Det er endelig tid for å unboxe den tredje og siste klokken. Til tross for at den er sistemann inn ble den kjøpt først. Allerede i juli ble bestillingen sendt og første avdrag betalt.
Historien starter imidlertid en god stund tidligere. Før jul i fjor bestilte jeg en ammostrap til U1'en. Reimen var kjempeflott, lagt av en svensk militærveske fra 40-tallet. Imidlertid funket den ikke så godt sammen med U1'en. Klokken var for tung, og kombinasjonen var rett og slett ubehagelig. Jeg brukte derfor reimen sammen med en Steinhart Ocean One en stund, men følte at det var litt "perler for svin" siden reimen kostet nesten det samme som klokken.
Jeg bestemte meg derfor å kjøpe en klokke som ville passe perfekt til reimen, og plutselig fant jeg den rette klokken. Den var ikke produsert ennå, så jeg bestilte kune basert på en "datategning". I går kom endelig klokken, nesten tre måneder etter at jeg bestilte den.
Merket er ikke blant de største, men det finnes en del her på Sonen. Ikke minst har det kommet en del flere her de siste dagene.
Velkjent rør...
Omtrent samtidig som jeg unboxet Seikoen unboxet Tagliano en (nesten) lik klokke som dette.
Omtrent samtidig som jeg unboxet Rolexen unboxet Lyngutt en som var enda mer lik denne.
Jeg tenkte først WTF og f#*n i he£^€{€. Med kun 50 stk. produsert totalt - hva er oddsen for at tre av dem ender her på Sonen? Etter en stund la irritasjonen seg litt. Jeg forstår godt at både Tagliano og Lyngutt også ville ha en så kul klokke, og jeg regner med at de blir bitte litt irritert når de ser at her kommer det enda en 42mm Helson SD.
Jeg synes ammostrapen funker bra med den brune skiven og regner med at det vil se enda bedre ut når bronsen begynner å få litt (mis)farge.
Jeg elsker destro-kroner, så når jeg fikk muligheten bestilte jeg med det.
Det var alle tre. Frykter det blir lenge til neste unboxingen nå.