg av lenke eller gummirem.
Prismessig legger nyhetene seg litt i overkant av foregående modeller, med veiledende priser i spennet fra 103.000 til 113.800 norske kroner. Bli heller ikke overrasket om nye størrelser, materialer og komplikasjoner vil finne veien inn på familietreet ila. de neste par årene.
Mer informasjon om nye Planet Ocean finner du på omegawatches.com.
ANNONSE
