Har nettopp sjekket ut mesteparten av kolleksjonen til Patek under utstillingen til Bjerke og begynner å føle en enorm sterk dragning mot Calatrava. Har hele tiden tenkt at 5711 var veien å gå, men føler veldig på at Patek er Calatrava og at Audemars er "Nautilus". Hadde lenge drømmer om en 5227 men følte ikke skiven på denne gjorde seg helt når jeg fikk prøvd den på. Nå er jeg fullstendig solgt på 5296 etter å faktisk fått prøvd i stedet for å titte på bilder. Da 5296 med blå visere og den litt mer "busy" skiven.
Uansett, det jeg vil fram til. Jeg kan realisere å kjøpe en 5296 om jeg selger det meste i samlingen og vil da bli en "1 watch man" med en klokke noen kanskje føler bare er en dressklokke. Jeg føler dog dette er en klokke som fungerer til det meste fordi den er såpass klassisk som den er. Når farfar gikk med en slik type klokke til alt, hvorfor kan ikke jeg gjøre det?
Det jeg vil fram til er at jeg på mange måter starter helt på nytt. 5296 vil aldri bli min siste klokke, men det vil bli en helt ny begynnelse og det vil være ganske lenge til jeg eventuelt kan spe på med noe nytt.
Hva tenker dere? Er dette temporær galskap eller en genistrek?
Uansett, det jeg vil fram til. Jeg kan realisere å kjøpe en 5296 om jeg selger det meste i samlingen og vil da bli en "1 watch man" med en klokke noen kanskje føler bare er en dressklokke. Jeg føler dog dette er en klokke som fungerer til det meste fordi den er såpass klassisk som den er. Når farfar gikk med en slik type klokke til alt, hvorfor kan ikke jeg gjøre det?
Det jeg vil fram til er at jeg på mange måter starter helt på nytt. 5296 vil aldri bli min siste klokke, men det vil bli en helt ny begynnelse og det vil være ganske lenge til jeg eventuelt kan spe på med noe nytt.
Hva tenker dere? Er dette temporær galskap eller en genistrek?
