Urmaker Askeland

[Loevhagen]

Det er nå åtte år siden, og kalender viser sommeren 2017.

Får en melding fra selger hos Askeland om jeg er interessert i en 116610LV? Selvsagt er jeg interessert. Møter opp dagen etterpå, og har en særdeles hyggelig samtale med selger og urmaker på vakt og man får lenken til "Hulken" justert til eget håndledd. Fornøyd og med klokken på håndleddet går man derfra, med en 116610LV på egen arm og med 10% avslag. Den gang betydde det 72K. Madammen kjøper en second hand Daytona 116520 solgt av Askeland i 2016.
---
Årene går.
---
2023 ankommer og man får et kick, og kjøper åtte klokker på ca. et halvår, hvorav syv av dem fra den butikken som omtales her. Er man nå da «verdig» til å kjøpe en Rolex? Nei. Har i flere år vært innom for å «bestille» en DateJust. Man blir møtt med samme svada som ellers; «må bare komme innom regulært å spørre». Er jeg ferdig med Rolex? Nei. Er jeg ferdig med korrupte distribusjonsnettverk? Ja. Er jeg ferdig med Askeland? Svaret er trolig det samme som det forutgående spørsmålet.

 

[Raniets]

Høres ut som en kunde en bør ta vare på…

 

[Loevhagen]

Gjelder ikke Askeland spesielt, men forhandlere generelt.

Hvordan en kjøpsopplevelse - i Norge - av en ny Rolex foretoner seg - i hovedsteg i dag:

1) Man stikker innom en autorisert forhandler, og slår av en hyggelig klokkeprat på en vilkårlig dag - uten å ha noen baktanker og kun ha en vennlig og kjekk klokkedrøs
2) Man får prøvd en del av modellene i eget areal i butikken
3) Man gjentar punkt 1 og 2 flere ganger gjennom noen uker
4) Etterhvert, så kommer man trolig til punktet der man spør om ulike modeller man er interessert i, fordi man har bygget opp en kjøpslyst på en eller flere modeller etter disse hyggelige besøkene og klokkedrøsene
5) Nå har man nådd et brytningspunkt
---
6) Man kan nå a) enten kjøpe en ny Rolex der og da, b) be om en spesiell modell man liker eller c) be om å stå på den famøse ventelista på en modell som er ekstra etterspurt
---
Så er det en ting vi ikke har nevnt ennå - og det er hvordan man blir tatt i mot i butikken. I noen byer, holder forhandlerne en åpen tone, mens i andre, så er ting såpass stringente, at man føler seg litt utilpass fordi det er kunstige retningslinjer. Når enkelte forhandlere skal lede deg rundt i butikken og være med deg hver minste 30 cm, så er det fra forbrukers side ansett som kun stress - mens butikken trolig anser det som "service" og iht. hva Rolex har gitt dem som kundescript det siste året, etter at de åpnet ny butikk i henhold til nye retningslinjer og design fra nettopp Rolex ned til hver minste millimeter.
---
Det det hele koker ned til er så enkelt som dette: Føler man at kjøpsopplevelsen er organisk og naturlig i dag for en ny Rolex? Føler man GLEDE over å entre en butikk som forhandler Rolex?

Svaret på dette viktige spørsmålet er høyst sannsynlig NEI, fordi Rolex har pålagt forhandlerne såpass latterlige stringente krav til design, utforming og "kundeservice" i utsalgsområdene, at hele greia føles ut som bare stress. Selve gleden over det å kjøpe en ny Rolex er derfor forfalt, selv om Rolex selv - sammen med AD-ene - isolert sett trolig mener de har elevert "kjøpsopplevelsen". De har tatt skammelig feil

 

[Barney Ross]

Enig @Loevhagen .

Jeg trives godt hos Bjerke og har kun gode opplevelser der.

Lian var jeg innom en gang, og trivdes ikke spesielt bra. Jeg var eneste kunden i butikken og følte jeg fikk meget påtatt «service», og at de egentlig helst ville at jeg skulle takke for meg å gå.

Askeland er ræva. Både Kristiansand og Stavanger. Har kundeforhold hos de helt fra 94, men får fortsatt dårlig service. Får kjøpt noe og satt meg opp på lister også. Fikk til og med fortalt at de hadde to lister: en for «folk» og en VIP. Jeg ble fortalt at nå var jeg i VIP segmentet, men merker ingen forskjell. Elendig oppfølging. Jeg har bestilt flere klokker som bort i mot er lagervare, men som de kan glemme i flere år. Jeg har etter hvert gjort det til en sport å ikke purre på de, og se hva slags unnskyldninger de kommer opp med.
Bryr meg ikke om de lenger siden jeg stort sett får handlet det jeg ønsker hos Bjerke.

 

[Loevhagen]

La oss se, her er en reell dialog - med UTDRAG av dialogen og hovedlinjene for å illustrere modus operandi:

Jeg: Svinger innom og ber om en spesifikk klokke en gang før jul et gitt kalenderår
Askeland: Har den ikke på lager, men vi ringer deg
----
Askeland: Ringer. Vi har nå fått inn klokken, så du kan komme ned og hente den
Jeg: Flott. Svinger innom i ettermiddag
Askeland: Det var rett og slett misforståelser her på huset angående klokken jeg ringte deg om. Sorry. Den var kun til utstilling. Beklager.
Jeg: Takk for oppfølgingen og beskjeden
----
Jeg: Svinger innom butikken og spør de som er på jobb den dagen om de har sett denne eksakte klokken - enten fysisk i utstillingen eller til salgs
Askeland: Nei, vi har ikke fått denne klokken inn ennå
Jeg: Jøss, så da lyver selger altså. Nice...
---
Jeg (noen uker etterpå): Fikk dere inn denne klokken?
Askeland: Nix. Ser dårlig ut. Vi får den kanskje inn om et par uker. Vi kontakter deg
---
Det går 6 måneder uten dialog..!!!
---
Jeg: Nå må dere vel ha fått inn klokken, eller?
Askeland: Skal sjekke. Ringer deg i morgen...
---
Askeland: Ja, vi har nå din klokke her
---
Jeg: Så bra. Jeg svinger innom i ettermiddag
Askeland: Du er hjertelig velkommen når det passer deg i dag
---
Jeg: Møter fysisk i butikken, prøver klokken på armen - og kjøper klokken
Askeland: Takk for handelen
---
Så, da blir spørsmålet: Var dette en organisk og gledelig kjøpsopplevelse?
Definitivt svar: NEI.

 

[Loevhagen]

Historien over representerer 1 av 7 klokkekjøp over en periode på 6 måneder.

Konklusjonen er jo åpenbar: Jeg er en idiot som har funnet meg i dette.

Spørsmålet, som er langt mer interresant: Vil jeg fortsette å være en idiot? Nei.

Det eneste idiotiske, er jeg at jeg forteller dere dette.

 

[Raniets]

Jeg bestiller i nettbutikken, funker knall
Kjøper dog bare billige klokker