Det finnes enkelte urmerker som - hovedsakelig av estetiske grunner - overhodet ikke klarer å trigge godfølelsen i meg. Der så å si samtlige Rolex-ur (eller JLC, Breguet, Panerai, VC, etc etc) får det til å bruse i blodet mitt, får andre urmerker meg til å kjenne brekningstendenser.
Her følger noen eksempler på urprodusenter som jeg har utviklet et merkelig dårlig forhold til:
Victorinox - stort sett alt for mye dill på urskivene, som her:
Baliha'i - kanskje tidenes styggeste logo, og generelt kvalmende fargevalg
Marathon - har til gode å se en pen Marathon-klokke
Ellers kan Corum, Lum-Tec, Alpha og Bell & Ross nevnes.
Kan legge til at jeg ikke har noe særlig førstehåndserfaring med noen av disse, så dette går kun på estetikk og ikke kvalitet på urverk, f.eks.
Avslutningsvis stiller jeg meg lagelig til for hogg, og nevner at svært få Omega-ur, av uvisse grunner, noensinne har appellert videre til meg, dog foretrekker jeg naturligvis Omega fremfor de andre som er nevnt i dette innlegget.
Noen andre der ute som har utviklet irrasjonelle hat til enkelte urmerker?
Her følger noen eksempler på urprodusenter som jeg har utviklet et merkelig dårlig forhold til:
Victorinox - stort sett alt for mye dill på urskivene, som her:

Baliha'i - kanskje tidenes styggeste logo, og generelt kvalmende fargevalg

Marathon - har til gode å se en pen Marathon-klokke
Ellers kan Corum, Lum-Tec, Alpha og Bell & Ross nevnes.
Kan legge til at jeg ikke har noe særlig førstehåndserfaring med noen av disse, så dette går kun på estetikk og ikke kvalitet på urverk, f.eks.
Avslutningsvis stiller jeg meg lagelig til for hogg, og nevner at svært få Omega-ur, av uvisse grunner, noensinne har appellert videre til meg, dog foretrekker jeg naturligvis Omega fremfor de andre som er nevnt i dette innlegget.
Noen andre der ute som har utviklet irrasjonelle hat til enkelte urmerker?