Vi fikk anbefalt Science Museum av andre småbarnsforeldre, og tok derfor turen innom da vi var på høstferietur til London.
Vi går opp i 2. etg, og der har de jaggu en klokkeutstilling. En av de første klokkene jeg ser er denne:
George Daniels Space Traveller’s watch! Jeg får lettere sjokk, og begynner å bable i vei til kone og tre unger om klokkens verdi (priceless), at den er håndlaget og måler stjernetid osv. De er ikke helt på nett, men kona skjønner tegninga, og sier at bare gå og titt i vei du, jeg tar ungene. Ansvar for tre forholdsvis små i store, travle rom kan jo få det til å gå kaldt nedover ryggen på selv de mest garvede foreldre uten blekksprutarmer, så det at hun tilbyr seg dette uten videre gjør at jeg nok en gang får bekreftet at jeg gjorde et godt konevalg.
Over til klokken. Skiven er virkelig helt utrolig lekker! Guilloché-arbeidet er helt nydelig, med flere ulike mønstre. Man kan bare ane arbeidet som ligger bak. Layouten på skiven er symmetrisk, men månefasen «brekker» det opp litt/skaper litt variasjon.
Klokken måler både «vanlig» tid (på 12 timers skiven) og stjernetid (sidereal time) på 24 timers skiven. Stjernetid er 23 timer, 56 minutt og 4,09 sekunder. Gangverket som måler stjernetid er konstruert med en nøyaktighet på 0,4 sek/år.
Klokken måler begge tidene på en gang (jf. under om urverket). Daniels spøkte (som det står på bildet) med at når du drar på pakkereise til Mars, så trenger du et ur som dette.
Klokken viser hvilken dag det er i måneden (full kalender) under vanlig tid. På stjernetid-skiven finner man display for månefase, og i tillegg vises det hvor gammel månen er nederst på ringen.
Øverst på klokke vises tidsjevningen («equation of time»); forskjellen mellom ekte soltid og gjennomsnittlig soltid. Fiffig.
Og forresten, som om det over ikke var nok; klokken har også kronograf-funksjon. Som virker på gjennomsnittlig soltid, sier du? Neida! Daniels laget et system som gjør at du kan velge om kronografen skal virke enten med gjennomsnittlig soltid, eller med ekte soltid. Hendig å kunne time hendelser på jorda og i rommet.
Man får en visst inntrykk av urverket her. Jeg skal absolutt ikke påberope meg kunnskap om dette men sitert fra SJX sin utmerkede artikkel om klokken: «Daniels independent double-wheel escapement features twin escape wheels with a detent in-between, each powered by its own barrel and gear train».
Etter å ha kommet over sjokket, gikk jeg rundt og tittet på litt flere ting. Bl.a et nydelig lommeur av Daniels:
Millenium, av Daniels, med Omega-kaliber i bånn.
Anniversary watch, som bærer Daniels navn, men som er laget i samarbeid med hans protesjé Roger Smith.
Godeste Rogeren hadde også noen klokker på utstilling. Ekstremt flotte alle sammen.
Bildene yter ikke klokkene rettferdighet overhodet (beklager å måtte bruke invisitor-språket på Finn, men i dette tilfellet stemmer det virkelig). Dette (både Daniels og Smith) er de flotteste klokkene jeg noen gang har sett, by a long margin, noe som har avstedkommet tanker om en kriminell løpebane for å få nok kronasjer til å kjøpe seg ett ur eller to av slikt kaliber. Får nok holde meg til den smale sti. Akk.
Uansett, er du i London, ta deg gjerne en tur innom Science Museum (det er gratis inngang, men man kan donere noen pund hvis man vil. Det gjorde jeg).
Vi går opp i 2. etg, og der har de jaggu en klokkeutstilling. En av de første klokkene jeg ser er denne:
George Daniels Space Traveller’s watch! Jeg får lettere sjokk, og begynner å bable i vei til kone og tre unger om klokkens verdi (priceless), at den er håndlaget og måler stjernetid osv. De er ikke helt på nett, men kona skjønner tegninga, og sier at bare gå og titt i vei du, jeg tar ungene. Ansvar for tre forholdsvis små i store, travle rom kan jo få det til å gå kaldt nedover ryggen på selv de mest garvede foreldre uten blekksprutarmer, så det at hun tilbyr seg dette uten videre gjør at jeg nok en gang får bekreftet at jeg gjorde et godt konevalg.
Over til klokken. Skiven er virkelig helt utrolig lekker! Guilloché-arbeidet er helt nydelig, med flere ulike mønstre. Man kan bare ane arbeidet som ligger bak. Layouten på skiven er symmetrisk, men månefasen «brekker» det opp litt/skaper litt variasjon.
Klokken måler både «vanlig» tid (på 12 timers skiven) og stjernetid (sidereal time) på 24 timers skiven. Stjernetid er 23 timer, 56 minutt og 4,09 sekunder. Gangverket som måler stjernetid er konstruert med en nøyaktighet på 0,4 sek/år.
Klokken måler begge tidene på en gang (jf. under om urverket). Daniels spøkte (som det står på bildet) med at når du drar på pakkereise til Mars, så trenger du et ur som dette.
Klokken viser hvilken dag det er i måneden (full kalender) under vanlig tid. På stjernetid-skiven finner man display for månefase, og i tillegg vises det hvor gammel månen er nederst på ringen.
Øverst på klokke vises tidsjevningen («equation of time»); forskjellen mellom ekte soltid og gjennomsnittlig soltid. Fiffig.
Og forresten, som om det over ikke var nok; klokken har også kronograf-funksjon. Som virker på gjennomsnittlig soltid, sier du? Neida! Daniels laget et system som gjør at du kan velge om kronografen skal virke enten med gjennomsnittlig soltid, eller med ekte soltid. Hendig å kunne time hendelser på jorda og i rommet.
Man får en visst inntrykk av urverket her. Jeg skal absolutt ikke påberope meg kunnskap om dette men sitert fra SJX sin utmerkede artikkel om klokken: «Daniels independent double-wheel escapement features twin escape wheels with a detent in-between, each powered by its own barrel and gear train».
Etter å ha kommet over sjokket, gikk jeg rundt og tittet på litt flere ting. Bl.a et nydelig lommeur av Daniels:
Millenium, av Daniels, med Omega-kaliber i bånn.
Anniversary watch, som bærer Daniels navn, men som er laget i samarbeid med hans protesjé Roger Smith.
Godeste Rogeren hadde også noen klokker på utstilling. Ekstremt flotte alle sammen.
Bildene yter ikke klokkene rettferdighet overhodet (beklager å måtte bruke invisitor-språket på Finn, men i dette tilfellet stemmer det virkelig). Dette (både Daniels og Smith) er de flotteste klokkene jeg noen gang har sett, by a long margin, noe som har avstedkommet tanker om en kriminell løpebane for å få nok kronasjer til å kjøpe seg ett ur eller to av slikt kaliber. Får nok holde meg til den smale sti. Akk.
Uansett, er du i London, ta deg gjerne en tur innom Science Museum (det er gratis inngang, men man kan donere noen pund hvis man vil. Det gjorde jeg).
