Gjennom en del år har jeg interessert meg for Ulysse Nardin – denne urfabrikken som gjennom sitt arbeid med utvikling og produksjon av skipskronometre ble en av de ledende i verden på dette området. Ulysse Nardin ble tildelt over 4300 førstepremier og 18 gullmedaljer ved internasjonale utstillinger og kronometerkonkurranser. Skipskronometre fra Ulysse Nardin ble benyttet over hele verden.
Nå for tiden er det satellittnavigasjon som gjelder og behovet for kronometre og sekstanter er praktisk talt lik null, slik at skipskronometre – fra Ulysse Nardin og andre fabrikanter – i dag er samleobjekter som går for til dels svimlende priser.
I tillegg til skipskronometre laget Ulysse Nardin også klokker – både armbåndsur og lommeklokker – for vanlige folk. Nåja, forresten – prisen på disse klokkene fikk nok de fleste ”vanlige folk” til å gå i vide ringer utenom.
Etter at behovet for skipskronometre opphørte og ”Quartzrevolusjonen” var gjennomført, var Ulysse Nardin på fallittens rand. Det sies at en tid var antall ansatte nede i to (2).
Det var vel omtrent dette som var situasjonen i 1982 da Rolf W. Schnyder – en sveitsisk forretningsmann med 40 års erfaring fra forskjellige deler av urindustrien – sammen med en gruppe investorer kjøpte firmaet.
Schnyder hadde visjoner om å lage superkompliserte armbåndsur og ganske snart etter overtagelsen av firmaet fikk han kontakt med Dr. Ludwig Oechslin som satte hans ideer ut i livet. Mange har sikker hørt om klokker som Freak, Sonata, Astrolabium Galileo Galilei, Tellurium Johannas Kepler og Planetarium Copernicus. De tre siste utgjør samlingen Trilogy of Time. Han konstruerte også en klokke som bærer hans eget navn – nemlig Perpetual Ludwig.
Prisnivået på Ulysse Nardin klokker får nok de fleste til å slå baklengs kollbøtte. De billigste ligger i området 40.000,- 50.000,- kroner, mens de dyreste kan koste både en og flere millioner.
Min lommebok er utenfor rekkevidde av dette, men jeg har da en Ulysse Nardin allikevel. Det er et helt anonymt dressur i 18 ct. gull. Jeg kjøpte den for en fornuftig pris for noen år siden, renset og overhalt. Den er pent behandlet og passer tiden bra. Bortsett fra en smule patina på tallskiven fremstår den som langt bortimot ny.
Jeg henvendte meg til Ulysse Nardin SA i Sveits med spørsmål om de på grunnlag av nummere på urverk og kasse kunne fastslå når den var produsert. Etter et par, tre dager fikk jeg en hyggelig e-mail fra Sylvia Trummer hos Ulysse Nardin som opplyste at klokken var produsert 16. juli 1956 som en av 200 eksemplarer produsert mellom 1950 og 1960.
Vennligst nyt bildene nedenfor selv om de ikke er de aller beste.
Nå for tiden er det satellittnavigasjon som gjelder og behovet for kronometre og sekstanter er praktisk talt lik null, slik at skipskronometre – fra Ulysse Nardin og andre fabrikanter – i dag er samleobjekter som går for til dels svimlende priser.
I tillegg til skipskronometre laget Ulysse Nardin også klokker – både armbåndsur og lommeklokker – for vanlige folk. Nåja, forresten – prisen på disse klokkene fikk nok de fleste ”vanlige folk” til å gå i vide ringer utenom.
Etter at behovet for skipskronometre opphørte og ”Quartzrevolusjonen” var gjennomført, var Ulysse Nardin på fallittens rand. Det sies at en tid var antall ansatte nede i to (2).
Det var vel omtrent dette som var situasjonen i 1982 da Rolf W. Schnyder – en sveitsisk forretningsmann med 40 års erfaring fra forskjellige deler av urindustrien – sammen med en gruppe investorer kjøpte firmaet.
Schnyder hadde visjoner om å lage superkompliserte armbåndsur og ganske snart etter overtagelsen av firmaet fikk han kontakt med Dr. Ludwig Oechslin som satte hans ideer ut i livet. Mange har sikker hørt om klokker som Freak, Sonata, Astrolabium Galileo Galilei, Tellurium Johannas Kepler og Planetarium Copernicus. De tre siste utgjør samlingen Trilogy of Time. Han konstruerte også en klokke som bærer hans eget navn – nemlig Perpetual Ludwig.
Prisnivået på Ulysse Nardin klokker får nok de fleste til å slå baklengs kollbøtte. De billigste ligger i området 40.000,- 50.000,- kroner, mens de dyreste kan koste både en og flere millioner.
Min lommebok er utenfor rekkevidde av dette, men jeg har da en Ulysse Nardin allikevel. Det er et helt anonymt dressur i 18 ct. gull. Jeg kjøpte den for en fornuftig pris for noen år siden, renset og overhalt. Den er pent behandlet og passer tiden bra. Bortsett fra en smule patina på tallskiven fremstår den som langt bortimot ny.
Jeg henvendte meg til Ulysse Nardin SA i Sveits med spørsmål om de på grunnlag av nummere på urverk og kasse kunne fastslå når den var produsert. Etter et par, tre dager fikk jeg en hyggelig e-mail fra Sylvia Trummer hos Ulysse Nardin som opplyste at klokken var produsert 16. juli 1956 som en av 200 eksemplarer produsert mellom 1950 og 1960.
Vennligst nyt bildene nedenfor selv om de ikke er de aller beste.
