Jeg har en relativt stram, disiplinert klokkesamling, og har funnet ut hva som funker for meg og så videre. Men en ting har jeg tydeligvis ikke 100% lært meg ennå, og det er å sitte i ro og stole på magefølelsen.
Grand Seiko har etterhvert blitt fabrikanten jeg liker best: den japanske tilnærmingen til kvalitet og estetikk tiltaler meg veldig. De har dessverre krøpet en del opp i pris sammen med resten av bransjen. Men! 37mm quartz innstegsklokkene deres er fremdeles—enn så lenge—en liten oase av enorm valuta for pengene. Og veiledende pris har (ut fra hva jeg kan se i gamle artikler) nesten ikke beveget seg i det siste tiåret. Det er forfriskende.
Finish på modellene er på høyde med betydelig dyrere klokker—de gruser iallefall alt jeg har opplevd både i nærheten av, og langt forbi, 20k-prislappen. Og 9F-urverkene er fascinerende: den enorme (temperaturregulerte) nøyaktigheten, det lynraske datoskiftet, at sekundviser er plassert dead on på hvert eneste slag. Jeg vet at mange av dere synes quartz er omtrent like pirrende som et dørhåndtak, og kan bare si: synd for dere!
Mer om denne modell-linja fra eminente Jack Forster, fra en svunnen tid da Hodinkee var stas å lese hver uke:
www.hodinkee.com
Så ja. Undertegnede har veldig sansen for SBGX-linja. Faktisk så mye at jeg har vært innom dem før. Flere ganger til og med—fra 2017 og utover. Jeg kjenner etterhvert disse modellene inn og ut, og har snakket lyrisk om dem på TS flere ganger før. Jeg har vært inn og ut av modell-linja like ofte som en del av dere selger og angrekjøper Speedmastere... nesten iallfall
Denne har jeg eid: sbgx265
Denne har jeg eid: sbgx259
Og denne har jeg også eid… sbgx261
Ventnålitt. Den observante leser ser at den siste der er samme modell som jeg unboxer i dag.
Jo, det er her vinglingen min kommer inn. Jeg både kjøpte og solgte SBGX261 i fjor. Så begynte jeg gradvis å angre. Veldig.
Av de 9F-klokkene jeg har prøvd er nettopp denne svarte modellen i SBGX-serien muligens “kjedeligst” men samtidig den jeg liker best av alle sammen.
Adrian Barker beskriver appellen til klokka fint:
I tillegg er dette en GS-klokke med en lenke som faktisk sitter skikkelig, skikkelig bra på håndleddet mitt. Jeg har prøvd et knippe sport-modeller med både hi-beat og spring drive på håndleddet og ja ok, mange av dem har uansett priset seg ut av min liga nå; men bærekomforten er også en issue på de fleste av dem. Jeg har tynne håndledd og mange av modellene deres har enten for stor kasse—eller så føles lenka for stram eller slakk (GS har ennå ikke funnet ut av mikrojustering på lenkene sine...)
Så hvorfor beholdt jeg den ikke forrige gang? Tja. Jeg satt på litt flere klokker enn jeg ønsket på et tidspunkt, og da jeg strammet inn så røk denne ut sammen med flere andre. I etterkant så jeg at denne nok ikke skulle blitt med i dragsuget…
Så jeg kryper tilbake, nok en gang! SBGX: I can’t quit you.
Denne indre reiseboksen fikk man ikke med siden sist jeg kjøpte en av disse klokkene.
Ahh!
Grand Seiko har etterhvert blitt fabrikanten jeg liker best: den japanske tilnærmingen til kvalitet og estetikk tiltaler meg veldig. De har dessverre krøpet en del opp i pris sammen med resten av bransjen. Men! 37mm quartz innstegsklokkene deres er fremdeles—enn så lenge—en liten oase av enorm valuta for pengene. Og veiledende pris har (ut fra hva jeg kan se i gamle artikler) nesten ikke beveget seg i det siste tiåret. Det er forfriskende.
Finish på modellene er på høyde med betydelig dyrere klokker—de gruser iallefall alt jeg har opplevd både i nærheten av, og langt forbi, 20k-prislappen. Og 9F-urverkene er fascinerende: den enorme (temperaturregulerte) nøyaktigheten, det lynraske datoskiftet, at sekundviser er plassert dead on på hvert eneste slag. Jeg vet at mange av dere synes quartz er omtrent like pirrende som et dørhåndtak, og kan bare si: synd for dere!
Mer om denne modell-linja fra eminente Jack Forster, fra en svunnen tid da Hodinkee var stas å lese hver uke:
The Value Proposition: Sexy Robot: The Grand Seiko Quartz SBGX061 With Caliber 9F
Could this be the quartz watch to get mechanical die-hards onboard? I think so.
www.hodinkee.com
Så ja. Undertegnede har veldig sansen for SBGX-linja. Faktisk så mye at jeg har vært innom dem før. Flere ganger til og med—fra 2017 og utover. Jeg kjenner etterhvert disse modellene inn og ut, og har snakket lyrisk om dem på TS flere ganger før. Jeg har vært inn og ut av modell-linja like ofte som en del av dere selger og angrekjøper Speedmastere... nesten iallfall
Denne har jeg eid: sbgx265
Denne har jeg eid: sbgx259
Og denne har jeg også eid… sbgx261
Ventnålitt. Den observante leser ser at den siste der er samme modell som jeg unboxer i dag.
Jo, det er her vinglingen min kommer inn. Jeg både kjøpte og solgte SBGX261 i fjor. Så begynte jeg gradvis å angre. Veldig.
Av de 9F-klokkene jeg har prøvd er nettopp denne svarte modellen i SBGX-serien muligens “kjedeligst” men samtidig den jeg liker best av alle sammen.
Adrian Barker beskriver appellen til klokka fint:
I tillegg er dette en GS-klokke med en lenke som faktisk sitter skikkelig, skikkelig bra på håndleddet mitt. Jeg har prøvd et knippe sport-modeller med både hi-beat og spring drive på håndleddet og ja ok, mange av dem har uansett priset seg ut av min liga nå; men bærekomforten er også en issue på de fleste av dem. Jeg har tynne håndledd og mange av modellene deres har enten for stor kasse—eller så føles lenka for stram eller slakk (GS har ennå ikke funnet ut av mikrojustering på lenkene sine...)
Så hvorfor beholdt jeg den ikke forrige gang? Tja. Jeg satt på litt flere klokker enn jeg ønsket på et tidspunkt, og da jeg strammet inn så røk denne ut sammen med flere andre. I etterkant så jeg at denne nok ikke skulle blitt med i dragsuget…
Så jeg kryper tilbake, nok en gang! SBGX: I can’t quit you.
Denne indre reiseboksen fikk man ikke med siden sist jeg kjøpte en av disse klokkene.
Ahh!
Redigert:
