Den voldsomme klokkehypen som ridd verden det siste tiåret har gitt oss entusiaster mye å glede oss over. Jeg elsker at merker som Longines, Certina og Tissot har fått litt mer kjøtt på bena. Innen sine prissegmenter. Longines sågar startet bykset oppover prestisjestigen(så langt SWATCH tillater dem vel og merke), med den prisøkningen det har medført. I andre enden ser man flere av de store med påslag nær det komiske, helt fritatt fra beveggrunner som inflasjon eller råvarepriser. Rettelse, ikke nær det komiske, det er over kanten. Noen ytterst, ytterst få har kommet unna med det, resten går for 50% på salg. Hvor er de som bestemmer dette, når mange av dem i tillegg vil kutte AD og kun selge selv?
Det har vært og er fortsatt masse bra som skjer på det innovative, utvikling av urverksteknologi osv. Både hos de store, og hos de små. Og midt oppi alt dette syntes jeg at Tudor har stått seg, og fortsatt står seg bra.
Jeg tenker at det er et helt fair poeng det som nevnes oppi tråden her av
@Edward ; nemlig å bruke Tudor som sammenligning mot andre merker. De leverer et bra produkt for pengene og syntes ikke deres prisstigning siste 15 årene er å hyle av heller.
Hva service/refurbishing/osv angår: for meg er klokker bruksgjenstander, de må fungere. Om Tudor sin tilnærming gjør produktet litt rimeligere uten å forringe kvalitet så null stress for meg. Jeg levert alskens fancy ur på service og til dags dato aldri fått det komplett identisk tilbake.
Beklager eventuelt laaange setninger og eksperimentell tegnsetting. Måtte operere det jævla kneet igjen så full i Tramadol. Gøy nå men ikke imorgen tidlig. Elsker dere alle og Tudor.