Ventelister og rotten bransjestandard globalt.

Medlem
21. aug. 2018
Innlegg
161
Sted
Innlandet
Hei,

Jeg var nylig i Japan og fikk oppleve et ekstremt velfungerende og profesjonelt «bruktmarked».
Jeg sier «brukt» i form av at alle ur som finner plass i utstilling i Japan har nær mint condition. Dette gjelder også eldre modeller.
Eneste klokkene jeg så med en hvis form for slitasje var eksempelvis Tudor Submariner fra tidlig 90` og liknende.
(Flere eksempler naturligvis).

Vi som har Rolex eller andre liknende ur som krever ventelister for spesielt utvalgte hadde en flott tid med å prøve alle ur som måtte appellere til egen smak.
For her er temaet for innlegget.
Tilgangen på klokker var ekstrem. Jeg besøkte de største byene, og alle hadde samme utvalg. Prismessig var de tett på markedspris Når det gjaldt Daytona o.l.
Og som sagt. Tilgangen var EKSTREM. Enkelte butikker hadde opp til 30 Daytonaer med hvit skive. Brukt som nye.
Rolex boutiquene i Japan hadde selvfølgelig ingen klokker tilgjengelig. I Tokyo måtte du bestille venteplass FØR ankomst til Japan for i det hele tatt og få betjening!!!

Patek Phillipe Nautilus m.fl. Var det mange av. På selv de minste forhandlerne var det modeller i millionklassen på bruktmarkedet.
Og jeg gjentar. Tilgangen på de klokkene alle ville ha var EKSTREM.
Hvordan kan de største forhandlerne/merkene se på at markedet tømmes for å selges «second hand» i Japan og Hong Kong?
Som privatkunde mister man all respekt for dette.
Klokkene «Bjerke ikke har» er i overflod på bruktmarkedet i verden. Det er en kvalm praksis.
Jeg er overbevist om at Rolex hadde vært tilgjengelig i butikk hvis TAG/sertifikat hadde blitt holdt tilbake i 3 år.

#Frustrert klokkeentusiast
 
Hei,

Jeg var nylig i Japan og fikk oppleve et ekstremt velfungerende og profesjonelt «bruktmarked».
Jeg sier «brukt» i form av at alle ur som finner plass i utstilling i Japan har nær mint condition. Dette gjelder også eldre modeller.
Eneste klokkene jeg så med en hvis form for slitasje var eksempelvis Tudor Submariner fra tidlig 90` og liknende.
(Flere eksempler naturligvis).

Vi som har Rolex eller andre liknende ur som krever ventelister for spesielt utvalgte hadde en flott tid med å prøve alle ur som måtte appellere til egen smak.
For her er temaet for innlegget.
Tilgangen på klokker var ekstrem. Jeg besøkte de største byene, og alle hadde samme utvalg. Prismessig var de tett på markedspris Når det gjaldt Daytona o.l.
Og som sagt. Tilgangen var EKSTREM. Enkelte butikker hadde opp til 30 Daytonaer med hvit skive. Brukt som nye.
Rolex boutiquene i Japan hadde selvfølgelig ingen klokker tilgjengelig. I Tokyo måtte du bestille venteplass FØR ankomst til Japan for i det hele tatt og få betjening!!!

Patek Phillipe Nautilus m.fl. Var det mange av. På selv de minste forhandlerne var det modeller i millionklassen på bruktmarkedet.
Og jeg gjentar. Tilgangen på de klokkene alle ville ha var EKSTREM.
Hvordan kan de største forhandlerne/merkene se på at markedet tømmes for å selges «second hand» i Japan og Hong Kong?
Som privatkunde mister man all respekt for dette.
Klokkene «Bjerke ikke har» er i overflod på bruktmarkedet i verden. Det er en kvalm praksis.
Jeg er overbevist om at Rolex hadde vært tilgjengelig i butikk hvis TAG/sertifikat hadde blitt holdt tilbake i 3 år.

#Frustrert klokkeentusiast
men på den annen side: japan er et ekstremt forgjeldet land. ekstremt.
 
  • Liker
Reaksjoner: Smokeless
Jeg forstår frustrasjonen og jeg deler din entusiasme for utvalget i Japan. Men det ville jo vært snodig dersom lille Norge skulle hatt noe i nærheten av samme klokkeutvalg på annenhåndsmarkedet som Japan, med sine 120 millioner innbyggere + mange millioner besøkende hvert år.

Japan har jo også - i motsetning til Norge - et særdeles sterkt og profesjonelt bruktmarked, noe mange benytter seg av og utvalget blir deretter.

Mens man i Norge får hodepine av å skulle handle klokker på Finn.no/Klokkeriet er det jo en helt annen og ekstremt mye bedre (og fornuftig) kultur på dette feltet i Japan. Det er rett og slett ikke like mange raringer der selv om volumet av selgere (og kjøpere) er mange ganger så stort som i Norge.

I Japan har det i lang tid vært vanlig å bytte inn/kjøpe/selge klokker i bruktbutikkene, mens profesjonaliteten i bruktmarkedet i Norge ikke utviklet seg i samme takt som da alt for mange nordmenn «fant Jesus» gjennom klokker omtrent samtidig for noen år tilbake.

Melk og brød-klokkene derimot finnes det jo mange av i Norge da man daglig kan kjøpe seg en Rolex Submariner eller Datejust på finn.no (hvis man er tilhenger av å betale langt over markedspris).
 
Poenget var heller det at det er overflod av klokker på 2nd hand men Ikke i butikk. Tilgangen er der for flippere men ikke mannen i gata.
jeg forstår det - men den akkumulerte tilgangen reflekterer gjeldsnivået. men fortvil ikke; vi entrer panikksyklus allerede kommende vår, så da blir det brått god tilgang😅
 
Jeg tror at det er nå ganske tydelig.
Rolex selger et stort eventyr til å finne en snekkers kopp.
1000009981.jpg

Gå gjennom butikken og lev eventyret...
-Få følelsen av en lang og strabasiøs reise som ender i en stor oppnåelse.
-Få følelsen av å bli utvalgt og velsignet.
-Få følelsen av å få noe sjeldent og eksklusivt.
-Du kjøper ikke en gjenstand, du blir gitt et symbol som gir deg status i samfunnet.

Gå gjennom markedet og opplev ingen spening, ingen spesiell oppnåelse.

Det er i virkelighet ingen mangel på klokkene.
Spørs om hva man er etter og for noen, reisen er like viktig som funnet.

Problemet er at det hele er subjektivt.
Det er egentlig ikke tilknyttet til noe annet enn et personlig ønske om å bli en jæger som fant, drept bjørnen og kom tilbake til samfunnet sitt med pelsen på ryggen og klør i smykke rundt nakken sin.
Og Rolex selger deg følelsen.
 
  • Liker
Reaksjoner: Edward