Også har dere vel alltid valgt dere ut den dama som så ut som hun kunne føde friske barn, hadde solid beinbygning, positiv helsehistorikk, highscore på IQ-testen, og så ut til å kunne tåle en støyt...
For de av oss som er interessert i sosiale mekanismer er det dette som er interessant. Ikke hvorvidt Rolex er overpriset. I luksusmarkeder er det umulig å snakke om overprising. Høy pris er noe av poenget. Vanskelig å snakke om overprising når noe selger som varmt hvetebrød.
Men denne godfølelsen, hvor kommer den fra? Her spiller nok markedsføring over mange tiår inn, sammen med design og opplevd kvalitet selvsagt.
Så kan hver og en av oss ha teorier om hvilke mekanismer det er som gjør at noen faller knallhardt for Rolex, mens andre faller like hardt for Omega, JLC eller PP. Eller er kjærligheten til Rolex i særklasse sterkest, og i så fall hvorfor?
Leonard Cohen har sagt mye klokt. Han sa en gang at man skal ikke analysere kjærligheten. Kos dere med Rolex og nyt godfølelsen.