Med nye tallskiver endres Polaris Chronograph fra litt traust til sexy.
Få selskaper kan vise til en like rik historie innen urverk- og klokkeproduksjon som Jaeger-LeCoultre. Det sveitsiske manufakturet har levert mekanikk til mange av verdens fremste produsenter gjennom årtier, men har slitt litt med å etablere sine egne ikoner – i det minste om Reverso ikke tas med i ligningen.
Da selskapet i 2018 kunne presentere den nye Polaris-familien, var det utvilsomt et forsøk på å gjenopplive historiske aner fra eget arkiv, men i en ny og tidsriktig pakke. Med flere ulike varianter – herunder en kronografmodell – var det også tydelig at dette var en familie for fremtiden, som Jaeger-LeCoultre ønsket å utvide til å bli en ny og sterk bærebjelke i kolleksjonen. Som en hverdagsklokke hvor man ville kombinere robuste spesifikasjoner med en passende dose eleganse.
Hvorvidt Polaris har blitt den suksessen som Jaeger-LeCoultre håpet på er litt uvisst. Noen umiddelbar storselger ble familien ikke, men som med fin vin har den unge klokkefamilien høstet økt anerkjennelse ettersom tiden har gått. Vellykkede utvidelser, med utgaven med evighetskalender som et godt eksempel, har også gjort familien mer komplett og versatil enn noen gang.
Blant modellene som har høstet kanskje minst oppmerksomhet er kronografutgaven, som hittil har vært tilgjengelig i enten sort eller blå. Det er åpenbart noe Jaeger-LeCoultre også selv har erfart, for nå lanseres to ny varianter med helt nye – og langt vakrere – graderte tallskiver. En utgave i blå, samt en som kanskje best kan beskrives som en neo-vintage panda.
ANNONSE
Polaris Chronograph
Grunnoppskriften på de to nyhetene er identisk med den eksisterende Polaris Chronograph, som altså gjorde sin debut tilbake i 2018. Det betyr en urkasse av stål hvor børstede og polerte deler kombineres i skjønn harmoni, en vanntetthet til 100 meter og hvor ytre mål er oppgitt til 42 x 13,39 millimeter.
Under safirglasset byr imidlertid nyheten på et helt nytt ansikt. En flett ny tallskive, som fysisk er sammensatt av flere ulike deler, hvor man viser manufakturets horologiske muskler innen tallskiveproduksjon på en langt mer direkte måte enn før.
Først ut er en blå variant, hvor man ser åpenbare likhetstrekk med fjorårets evighetskalender fra samme familie. Det betyr en dyp blåfarge som mørkner mot ytterkantene i flere omganger, henholdsvis på den sentrale og den ytre delen av den flerdelte tallskiven. Jaeger-LeCoultre har også valgt å inkludere noen hint av oransje, og resultatet blir derfor langt mer spennende enn vi så på den opprinnelige blå utgaven.
Mest oppsikt er det imidlertid den grå varianten som står for. Den byr riktignok på samme graderinger som sitt søsken, men med en lys grå grunntone, får vi et snev av både vintage, panda og sportslig karakter i en og samme sleng. En ekstrem dybdeeffekt oppnås ved at man bruker ulike typer finish og overflateteknikk, hvor man deretter – for hånd – påfører lag på lag (35 i tallet) med lakk. Det gir en visuell opplevelse som vanskelig kan gjengis med rettferdighet på bilder.
Urverket på innsiden er selvsagt produsert av selskapet selv og er Jaeger-LeCoultres kaliber 761. Det kolonnehjulsbaserte kronografurverket består av 248 deler og byr på solide 65 timers gangreserve. Med en flott finish er det helt på sin plass at man kan bevitne skjønnheten gjennom safirglasset i baklokket.
Mens den blåskivede utgaven blir levert med både lenke og gummirem til en totalpris på 16.100 EUR, virker den gråskivede varianten å komme med en sort gummirem og en beige canvasrem. Her antas det at lenke kan bestilles separat, for de som ønsker det, men med en oppgitt pris på 15.500 EUR uten lenken, spørs det om en slik totalpakke vil bli noen kakk dyrere. Sistnevnte er foreløpig kun tilgjengelig som en «online premiere», men antas å komme også til fysiske utsalgssteder etter hvert.
Førsteinntrykk
Det er vanskelig å sette spørsmålstegn ved Jaeger-LeCoultres evner innen klokkeproduksjon. Gang på gang har selskapet bevist sine styrker, gjerne i en pakke hvor fantastisk mekanikk, håndmalte skiver, guilloche, gyrotourbilloner eller annet snacks er elementer – og med priser som gjør at de fleste av oss bare kan drømme om å ha det rundt håndleddet.
Setter vi fokus på de mer normale kjernekolleksjonene er det imidlertid fullt mulig å beskylde den ærverdige produsenten for å være litt kjedelig. Selv om selskapet behersker elegante dressklokker og ensfargede skiver, er det moro å se at man gir mer liv og punch til en kolleksjon som Polaris. Det fortjener den, for Polaris er fortsatt en undervurdert kandidat som sporty hverdagsklokke. Det mistenker jeg kan endre seg, når Jaeger-LeCoultre endelig trer litt ut av det forsiktige og lar kolleksjonen skinne fortjent.
ANNONSE
