The downfall of the 904L Stainless Steel "status"

[Brocot]

Det finnes metaller som tåler kokende konsentrert salpetersyre vilkårlig lenge, og som samtidig ikke inneholder nikkel. Gull er et av dem. Hvis man i tillegg vil ha det lettere og hardere, finnes det også, og det har vært tilgjengelig siden før kvartskrisen. Klokkebransjen er ikke noen pådriver når det gjelder kassematerialer; det er masse å ta tak i for avantgardistiske urmakere. Lettere enn titan, med omtrent samme materialegenskaper? Scandium. Tåler mer varme og kjemisk påvirkning enn 904L? En rekke tigjengelige legeringer basert på nikkel, kobolt og/eller zirkonium. Noen av dem er nikkelfrie, så der har vi allergikerne dekket også.

Når det gjelder ny materialteknologi i urmakeri handler det mest om innmaten: Nye silisiumbaserte materialer for balansefjær og løpehjul f. eks.

Safir (korund) er bortimot uslåelig for urglass. Man kunne evt. lage det med diamantbelegg - er det noen som har gjort det?

Hva man skal med det er, slik jeg ser det, et irrelevant spøsmål. Hva skal vi egentlig med mekaniske ur?

 

[Hammerfjord]

Det finnes metaller som tåler kokende konsentrert salpetersyre vilkårlig lenge, og som samtidig ikke inneholder nikkel. Gull er et av dem. Hvis man i tillegg vil ha det lettere og hardere, finnes det også, og det har vært tilgjengelig siden før kvartskrisen. Klokkebransjen er ikke noen pådriver når det gjelder kassematerialer; det er masse å ta tak i for avantgardistiske urmakere. Lettere enn titan, med omtrent samme materialegenskaper? Scandium. Tåler mer varme og kjemisk påvirkning enn 904L? En rekke tigjengelige legeringer basert på nikkel, kobolt og/eller zirkonium. Noen av dem er nikkelfrie, så der har vi allergikerne dekket også.

Når det gjelder ny materialteknologi i urmakeri handler det mest om innmaten: Nye silisiumbaserte materialer for balansefjær og løpehjul f. eks.

Safir (korund) er bortimot uslåelig for urglass. Man kunne evt. lage det med diamantbelegg - er det noen som har gjort det?

Hva man skal med det er, slik jeg ser det, et irrelevant spøsmål. Hva skal vi egentlig med mekaniske ur?

Spørsmålet er først og fremst pris versus kvalitet. Ikke alle som har råd til 50% eller mer oppgang i pris fordi metallet er *super-dupper*
Da markedet blir tett og begrenset.
Helt enig i at det fins det og dette som er hardere: Men stål er relativt billig og hvis man bruker noen metal som koster for eks 12 ganger mer på innkjøp...
Og som sagt: Mye dyrere verktøyer som knekker oftere på disse veldig hardt alloy etc... Det koster mye mer på maskinering.

Safir er Corodum
Det tåler bra riper men er elendig på slag motstand eller rett og slett fall på flisgulve...
For meg, den perfect "tool watch" had en tykk pleksiglass som kan poleres etter ønske men som skal aldri sprenge.

 

[Hammerfjord]

Dette er kanskje i ferd med å bli en toolwatch tråd. Helt topp det. Og du kom med første poenget; STØRRELSE.

En virkelig Toolwatch kan ikke være for stor. Shame on et ikke navngitt uavhengig manufaktur som økte størrelsen på Polaren sin....

Og skal du først legge ut bilder så vet du hva jeg vil se

Nei du...42mm er ikke stor... For meg er det veldig god "tool watch" størrelse.

 

[Brocot]

Spørsmålet er først og fremst pris versus kvalitet. Ikke alle som har råd til 50% eller mer oppgang i pris fordi metallet er *super-dupper*
Da markedet blir tett og begrenset.
Helt enig i at det fins det og dette som er hardere: Men stål er relativt billig og hvis man bruker noen metal som koster for eks 12 ganger mer på innkjøp...
Og som sagt: Mye dyrere verktøyer som knekker oftere på disse veldig hardt alloy etc... Det koster mye mer på maskinering.

Safir er Corodum
Det tåler bra riper men er elendig på slag motstand eller rett og slett fall på flisgulve...
For meg, den perfect "tool watch" had en tykk pleksiglass som kan poleres etter ønske men som skal aldri sprenge.

Ja, dyrt blir det, det er klart, men markedet for mekaniske ur er uansett begrenset. Når jeg skriver dette har jeg på meg en Omega Aqua Terra. For mye mindre enn det den kostet kunne jeg fått en klokke som er like robust og minst en størrelsesorden mer presis. Dette betyr at det ikke bare er funksjon som betyr noe for meg.

Det finnes sikkert noen som er villige til å betale ekstra for en klokke i scandium, Hastelloy, litiumlegert aluminium, karbonfiberarmert polyeter-eter-keton, etc., bare fordi de synes det er kuuuuuult ...

Litt flisespikkeri: Det vi kaller "safir" i klokkesammenheng er syntetisk korund; en bestemt krystallstruktur av aluminiumoksid. Naturlige safirer har samme struktur og nesten samme sammensetning; de er blålige pga. små mengder forurensning.

Ellers har du et poeng mht. plexiglasset

 

[Hammerfjord]

Ja, dyrt blir det, det er klart, men markedet for mekaniske ur er uansett begrenset. Når jeg skriver dette har jeg på meg en Omega Aqua Terra. For mye mindre enn det den kostet kunne jeg fått en klokke som er like robust og minst en størrelsesorden mer presis. Dette betyr at det ikke bare er funksjon som betyr noe for meg.

Det finnes sikkert noen som er villige til å betale ekstra for en klokke i scandium, Hastelloy, litiumlegert aluminium, karbonfiberarmert polyeter-eter-keton, etc., bare fordi de synes det er kuuuuuult ...

Litt flisespikkeri: Det vi kaller "safir" i klokkesammenheng er syntetisk korund; en bestemt krystallstruktur av aluminiumoksid. Naturlige safirer har samme struktur og nesten samme sammensetning; de er blålige pga. små mengder forurensning.

Ellers har du et poeng mht. plexiglasset

Safir, rubin er corodum...Blir rød pga chromium oxide og blå pga titanium/iron oxide etc...
For klokker blir den "thermal grown" eller gjennom en evolusjon av den gammel "Verneuil process".
Jeg kan snakke om det i timervis. Det er en av mine "hobby" som klokkene

Jajaja, korund... Har aldri vært bort i det norske navn før. Beklager @Brocot.

 

[HadronCollider]

Kunne tenke meg et ur med kasse i gallium

 

[Sandvik]

904l

Dumpet innom denne tråden akkurat nå. Som materialspesiialist må jeg få kommentere at
hvis den nye ståltypen har PREN på over 50 (som grafen viser) med N på 0,3 % snakker vi
ikke om noe rustfritt stål. Dermed fremstår påstanden om en den nye ståltypen som useriøs.

 

[Hammerfjord]

Dumpet innom denne tråden akkurat nå. Som materialspesiialist må jeg få kommentere at
hvis den nye ståltypen har PREN på over 50 (som grafen viser) med N på 0,3 % snakker vi
ikke om noe rustfritt stål. Dermed fremstår påstanden om en den nye ståltypen som useriøs.

Hvem har sagt at det var en Stainless Steel, Acier inox eller rustfri stål som er kallenavner for den 316?
Den er kalt "H2O stål" til nå.
Sinn bruker "U-Boat stål"...
Useriøs? Fordi de bruker stål PREN måling? Forklar deg.